Fremmedartsvurdering av rødhøne Alectoris rufa (Linnaeus, 1758)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Rødhøne Alectoris rufa har naturlige forekomst i det sørlige Europa. Arten er knyttet til varme, tørre, åpne lavlandsområder.  Den ble satt ut som jaktobjekt i Storbritannia på 1700-tallet, og har en stor, forvillet bestand i Storbritannia. Arten er en dørstokkart med få funn i Norge. Arten er populær innen fugleoppdrett for jaktformål i Europa, og er introdusert i store antall. I Sverige og Danmark er det gjort en del funn, og noen få hekkefunn. Klimaet er trolig ugunstig for etablering av en større fast bestand. Det fire funn i Norge siden år 2000. Det er ikke lenger lov å sette ut rødhøne i Norge slik at antall fugler som observeres i Norge er forventet å være på et lavt nivå. Arten er vurdert til å ha ingen kjent risiko, med usikkerhet til lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Rødhøna er vurdert å ha lite invasjonspotensial i Norge, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er kun observert 4 individer i Norge etter år 2000, sist i 2009. Den har etablert en stor bestand i Storbritannia på grunn av stadige utsettinger (Keller mfl. 2020). Mer enn 5 millioner rødhøner settes ut årlig i Storbritannina (Keller m. fl. 2020). I Skandinavia og også i land i Sentral-Europa ser er det vurdert at arten har vanskelig for å etablere seg (Keller et al. 2020, ebird.org), og det er derfor invasjonspotensialet i norsk natur vurdert å være begrenset.Arten har hekket  i Norge i 1990. Slik situasjonen er det vurdert at det er lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men dette kan ikke helt utelukkes.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha ingen kjent økologisk effekt i Norge. I Sverige er det vurdert at interspesifikk konkurranse med rapphøne kan forekomme når det gjelder mat og/eller plass. Det kan også være en risiko for introgresjon med rapphøns, ettersom andre Alectoris-arter har vist seg å kunne hybridisere med rapphøns, med fruktbart avkom, i Sør-Europa (SLU 2025, Fontaneto et al. 2022).

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge.     

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1990

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge. Siste kjente funn i Norge i følge Artskart/Artsobservasjoner er fra Trøndelag i 2009 (Artsobservasjoner.no).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 0 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Rødhøne er kun observert 4 ganger i Sør-Norge etter år 2000, men med potensielle endringer i klimaet kan det tenkes at arten kan opptre flere steder i Sør-Norge.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til jakt
    kolonisert
  • Oppdyrket varig eng Bilde av naturtypen Oppdyrket varig eng
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket varig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Tilsiktet utsetting til jakt
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen fugleoppdrett i Europa, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (Zootierliste 2025). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Rødhøne forekommer kun sporadisk i norsk natur. De individene som observeres antas å stamme fra tilsiktet utsetting (i forbindelse med trening av fuglehunder) eller rømning fra fangenskap. Det totale omfanget av introduksjoner er ukjent, men observasjonene gjelder som regel enkeltindivider. Den siste dokumenterte observasjonen i Norge er fra 2009, da arten ble registrert i Lundleiret fuglefredningsområde i Steinkjer (Artsobservasjoner.no). 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Tilsiktet utsetting: til jakt


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er ikke observert i norsk natur siden 2009. Det er sannsynlig at arten er avhengig av stadig påfyll av individer for videre spredning i norsk natur. Det er ikke lenger lov å sette ut rødhøne i Norge slik at antall fugler som observeres i Norge er forventet å være på et lavt nivå. Man kan imidlertid ikke utelukke at arten også kan spre seg gjennom egenspredning, men dette vil trolig avhenge av antallet som settes ut gjennom tilsiktet utsetting.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Tilsiktet utsetting: til jakt


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Tilsiktet utsetting: øvrig tilsiktet utsetting


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 1
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Rødhøne Alectoris rufa er en hønsefugl som har naturlige forekomst i det sørlige Europa på den iberiske halvøy, på Balearene, Korsika, Frankrike og Italia. Den ble satt ut som jaktobjekt i Storbritannia på 1700-tallet, og har en stor, forvillet bestand i Storbritannia (Keller m.fl. 2020). Bestanden der er nå i størrelsesorden 82 000 par (Holling 2017). Rødhøne hekker lokalt i Skåne. Det er gjort sporadiske funn i store deler av landet, selv om konsentrasjonen er høyest i den sørlige halvdelen av Sverige (SLU Artdatabanken 2025). I Sverige og Danmark er det gjort en del funn, og noen få hekkefunn, men klimaet er trolig ugunstig for etablering av en større fast bestand. Arten er knyttet til varme, tørre, åpne lavlandsområder (McGowan m.fl. 2020).     

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 2 år.

Referanser

  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Rødhøne (Alectoris rufa)fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Red-legged Partridge (Alectoris rufa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.relpar1.01
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
  • Fontaneto, D., Viola, P., Pizzirani, C., Chiesa, S., Rossetti, A., Amici, A. & Lucentini, L. (2022). Mismatches between Morphology and DNA in Italian Partridges May Not Be Explained Only by Recent Artificial Release of Farm-Reared Birds. Animals (Basel) 12(5), 541. https://doi.org/10.3390/ani12050541
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-09-25]

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av rødhøne Alectoris rufa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/89


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning