Fremmedartsvurdering av Arthurdendyus triangulatus (Dendy, 1896)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Arthurdendyus triangulatus (New Zealandsk flatorm) er en landlevende flatorm med opprinnelse på New Zealand som har etablerte bestander i Storbritannia, Irland, Færøyene og Island. Arten er vurdert som dørstokkart for Norge og ikke påvist i Norge. Den er sterkt avhengig av fuktige mikrohabitater og synes å være tilpasset kjølige og fuktige klima. Potensielle leveområder i Norge er derfor først og fremst knyttet til milde og nedbørsrike kystområder i Sør- og Vest-Norge. Arten har lav egen spredningsevne og naturlig spredning skjer langsomt. Spredning over større avstander er i hovedsak knyttet til transport av jord, potteplanter og annet hagemateriale. Flatormen er en spesialisert predator på meitemark og kan redusere bestander av disse der den etablerer tette forekomster. Arten kan også utgjøre en risiko for truede meitemarkarter dersom den etablerer seg i områder hvor slike forekommer. Til tross for et potensial for negativ påvirkning på stedegne meitemarkbestander vurderes den samlede effekten til lav risiko, hovedsakelig fordi artens invasjonspotensial er begrenset.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha et lavt invasjonspotensial. Dette er et resultat av at klimaet i størsteparten av Norge er ugunstig for etablering, samt at antall introduksjoner til naturen er antatt å være svært begrenset, også sett framover i tid. Som andre landlevende flatormer har arten dessuten dårlig egensprednngsevne med langsom kryping over korte avstander. Spredningen, både lokalt og over lengre avstander, er derfor i stor grad avhengig av menneskelig transport av jord, potteplanter, hageavfall og annet materiale som kan inneholde individer eller kokonger.

Arten er i tillegg sterkt avhengig av fuktige mikrohabitater og tåler dårlig uttørking. Tørre og eksponerte arealer fungerer derfor som spredningsbarrierer. Veier, tettbebygde områder, dyrket mark med lite dekke og andre miljøer med høy risiko for uttørking kan begrense naturlig spredning mellom egnede habitater. Selv om arten har etablert bestander i deler av Storbritannia og Irland, er spredningen i landskapet generelt langsom og knyttet til områder med vedvarende høy luft- og jordfuktighet.

Arten er tilpasset kjølige og fuktige klima og synes å ha begrenset toleranse for høye temperaturer. Laboratorieforsøk viste betydelig redusert overlevelse ved 20°C sammenlignet med lavere temperaturer (Blackshaw & Stewart 1992). Til tross for lang etableringstid i Storbritannia er arten hovedsakelig utbredt i kjøligere og mer fuktige deler av landet, mens den er langt mindre vanlig i sørlige områder. Dette kan tyde på at klimatiske forhold begrenser artens etablering og spredning.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på invasjonsaksen.

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mindre enn 10 år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som laveste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er over 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til −112 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Sterkt endret skogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arthurdendyus triangulatus er en spesialisert predator på meitemark og er kjent for å kunne redusere tetthet og biomasse av meitemark i områder der den etablerer tette bestander. Feltstudier fra Irland har vist reduserte bestander av meitemark i områder med forekomst av arten (Murchie & Gordon 2013). Arten foretrekker små og mellomstore meitemark, men kan utnytte flere ulike arter som bytte (Blackshaw & Stewart 1992; Boag & Yeates 2001).

Meitemark er viktige organismer i jordøkosystemer gjennom sin betydning for jordstruktur, næringsomsetning og vanninfiltrasjon. Selv om Arthurdendyus triangulatus kan påvirke bestander av vanlige meitemarkarter, gir dette begrenset utslag i risikovurderingen fordi vanlige arter ikke regnes som nøkkelarter etter gjeldende metodikk. Derimot vurderes arten å kunne påvirke truede meitemarkarter negativt dersom den etablerer seg i områder hvor slike forekommer.

