Fremmedartsvurdering av stripegås Anser indicus (Latham, 1790)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er limnisk og terrestrisk

Utført av ekspertkomité for fugler

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Stripegås Anser indicus hekker i høyereliggende våtmarker (4000-5300 m.o.h.) i Sentral-Asia. Arten er innført til mange zoologiske hager og fugleparker i Europa. Stripegås etablerte hekkebestander i Europa på 1950-tallet og har hekkebestander i sju land i Europa. De fleste av disse hekkebestandene er små og ustabile. Etablering fra forvillede bestander er den mest aktuelle spredningsveien i Norge. Invasjonspotensialet er begrenset da arten kun har etablert små hekkebestander. Arten er ikke territoriell aggressiv som andre gåsearter. Problematikk rundt hybridsering er vurdert å være liten selv om hybridisering forekommer. Stripegåsa er vurdert til å ha lav risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial i Norge pr i dag da arten kun har etablert små forvillede hekkebestander i Europa.  Arten har i en periode økt forekomst i Belgia og Nederland), men etter tiltak har disse bestandene blitt redusert. Arten har tilsynelatende vanskeligheter med å etablere seg i andre land (f.eks. Storbritannia) (Keller m. fl. 2020) og i Sverige og Danmark. Det kan ikke utelukkes at arten kan etablere en hekkebestand i Norge i et 50 års perspektiv, men siden artens naturlige habitat er høyereliggende områder vil trolig ikke et varmere klima begunstige arten slik som for mange andre arter.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (176 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (176 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 9 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk innsjø-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til liten økologisk effekt. Arten er ikke territoriell aggressiv som andre gåsearter (Keller m.fl. 2020). Det er ingen kjente negative effekter på stedegne arter eller habitater i Europa, og påvirkning på økosystemer er vurdert til lav. Ved storskala etablering kan stripegåsa, som andre gjess, potensielt forårsake beiteskader på dyrket mark, eutrofiering m.m. Arten kan hybridisere med en rekke gåsearter, men introgresjon er kun kjent med grågås (McCarthy 2006), og problematikk rundt hybridsering er vurdert å være liten. I Norge er hybrider mellom stripegås x grågås og stripegås x snøgås registrert noen få ganger (validerte funn i Artsobservasjoner). Hybrider mellom kanadagås og stripegås ble registrert i Oslo-området fra 1988 (men disse funnene ligger ikke i Artsobservasjoner). I Sverige er også hybrider registrert med hvitkinngås og keisergår (Artportalen). 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

H. Overføring av genetisk materiale

Arten overfører genetisk materiale til til ikke-trua arter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: begrenset overføring til ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: storskala overføring til ikke-trua* arter, eller begrenset overføring til trua arter eller nøkkelarter
Skår: 4 Beskrivelse: storskala overføring til trua arter eller nøkkelarter

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.

Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: grågås
Anser anser 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: snøgås
Anser caerulescens 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kanadagås
Branta canadensis 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hvitkinngås
Branta leucopsis 		Kategori Rødlista 2021: LC° livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Omfang**: begrenset Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er trolig sårbar overfor kalde vinterforhold. Et mildere klima vil således trolig være fordelaktig for artens antall og utbredelse. Ved et varmere klima er det å forvente flere funn av arten i Norge. Siden artens naturlige habitat er høyereliggende områder vil trolig ikke et varmere klima begunstige arten slik som mange andre arter.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1955 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1955 (± > 5 år)
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Første funn i Norge var fugler som ble satt ut på 1950-tallet i Breiavatnet i Rogaland. 

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Stripegås Anser indicus blir årlig observert i Norge. Den kan påtreffes tilfeldig ved våtmark og jordbrukslandskap over hele Norge. På 1950-tallet og inn på 1970-tallet var det en liten hekkebestand i Rogaland. Første funn i Norge var en liten flokk som hadde tilhold i Breiavatnet i Stavanger fra 1950-årene. Disse var satt ut som parkfugler, og fuglene hekket og fikk fram unger hvert år. Det ble også gjort hekkefunn i Mosvatnet i Stavanger på samme tidspunkt (Bevanger 2005). Arten har også hekket uregelmessig i andre fylker (Oslo, Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal). Stripegås har hekket noen få ganger i Norge av fugler som trolig kommer fra den viltlevende bestanden i Europa (Grip, Møre og Romsdal, 2018, 2019 og 2025, Selvær, Nordland 2005 og Frøya, Trøndelag 1992). Arten observeres regelmessig over hele Norge. Arten er også registrert noen få ganger på Bjørnøya og Svalbard. I perioden 2001-2010 er det i gjennomsnitt registrert 96 individer årlig i Norge og i perioden 2011–2020 registrert 92 individer årlig (Winnem 2025). I perioden 2021-2024 har gjennomsnittlig registrert indvider gått betydelig ned, til 44 ind (Winnem 2025). Dette indikerer muligens en tilbakegang i de frittlevende hekkebestandene. Det blir observert noen få individer i Norge vinterstid, men de aller fleste observasjoner gjøres i perioden mai–september. Det er rimelig å anta at de fleste individene overvintrer lenger sør i Europa.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2021 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 44 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 132 km2 Fremtidig (om 50 år): 180 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 176 km2 Fremtidig (om 50 år): 200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 220 km2 Fremtidig (om 50 år): 220 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard Kjent Antatt i fremtiden
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Vurderingsperioden er satt til 2021-2025. Kjent forekomstareal er basert på antall individer registrert i gjennomsnitt i Norge i vurderingsperioden 2021-2025. Dette blir mindre forekomstareal enn det som blir beregnet fra Artskart fordi forekomst i Artskart inkluderer samme individ som blir observert på ulike lokaliteter. Da stripegåsa i dag hekker uregelmessig i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk innsjø-sedimentbunn Bilde av naturtypen Eufotisk innsjø-sedimentbunn
    Innsjøbunnsystemer

