Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Krepsdyret Proasellus meridianus er en selvstendig reproduserende art som er funnet i nedre deler av Glomma i Sørøst-Norge. Artens naturlige utbredelsesområde dekker Nord- og Vest-Europa minus Danmark og Sverige, men den har spredt seg bl.a. i Tyskland i nyere tid og nu sist i Norge. Det er en ferskvannsart. Den sprer seg ved menneskelig hjelp og ved egenspredning. Arten er vurdert til lav risiko, grensende mot høy da den sannsynligvis vil spre seg videre i norsk natur men sansynligvis ha forholdsvis liten negativ økologisk effekt der den spres til sammenlignet med noen av de andre små fremmede krepsdyrarter som man regner med kan spre seg til Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Proasellus meridianus er vurdert til å ha moderat invasjonspotansial med usikkerhet mot begrensa og stort, delvis fordi den har spredt seg bl.a. i Tyskland i nyere tid og ble registrert i Norge relativt nylig (2015 og 2018), men bare i nedre deer av Glomma. Artens nåværende utbredelse dekker Nord- og Vest-Europa minus Danmark og Sverige. Det kan ikke utelukkes at arten allerede finnes i flere vassdrag som drenerer til Oslofjorden, det er sansynlig at den vil spre seg videre i Norge.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (20 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 109 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Proasellus meridianus er vurdert til å ha lav til middels økologisk effekt. Noen undersøkelser synes å indikere at arten bare har en svak innvirkning på naturlig forekommende arter (Wittfoth  og Zettler  2013). Dette var bakgrunnen for at en tysk studie konkluderte med at P. meridianus snarere hører hjemme på Grålisten enn på Svartlisten (Panov m.fl. 2009). Men kunnskapsgrunnlaget er tynt (Kemp m.fl. 2020), så på generelt grunnlag kan man ikke utelukke at arten kan ha en hvis negativ økologisk effekt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: gråsugge
Asellus (Asellus) aquaticus
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Noen undersøkelser synes å indikerer at Proasellus meridianus bare har en svak innvirkning på naturlig forekommende arter (Wittfoth  og Zettler  2013), men kunnskapsgrunnlaget er tynt (Kemp m.fl. 2020), så på generelt grunnlag kan man ikke utelukke at arten kan ha en hvis negativ økologisk effekt.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Kolonisert areal av naturtype og Påvirket areal (%) i en truet/sjelden naturtype er forbunnet med stor usikkerhet

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjø-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Innsjøbunn som består av grovt organisk materiale Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny innsjøbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Ny elvebunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert for første gang.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Proasellus meridianus ble registrert første gang i Norge i 2015 i nedre deler av Glomma og ble registrert igjen i 2018 (Kemp m.fl. 2020), Dermed kan man regne med at arten er etablert i Norge. ifølge artskart er det ikke gjort ytterligere funn av arten i Norge. Arten er først og fremst en ferskvannsart, og har lavere salinitetstoleranse enn sine nærmeste slektninger Asellus aquaticus og Proasellus coxalis (Boets m.fl. 2011).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2015 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 12 km2
Lavt anslag 12 km2 12 km2
Beste anslag 20 km2 200 km2
Høyt anslag 40 km2 600 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Proasellus meridianus er funnet på tre steder i nedre deler av Glomma antakelig spredt dertil ved transport med ballastvann (Kemp m.fl. 2020). P. meridianus sitt naturlige hovedutbredelsesområde er sør og vest for Norge. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil kunne fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men det antas at arten vil kunne spre seg ytterligere i Norge. Potentiell utbredelse om 50 år vil være i ferskvann (elver og innsjøer) næringsrike vann i deler av Sør Norge opp til Trøndelag og Nordland.

Referanser

  • Kemp JL, Ballot, A, Nilssen JP, Spikkeland I and Eriksen TE. 2020. Distribution, identification and range expan-sion of the common Asellidae in Northern Europe, featuring the first record of Proasellus meridianus in the Nordic countries. Fauna norvegica40: 93–108. https://www.ntnu.no/ojs/index.php/fauna_norvegica/article/view/3353/3490
  • Thienemann A. 1950. Verbreitungsgeschichte der Süßwassertierwelt Europas. In Thienemann A. (ed): Die Binnengewässer 18. 809 p (Schweizerbart) Stuttgart
  • Galil BS, Nehring S, Panov V. 2007. 5 Waterways as invasion highways – impact of climate change and globalization. In: Nentwing W. (ed). Biological invasions. Ecological studies 193. Berlin: Springer – Verlag pp. 64–74.
  • Gregory, S. (2009) Woodlice and Waterlice (Isopoda: Oniscidea & Asellota) in Britain and Ireland. Field Studies Council/Centre for Ecology & Hydrology.
  • Boets P, Lock K, PLM Goethals PLM. 2011. Shifts in the gammarid (Amphipoda) fauna of brackish polder waters in Flanders (Belgium). Journal of Crustacean Biology 31(2): 270–277. 10.1651/10 -3357.1
  • Wittfoth AKJ, Zettler ML. 2013. The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4(1): 43–50. 10.3391/mbi.2013.4.1.06
  • Panov, V.E., B. Alexandrov, K. Arbaciauskas, R. Binimelis, G.H. Copp, M. Grabowski, F. Lucy, R. SEW Leuven, S. Nehring, M. Paunovic, V. Semenchenko, and M.O. Son. 2009. Assessing the Risks of Aquatic Species Invasions via European Inland Waterways: From Concepts to Environmental Indicators. Integrated Environmental Assessment and Management 5(1):110-126.

Siden siteres som

Jensen TC, Kjærstad G og Velle G (2026). Limniske invertebrater: Foreløpig vurdering av Proasellus meridianus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/7386