Populasjoner av to meitemarkarter vurdert som sterkt truet (EN) i Norge, Satchellius mammalis og Lumbricus herculeus, kan potensielt bli påvirket av Arthurdendyus triangulatus. Etablering av flatormen i lokaliteter der disse artene forekommer kan føre til redusert bestandsstørrelse og økt risiko for lokal tilbakegang. Artens økologiske effekt vurderes derfor først og fremst å være knyttet til mulig negativ påvirkning på truede meitemarkarter snarere enn til effekter på vanlige arter.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arthurdendyus triangulatus lever i hovedsak av meitemark. A. triangulatus kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark i områder der arten kan etablere seg. 

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har moderat negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Sterkt endret skogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Trua arter eller nøkkelarter?: ja Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Åker Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: moderat Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Vurderingsgrunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Arthurdendyus triangulatus lever i hovedsak av meitemark. A. triangulatus kan potensielt påvirke populasjoner av de sterkt truede meitemarkartene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis, som begge er knyttet til sterkt endret mark i områder der arten kan etablere seg. 

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten antas å være sensitiv for frost og ved mildere vintre vil arten kunne ha høyere overlevelse. På den andre siden er arten også sensitiv for høye sommertemperaturer, noe som er en mulig konsekvens av klimaendringer. Den totale effekten av klimaendringer på artens overlevelse er derfor usikker.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge og det antas at den ikke fins her.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Østfold
  • Oslo og Akershus
  • Hedmark
  • Oppland
  • Buskerud
  • Vestfold
  • Telemark
  • Aust-Agder
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Anslagene er basert på at Arthurdendyus triangulatus i Europa har etablert bestander i kjølige og fuktige kystklima på De britiske øyer, Færøyene og Island. Dersom arten introduseres til Norge gjennom handel med jord eller planter, vurderes kystområder i Rogaland og Agder som de mest sannsynlige etableringsområdene på grunn av relativt milde vintre, høy luftfuktighet og langvarig tilgang på egnede mikrohabitater. Arten har lav egen spredningsevne, og videre spredning mellom lokaliteter antas i hovedsak å være avhengig av menneskelig transport. Arten er ikke kjent fra de viktigste eksportlandene for prydplanter til Norge, og introduksjonsveien vurderes derfor som svært begrenset. Selv om utilsiktet introduksjon ikke kan utelukkes, anses sannsynligheten for ytterligere introduksjoner i løpet av vurderingsperioden som svært lav.

Anslagene er forbundet med betydelig usikkerhet. Kunnskapen om artens temperaturtoleranse og krav til mikroklima er begrenset. Tilgjengelige studier tyder på at arten er tilpasset kjølige og fuktige forhold, og laboratorieforsøk har vist redusert overlevelse ved høyere temperaturer. Samtidig er artens utbredelse i Storbritannia i hovedsak konsentrert til kjøligere og mer fuktige regioner, mens den er mindre utbredt i sørlige deler av landet. Dette kan indikere at arten har snevrere klimatiske toleranser enn det som framkommer ved sammenligning av klimasoner alene. Det er derfor usikkert i hvilken grad kystområdene i Sør-Norge faktisk vil være egnet for langvarig etablering.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Sterkt endret skogsmark Bilde av naturtypen Sterkt endret skogsmark
    Fastmarkssystemer

    Sterkt endret skogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Bilde av naturtypen Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Flatormen Arthurdendyus triangulatus kan spres til innendørsareal, fortrinnsvis i jord som følger med potteplanter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arthurdendyus triangulatus ble trolig introdusert til Færøyene via import av planter eller jord (kobling til poteter eller arboretplanter (root plants)) fra Skottland, og har spredt seg videre gjennom passiv transport som jordflytting mellom hager/landbruk. På grunn av mange spredningsveier har den raskt etablert seg og finnes nå på alle de største øyene, i høyder opp til 400 m.o.h. (Christensen og Mather 1998). Mulig spredning til Nordvest-Europa, inkl. Skandinavia ble foreslått allerede i 1995 av en predikativ studie av Boag et al. 1995, dog er det fremdeles ingen funn i fastlands-Europa, inkl. Norge og Danmark. 

Koblingen til jord og planteimport indikerer at arten ikke har særlig stor egenspredning.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har antas å ha meget begrenset egenspredning og videre spredning i natur vil i hovedsak skje ved flytting av jord og plantemateriale.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Arthurdendyus triangulatus (New Zealandsk flatorm) er en landlevende flatorm som har naturlig utbredelse på New Zealand (Boag mfl. 1995; Boag & Yeates 2001). Arten blir vanligvis 5–17 cm lang og er mørk brun til svart på oversiden med en lysere rand langs kroppssidene og en lys bukside (Cannon mfl. 1999). Arten formerer seg seksuelt og er hermafrodittisk (tvekjønnet). Eggene utvikles i kokonger som legges i jord, under steiner eller annet materiale som holder på fuktighet (Blackshaw & Stewart 1992).

Arthurdendyus triangulatus lever på bakken og i det øvre jordlaget, hvor den hovedsakelig ernærer seg av meitemark (Blackshaw & Stewart 1992; Boag & Yeates 2001). Arten er nattaktiv og oppholder seg om dagen under steiner, ved, planteavfall, potter og annet materiale som gir beskyttelse mot uttørking (Cannon mfl. 1999). Flatormen forekommer særlig i fuktige habitater som beitemark, hager, planteskoler og andre menneskepåvirkede miljøer, men kan også finnes i naturlige habitater med høy jordfuktighet (Cannon mfl. 1999; Murchie & Gordon 2013).

Arten er introdusert til flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Irland, Færøyene og Island, sannsynligvis gjennom handel med jord og prydplanter (Boag mfl. 1995; Cannon mfl. 1999). I deler av Storbritannia og Irland har arten etablert tette bestander og kan redusere tettheten av meitemark betydelig (Murchie & Gordon 2013). Siden meitemark spiller en viktig rolle for jordstruktur, næringsomsetning og vanninfiltrasjon, kan slike effekter også påvirke jordøkosystemenes funksjon (Boag 2000; Murchie & Gordon 2013). Arthurdendyus triangulatus er tilpasset kjølige og fuktige klima og synes å være begrenset av både uttørking og høye temperaturer (Blackshaw & Stewart 1992; Boag mfl. 1995). Internasjonal plantehandel og videre spredning innen Europa kan bidra til nye introduksjoner av arten (Cannon mfl. 1999; Boag & Neilson 2014).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Waart, S. A. de, Vanhove, M. P. M., Justine, J.-L., & Kmentová, N. (2025). Going Dutch: European distribution of non-native land flatworm species belonging to Geoplaninae and Bipaliinae with focus on the Netherlands. NeoBiota, 99, 285–321. https://doi.org/10.3897/neobiota.99.145703
  • Baird, J., McDowell, S. D. R., Fairweather, I., & Murchie, A. K. (2005). Reproductive structures of Arthurdendyus triangulatus (Dendy): Seasonality and the effect of starvation. Pedobiologia, 49(5), 435–442 https://doi.org/10.1016/j.pedobi.2005.05.003
  • Blackshaw, R. P. (1997). The planarian Artioposthia triangulata (Dendy) feeding on earthworms in soil columns. Soil Biology and Biochemistry, 29(3–4), 299–302. https://doi.org/10.1016/S0038-0717(96)00093-4
  • Blackshaw, R. P. (1990). Studies on Artioposthia triangulate (Dendy) (Tricladida: Terricola), a predator of earthworms. Annals of Applied Biology, 116 (2), 237–244. https://doi.org/10.1111/j.1744-7348.1990.tb06596.x
  • Boag, B., Evans, K. A., Neilson, R., Yeates, G. W., Johns, P. M., Mather, J. G., ... & Jones, H. D. (1995). The potential spread of terrestrial planarians Artioposthia triangulata and Australoplana sanguinea var. alba to continental Europe. Annals of Applied Biology, 127(2), 385-390.
  • Bloch, D. (1991). A note on the occurrence of land planarians in the Faroe Islands. Fróðskaparrit-Faroese Scientific Journal, 63-68.
  • Christensen, O. M., & Mather, J. G. (1998). The ‘New Zealand flatworm’, Artioposthia triangulata, in Europe: The Faroese situation. Pedobiologia, 42 (5–6), 532–540. https://doi.org/10.1016/S0031-4056(24)00476-1

Siden siteres som

Tangvik MP, Hamnes IS og Mo TA (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Arthurdendyus triangulatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/7372


Til artssiden