    Eufotisk innsjø-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Oppdyrket varig eng Bilde av naturtypen Oppdyrket varig eng
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket varig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Rømning/forvilling fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er populær innen fugleoppdrett. Arten holdes i over 200 zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, blant annet i Sverige og Danmark (Zootierliste 2025). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent. Alle funn i Norge stammer fra populasjoner som er forvillet fra fangenskap. 

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Direkte import: til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Individer som observeres i Norge i dag stammer fra innvandring fra etablerte hekkebestander i naboland.  De første norske funnene dreide seg om fugler som ble satt ut og spredte seg fra parkanlegg. Det er ikke kjent hvilket omfang det eventuelt har i dag.  

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Pågående

  • Rømning/forvilling: fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Rømning/forvilling: av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette kan forekomme i form av individer med opphav i fangenskap, men er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.    

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ca. årlig Antall individer: 2-10
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Stripegås Anser indicus hekker i Sentral-Asia. Arten er innført til zoologiske hager og fugleparker i Europa. Enkeltindivider og små grupper rømmer jevnlig fra disse (Bevanger & Ree 1994). Forvillede individer forsøkte å etablere en populasjon ved Kalmarsund i Sverige ca. 1930, men forsøket mislyktes. De fleste stripegjessene i Europa stammet opprinnelige fra en samling i Seewiesen i Tyskland (Bevanger & Ree 1994). Ungfugler fra denne bestanden har spredt seg og er innrapportert fra andre land inklusive i nordlige deler av Fennoskandia. Tolv av disse ble blant annet registrert i Finnmark sommeren 1981 (Vader 1983). Mange av stripegjessene i Europa har etablert faste trekkruter og dukker opp på faste myte- og overvintringsplasser hvert år (Bevanger & Ree 1994). Stripegås etablerte hekkebestander i Europa på 1950-tallet og har hekkebestander i sju land i Europa, men de fleste av disse er små og ustabile (Keller m. fl. 2020). Den største naturaliserte bestanden i Europa er i Nederland (Keller m. fl. 2020). Denne bestanden økte og nådde en topp i 2005 med 125–200 par men er pr. 2013-2015 på 50-90 par (Sovon 2025). Målrettede tiltak har redusert bestanden til under 100 hekkepar og en vinterbestand på 250–400 individer (Sovon 2025). Forekomsten i Norge og resten av Norden har fluktuert i takt med bestanden i Nederland. Arten hekker i flere andre land i Europa. I Tyskland hekker 5-20 par (Gedeon et 2004-2007), i Belgia  25-30 par (Banks et al. 2008), 1-3 par i Storbritannia (Holling 2017) og 0-2 par Finland (Valkema 2011). I Sverige hekker arten uregelmessig og fåtallig (SLU 2025). Totalt syv hekkinger er dokumentert i Sverige, sist i 2023 og 2024. Arten hekker i høyereliggende våtmarker (4000-5300 m.o.h.) i Sentral-Asia. 

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 6 år.

Referanser

  • Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
  • Vader, W. (1983). Stripegjess i Nord-Norge – hvor kommer de fra?. Krykkja 6: 26-29.
  • Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
  • McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
  • Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Indisk gås (Anser indicus) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017.
  • Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
  • Zootierliste (2025). Zootierliste. https://www.zootierliste.de/en [2025-09-24]
  • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. (2011). The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
  • SLU Artdatabanken (2025). Risklista för främmande arter 2024. https://artfakta.se/risklistor/2024 [2025-11-17]
  • Winnem, A. 2025. Fugler i Norge 2024. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2024. 62-143.
  • Sovon 2025 https://stats.sovon.nl/
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.

Siden siteres som

Solvang R og Stokke BG (2026). Fugler: Vurdering av stripegås Anser indicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/95


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning