Apotekerkattost Malva sylvestris var. sylvestris

Apotekerkattost Malva sylvestris subsp. sylvestris har trolig vært etablert i Norge siden tidlig middelalder. Den er funnet subfossilt i Kaupang i Vf Larvik fra 900-tallet, som pollen i Ho Bergen på 1000-tallet, og fra Hovedøya i Oslo trolig på 1500-tallet. Den er også funnet (men etter 1800) på mange festningsanlegg fra 1600-tallet i Vest-Sverige og Sørøst-Norge, noe som tyder på etablerte forekomster godt før 1800. Arten legekattost Malva sylvestris finnes i Gunnerus-herbariet fra siste halvdel av 1700-tallet, men uten noe informasjon om sted eller andre funn-omstendigheter. I Danmark regnes arten som kommet inn i vikingtid (Hartvig 2015). Vi anser det som sannsynliggjort at arten har vært etablert i norsk natur før 1800, men det er mer usikkert om dette har vært noen hageplante i utstrakt bruk før 1700. Apotekerkattost er en to- eller flerårig urt som opprinnelig kommer fra Europa (unntatt helt i nord) og Middelhavsområdet. Den er tidlig innført som medisinplante. Arten er i dag mest utpreget i bymiljø (gate-ugras) i kystbyene sørpå, med klare linjer tilbake til ballasttida og til festninger fra 1600- og 1700-tallet. Arten er frøreproduserende med god frøsetning og frømodning i Norge. Herbariedokumentasjonen er nyere. Arten ble først dokumentert fra i 1826 i Oslo: Munkedammen (på Akershus festning) og "Philipstal" (Filipstad, trolig innkommet med ballastjord). Videre belegg er fra kystbyer og ballastplasser i AA Arendal 1838, Te Porsgrunn "Brevig" 1838, i AA Lillesand 1848 og Oslo "Thorshaug" (mølleområde hvor korn ble innført og ballastjord ble spredt) 1852, Øf Hvaler 1858 og MR Kristiansund på ballastjord 1869. Arten ser ut til å være best etablert i byområder i Vestfold, Telemark, Aust-Aagder og Vest-Agder, men er også funnet spredt på Østlandet nord til He Trysil (ikke gjenfunnet her) og Op Nord-Aurdal (ingen nyere funn), men mer stabil til He Stange, og med noen få funn i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms. Arten har vært i svak tilbakegang (som etablert og med stabile forekomster) de siste 60 år, men tilbakegangen er så langsom at den er trygg i Norge minst i 60 år til. Den har ingen kjent økologisk effekt i norsk natur.