1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Polar havis-overside

Polar havis-overside Snø og isflater (Snø- og issystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 10:09

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Polar havis overside er i denne sammenheng definert som den lufteksponerte delen av flerårsis - havis som er eldre enn 6 år. Dette er den isen som i liten grad smelter om sommeren, og vi har derfor brukt minimumsutredelsen som statistisk sett er i september som bakgrunn for forekomst. Historisk (tidlig i 1980-årene)  forekom flerårsisen nær den nordlige og østlige kysten av Svalbard. Dagens flerårsis har sin sørlige utbredelse langt nord for Svalbard, med en betydelig innbuktning nord for Svalbard. Mangel på is i denne innbuktningen skyldes varmt Atlanterhavsvann som nå trenger inn i Polhavet mot øst nord for Svalbard.

Havisutbredelsen varierer gjennom sesongen. Den har sin største utbredelse i mars, smelter om sommeren og utgjør ca. 30 % av maksimalutbredelsen i september. På grunn av varmere klima krymper både utbredelse og tykkelse av polar havis. Kartleggingsenheten har en annen artsgruppesammensetning enn overflaten av innlandsis, blant annet er diatoméer (kiselalger, Bacillariophyceae) en artsrik og dominerende gruppe. Polar havis er geografisk adskilt fra isbreene på land, og får tilført materiale og organismer med vind som har blåst over havet. 

Flerårig drivis fungerer som en plattform for en del arter av marine pattedyr (Isbjørn (Ursus maritimus), grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) og klappmyss (Cystophora cristata)) og en del sjøfuglarter (Sabinemåke (Xema sabini) og Ismåke (Pagophila eburnea)). Nedgang i leveområde har allerede påvirket disse artenes distribusjon og migrasjonsruter (Kuletz et al, 2024). Eksempelvis vil  nedgang i utbredelse og tykkelse av flerårsis føre til at Grønlandssel mister kaste- og hårfellingsområder. Isbjørn vil heller ikke kunne bruke isen til å bevege seg over lengre avstander, eller til å jakte føde (sel). 

Oppsummering

Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m. fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80% av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a og A2b-kriteriene.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Klimatiske endringer > Hetebølger Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m. fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer"). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 80% CR
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) CR
    Konklusjon CR

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter < 5 lokaliteter VU
    Konklusjon VU

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon CR
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    Konklusjon CR

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 226187 1 226187
Utbredelsesareal 226287 1 226287
Antall forekomster 2261 1 2261

Areal er basert på totalt utbredelsesareal av minimums havis 2024 (1 sept 2024) (data fra cryo.met.no). Utbredelseareal er litt større enn totalareal. Mørketallet antas å være minimum. Det har siden 1979 vært et tap av areal på 7.5% for hvert tiår for septemberutbredelsen. Vi har basert våre kalkulasjoner av flerårsis på septemberutbredelsen, siden dette er isen som "overlever" til neste år, og har mulighet for å bli flerårsis.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
  • Kuletz KJ, Ferguson SH, Frederiksen M, Gallagher CP, Hauser DDW, Hop H, Kovacs KM, Lydersen C, Mosbech A and Seitz AC (2024) A review of climate change impacts on migration patterns of marine vertebrates in Arctic and Subarctic ecosystems. Front. Environ. Sci. 12:1434549. doi: 10.3389/fenvs.2024.1434549 https://doi.org/0.3389/fenvs.2024.1434549
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Polar havis-overside https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1007. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
IA01-M020-02