1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Strandeng i mellom- og nordboreal sone

Strandeng i mellom- og nordboreal sone Strandeng (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 13:26

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + A2a + A2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter strandeng i mellom- og nordboreal sone, som er  engpreget vegetasjon i fjærebeltet, det vil si som er påvirket av saltvann. Dette er den nordligste av to vurderingsenheter av naturtypen. Strandeng omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av saltvann, men som ikke er preget av saltanriking. Vegetasjonen er dominert av gress og urter som tåler høyt saltinnhold, såkalte halofytter. Hovedtypen finnes først og fremst på steder der substratet er rikt på finmateriale, typisk silt eller leire, på beskyttede steder langs kysten.

Strandenger finnes oftest på steder der bølgeeksponeringen ikke er sterkere enn at finmateriale over tid akkumuleres, eventuelt mellom grovere partikler. Strandenger forekommer også på steder der fine løsmasser har blitt forhindret fra å bli vasket bort, blant annet som små arealer beskyttet bak svaberg eller mellom steinblokker på mer eksponerte strender. Finmaterialet er stabilt og blir holdt på plass av en tett vegetasjonsmatte. Strandenger er ofte tilnærmet flate, oversvømmes regelmessig, og er derfor ofte dårlig drenert. Strandenger er derfor oftest fuktige. Det tette, fuktige substratet kan føre til anaerobe forhold. Strandenger oversvømmes regelmessig av saltvann. Varigheten av oversvømming er størst i de nedre strandengene (nedre geolitoral) og avtar oppover i soneringen. De øverste strandengene i supralitoralt belte påvirkes bare av bølgesprut. 

Forekomsten av salttolerante arter (halofytter) er derfor størst i de nedre strandengene og avtar mot de øvre strandengene. Vegetasjonen er dominert av mattedannende og flerårige graminider (gresslignende vekster) og flerårige urter. Ettårige arter kan også forekomme, gjerne i små åpninger i gressmatta. 

Oppsummering

A-kriteriet

Det finnes ingen kjent kvantifisering av arealtapet av strandeng i Norge. Nedbygging av natur langs kysten viser at særlig strandsonen har vært utsatt (Erikstad et al. 2023). I tidligere undersøkelser har man funnet ut at store deler av strandengene fra Østfold til Rogaland allerede er tap eller at arealet per strandeng er sterkt redusert som følge av arealinngrep, som nedbygging, oppdyrking og endret bruk (Evju et al. 2015). Det er stor grunn til å anta at samme trender også er gjeldende andre steder i landet.

Det forventes at forekomsten av strandeng er betydelig redusert over de siste 50 år, tilsvarende mer enn 30 % av arealet. Det er videre ventet at endringene de kommende 50 år vil være tilsvarende store, med en reduksjon på mer enn 30 % av arealet. Dette tilsvarer kriterium VU.

B-kriteriet

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom strandeng har flere lokaliteter langs hele kysten av Norge.


C/D-kriteriet

Et varmere klima vil påskynde gjengroingen i strandeng.I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Forsgren et al. 2015). Dette fører til at det biologiske mangfoldet som er tilknyttet disse naturtypene blir redusert og at arealet av naturtypene reduseres. Effekten av økt temperaturøkning kan også bidra til at sørlige arter i strandeng kan utvide sin utbredelse nordover. Dette er neppe en trussel for de semi- naturlige strandeng i boreonmeoral sone (Evju et a.l 2015) men kan påvirke nordlige strandenger negativt. I dag ligger forurensingen knyttet til nitrogen (langtransportert og lokalt) over tålegrensen for naturtypen sør i landet, og kan bidra til tap av arter og akselerering av fremmede arter eller stedegne problemarter. Effekten av stigende havnivå i kombinasjon med landhevingen er ukjent for semi-naturlig strandeng (Simpson et al. 2024). Arealer som allerede har gått ut i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og dette er ca 50 % av arealet for strandeng.  

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til > 50 %, med en grad av abiotisk forringelse > 50%. Dette tilsvarer kriterium VU. 


E-kriteriet

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Nedbør Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Naturkatastrofer > Stormer Kun i fremtiden Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Menneskelig forstyrrelse > Rekreasjon/turisme Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning fra stedegne arter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Påvirkning av habitat i form av jordbruk

Strandenga som ligger nærmest land har vært utsatt for press i forhold til drenering og oppdyrking, og områder som ligger nært dyrka mark kan bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

 

Påvirkning på habitat i form av utbygging 

I likhet med annen kystnær natur, så er strandeng utsatt for nedbygging. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne vurderingsenheten. Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover. Strandengene er tilpasset regelmessige oversvømminger, og forandringer i vannutskiftingen, som for eksempel etter moloutbygging, kan føre til forringing (Fremstad & Elven, 1999).


