Fremmedartsvurdering av rødhøne Alectoris rufa (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for fugler
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Rødhøne Alectoris rufa har naturlige forekomst i det sørlige Europa. Arten er knyttet til varme, tørre, åpne lavlandsområder. Den ble satt ut som jaktobjekt i Storbritannia på 1700-tallet, og har en stor, forvillet bestand i Storbritannia. Arten er en dørstokkart med få funn i Norge. Arten er populær innen fugleoppdrett for jaktformål i Europa, og er introdusert i store antall. I Sverige og Danmark er det gjort en del funn, og noen få hekkefunn. Klimaet er trolig ugunstig for etablering av en større fast bestand. Det fire funn i Norge siden år 2000. Det er ikke lenger lov å sette ut rødhøne i Norge slik at antall fugler som observeres i Norge er forventet å være på et lavt nivå. Arten er vurdert til å ha ingen kjent risiko, med usikkerhet til lav risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Rødhøna er vurdert å ha lite invasjonspotensial i Norge, med usikkerhet til begrensa potensial. Det er kun observert 4 individer i Norge etter år 2000, sist i 2009. Den har etablert en stor bestand i Storbritannia på grunn av stadige utsettinger (Keller mfl. 2020). Mer enn 5 millioner rødhøner settes ut årlig i Storbritannina (Keller m. fl. 2020). I Skandinavia og også i land i Sentral-Europa ser er det vurdert at arten har vanskelig for å etablere seg (Keller et al. 2020, ebird.org), og det er derfor invasjonspotensialet i norsk natur vurdert å være begrenset.Arten har hekket i Norge i 1990. Slik situasjonen er det vurdert at det er lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge, men dette kan ikke helt utelukkes.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest laveste skår. Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Oppdyrket varig eng | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert å ha ingen kjent økologisk effekt i Norge. I Sverige er det vurdert at interspesifikk konkurranse med rapphøne kan forekomme når det gjelder mat og/eller plass. Det kan også være en risiko for introgresjon med rapphøns, ettersom andre Alectoris-arter har vist seg å kunne hybridisere med rapphøns, med fruktbart avkom, i Sør-Europa (SLU 2025, Fontaneto et al. 2022).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0) Gjeldende etableringsklasse
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge. Siste kjente funn i Norge i følge Artskart/Artsobservasjoner er fra Trøndelag i 2009 (Artsobservasjoner.no).
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 0 | 0 km2 |
| Beste | 1 | 0 | 4 km2 |
| Høyt | 2 | 0 | 8 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Rødhøne er kun observert 4 ganger i Sør-Norge etter år 2000, men med potensielle endringer i klimaet kan det tenkes at arten kan opptre flere steder i Sør-Norge.
Referanser
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Rødhøne (Alectoris rufa)fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017.
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
- McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Red-legged Partridge (Alectoris rufa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.relpar1.01
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. 2020. European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions,
- Fontaneto, D., Viola, P., Pizzirani, C., Chiesa, S., Rossetti, A., Amici, A. & Lucentini, L. (2022). Mismatches between Morphology and DNA in Italian Partridges May Not Be Explained Only by Recent Artificial Release of Farm-Reared Birds. Animals (Basel) 12(5), 541. https://doi.org/10.3390/ani12050541
- Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
- SLU Artdatabanken (2025b). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-09-25]
Siden siteres som
Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Foreløpig vurdering av rødhøne Alectoris rufa for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/89
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NKIngen kjent risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
NRIkke risikovurdert