Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Berghøne Alectoris chukar hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa i blant annet Hellas, Bulgaria, Tyrkia samt Midt-Østen og videre østover til Kina. Arten foretrekker halvtørre, steinete områder med kortvokst vegetasjon. Berghøne er en dørstokkart som er påvist ca. 15 ganger i Norge. Den er observert regelmessig i norsk natur de seneste årene, og disse individene har enten blitt sluppet ut (tilsiktet) og/eller har rømt fra fangenskap. Det er ikke lenger lov å sette ut berghøne i Norge slik at antall fugler som observeres i Norge er forventet å være på et lavt nivå. Berghøne er av den grunn vurdert til å ha lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Berghøna er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til både begrensa og stort potensial. Berghøna er standfugl, og klimaet er trolig ugunstig for etablering i Norge. Berghøna har ikke greid å etablere seg i Nord-Europa (Keller mfl. 2020). Det er gjort noen få sporadiske funn i Norge og våre naboland.  Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Det er ikke lenger lov å sette ut berghøne i Norge slik at antall fugler som observeres i Norge er forventet å være på et lavt nivå. Derfor anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018).

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 3 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 112 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår.

Øvrige kriterier

Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Hybridisering og introgresjon med rødhøne og steinhøne er kjent (McCarthy 2006; Barilani mfl. 2007; Tejedor mfl. 2007), men disse artene forekommer ikke i Norge. Arten kan ødelegge avlinger, og potensielt spre fremmede plantearter. I tillegg kan arten overføre sykdommer til fugler og pattedyr (Downs & Hart 2020).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1988
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Berghøne er ikke funnet reproduserende i norsk natur. Det er gjort 15 funn i Norge på Østlandet og nord til Bergen. Arten er observert årlig siden 2019. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Berghøne Alectoris chukar observeres tilnærmet årlig i Norge, men dette gjelder stort sett enkeltindivider. Det ble gjort 5 observasjoner av 1-2 individer i perioden 1988-1996 (Bentz & Clarke 1990; Gustad 1995; Jensen & Mjøs 1998; Høyland mfl. 2000). Ett individ ble observert i 2017, og 1-4 individer årlig i perioden 2019-2022 (Artsobservasjoner.no). Alle observasjoner er gjort i Sør- og Sørøst-Norge. Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 16 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 4 Forekomstareal etter 10 år: 28 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten har ikke hekket i norsk natur, og er trolig ikke i stand til å opprettholde en livskraftig bestand uten stadig påfyll av individer fra fangenskap. Arten har hekket i Storbritannia og Nederland, men er nå utdødd her etter at utsetting ble forbudt (Keller mfl. 2020). Slik situasjonen er nå anses det som lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge (Stokke & Gjershaug 2018).

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Zootierliste 2025). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående
  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Berghøna er observert regelmessig i norsk natur de seneste årene, og disse individene har enten blitt sluppet ut (tilsiktet) og/eller har rømt fra fangenskap. Omfanget av introduksjon til norsk natur er ukjent, men observasjoner gjøres gjerne av enkeltindivider. I perioden 2019-2025 er det gjort 1-4 funn per år (Artsobservasjoner.no). Tilsiktet utsetting og rømning fra fangenskap anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur.  I Sverige ser det ut til at berghøna blir observert oftere enn før, trolig på grunn av økt frekvens av utsettinger (Wirdheim & Corell 2016, SLU 2025b). Arten er etter introduksjoner registrert noen ganger i Danmark (dofbasen.dk), og én gang i Finland (2011, tiira.fi), men spredningspotensialet er begrenset.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående
  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående
  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom
  • Tilsiktet utsetting: til jakt


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Det er ikke gjort noen hekkefunn i norsk natur, og det er sannsynlig at arten er avhengig av stadig påfyll av individer for videre spredning i norsk natur. Man kan imidlertid ikke utelukke at arten også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil trolig avhenge av antallet som settes ut gjennom tilsiktet utsetting.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående
  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Kun i fremtiden
  • Tilsiktet utsetting: til jakt


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: 2-10
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Berghøne Alectoris chukar hører naturlig hjemme i Sørøst-Europa i blant annet Hellas, Bulgaria, Tyrkia samt Midt-Østen og videre østover til Kina. Bestanden i Europa er flere steder i tilbakegang (Keller mfl. 2020).  Arten har hekket i Storbritannia og Nederland, men er nå utdødd her etter at utsetting ble forbudt (Keller mfl. 2020). Arten har vært introdusert som jaktobjekt i mange områder, og har etablert livskraftig hekkebestand iblant annet Nord-Amerika og New Zealand (Christensen 2020). Berghøna foretrekker halvtørre, steinete områder med kortvokst vegetasjon (Christensen 2020).

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Alectoris chukar, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 13. desember) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1075
  • Bentz, P.-G. & Clarke, A.W. (1990). Sjeldne fugler i Norge i 1988. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 13: 131-143.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • McCarthy EM. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Christensen, G. C. (2020). Chukar (Alectoris chukar), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole and F. B. Gill, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.chukar.01
  • Tejedor, M. T., Monteagudo, L. V., Mautner, S., Hadjisterkotis, E. & Arruga, M. V. (2007). Introgression of Alectoris chukar genes into a Spanish wild Alectoris rufa population. Journal of Heredity 98: 179-182.
  • Barilani, M., Bernard-Laurent, A., Mucci, N., Tabarroni, C., Kark, S., Garrido, J. A. P., & Randi, E. (2007). Hybridisation with introduced chukars (Alectoris chukar) threatens the gene pool integrity of native rock (A. graeca) and red-legged (A. rufa) partridge populations. Biological conservation 137: 57-69.
  • Wirdheim, A. & Corell, M. (Red.). 2016. Fågelrapport 2015. Fågelåret 2015. Vår Fågelvärld, Supplement nr. 56, 43-169.
  • Gustad, J. R. (1995). Sjeldne fugler i Norge i 1993 og 1994. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 18: 259-302.
  • Jensen, T. & Mjøs, A. T. (1998). Sjeldne fugler i Norge i 1995. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1995. Vår Fuglefauna suppl. nr. 2: 4-25
  • Høyland, B. O., Heggland, H. & Mjøs, A. T. (2000). Sjeldne fugler i Norge i 1996. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1996. Vår Fuglefauna suppl. nr. 3: 4-24.
  • SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-09-25]

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av berghøne Alectoris chukar for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/77