Forurensing

Strandenger har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger eller perioder med høy vannstand, og de er både næringsrike og treløse. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem og tålegrensen for naturtypen er definert til å være 10-20 kg N-1 ha-1 år og har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste strandengene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, landbruk og havbruk. Strandenger trues også av oljeutslipp og forsøpling. Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

 

Fremmede arter

Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023). Strandenger er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, og som forverres med klimaendringer (Naturvårdsverket 2025). Økningen av fremmede arter globalt er i eksponensiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2020). Økningen er estimert til å være 63% for perioden 2005-2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1-25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10-15 grader (Shin et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i boreonemoral og sørboreal sone varierer i dag mellom ca 3-8 grader, og vil med økt temperaturer bli mer utsatt for fremmede arter. Presset fra fremmede arter er ansett å være høyest i sør, hvor det er mest folk (Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). I strandenger er rykerose (Rosa rugosa), parkslirekne (Reynoutria japonica)  og strandsteinkløver (Melolitus altissimus) eksempler på arter som sprer seg. Klimaendringer i form av et varmere og våtere klima er ventet å akselerere spredningen av fremmede arter. 

 

Påvirkning fra stedegne arter 

Særlig er takrør (Phragmites australis) en aggressiv i strandenga, og kan danne tette vegetasjonsbelter. Gjengroingen går fortere i sør enn i nord.   

 

Klimatiske endringer 

Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015). Med klimaendringene er det ventet mer ekstremvær, deriblant stormer, som kan føre til mer erosjon. Erosjon forekommer blant annet i tilknytning til bekkeløp som krysser strandengene, og mot nord øker betydningen av iserosjon. I Sør-Norge, der tidevannsamplituden er liten og konkurransesterke arter som takrør (Phragmites communis) raskt vandrer inn, gjennomgår strandengene en rask suksesjon videre til andre fastmarkssystemer, eller forsumpes og ender opp som NA-MB01 Marin helofyttsump (NiN3).      

 

Menneskelig forstyrrelse  

Semi-naturlig strandeng kan være utsatt for slitasje fra rekreasjon og turisme i de mest folksomme utbredelsesområdene. Endret bruk i form av drenering og plenklipping har blitt påvist å være et stort problem, eksempelvis var 41 % av alle registrerte strandenger i Evju et al. (2015) påvirket av plenklipping. Flere og større bølger som følge av økt aktivitet fra båttrafikk og annen aktivitet tilknyttet havet kan være en trussel. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU
    Konklusjon VU

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Statistikk fra naturbase tilknyttet NiN viser at 3211 polygon av strandeng (både i sør og i nord), med et totalt areal på 32km2. Det er ventet at de fleste strandenger langs kysten er menneskepåvirket i form av beiting og tidligere slått. For de mest eksponerte strandengene, og de med størst tidevannsforskjell, er naturpåvirkningen større enn hevdpåvirkning, og anses som ikke semi-naturlige (se også NiN3). Det er vanskelig å se forskjellen mellom strandeng og semi-naturlig strandeng i nåværende kartleggingsstatistikk, og kunnskapsgrunnlaget om forskjellene må økes (Kyrkjeeidet et al. 2022). Det er ikke usannsynlig at fordelingen mellom semi-naturlig strandeng og strandeng er 80/20. Det finnes ikke overvåkingsdata for strandeng som sier noe om endring over tid.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Naturvårdsverket 2025. En kunskapssammanställning med sårbarhetsanalys och förslag på indikatorer. Rapport 7179. Naturvårdsverket. Havs- og vattenmyndigheten. SLU Artsdatabanken. 84 s.
  • Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKOprosjektets periode III. − NINA Rapport 1170. 116 s.
  • Evju, M., Stabbetorp, O.E. & Bratli, H. 2014. Strandenger i Østfold - areal, økologisk tilstand og rødlistearter. Blyttia 72(4): 235-248.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Doody, J.P. 2008. Saltmarsh conservation, management and restoration. Coastal systems and continental margins 12. Springer, Dordrecht.
  • Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Pedersen, B., Magnussen, K., Dervo, B., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Mjelde, M., Brandrud, T.E., Jansson, U., Øien, D.-I., Gundersen, H., Lyngstad, A., Christie, H., Hamre, Ø. & Daverdin, M. 2022. Oppfølging av «Trua natur». Oppdaterte kunnskapsgrunnlag og forslag til videreutvikling av metodikk. NINA Rapport 2136. Norsk institutt for naturforskning
  • Seebens, H., Bacher, S., Blackburn, T. M., Capinha, C., Dawson, W., Dullinger, S., ... & Essl, F. (2021). Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global change biology, 27(5), 970-982.
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • Forsgren, E., Aarrestad P.A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Strandeng i mellom- og nordboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/100. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
TC05-M020-01

Anvendte variabler: