Sørlig brakkvanns-strandeng

NiN-kode TC05-M020-02 Les mer om naturtypen

Brakkvanns-strandeng i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A1 + A2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 10:19

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig brakkvanns-strandeng omfatter mark med sluttet, engpreget vegetasjon i fjærebeltet, som er påvirket av brakkvann, det vil si vann med lavere saltholdighet enn sjøvann (0,5–18 promille = ultrabrakt til brakt). Naturtypen forekommer i fjærebeltet, fra nedre til øvre geolitoralbelte på svært beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den forekommer gjerne innerst i fjorder, nær utløpet av elver og lignende steder der det er svært lite bølgeeksponering. Dermed blir det lite bølgesprut, og brakkvannsenger forekommer ikke i supralitoral.

Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av brakkvann, og naturtypen forekommer oftest på strender som også tilføres ferskvann fra elver og bekker, for eksempel ved utløpet av større elver. Graminide (gresslignende) arter dominerer, men det kan også være høyt innslag av urter. Eksempler på brakkvannsarter er rustsivaks og fjæresivaks. Med økende avstand fra sjøen blir også innslaget av landplanter tydeligere. Bølgesprut og saltpåvirkning avtar, og artssammensetningen kan ikke skilles tilstrekkelig fra semi-naturlig eng. Dessuten gror også brakkvannsenger igjen med takrør og andre høyvokste arter over tid, dersom de ikke holdes åpne ved beite. Nordover er isskuring og andre naturlige forstyrrelser tilstrekkelig til å holde brakkvannsenger åpne over tid. Mange strandenger har gjennom lang tid blitt utnyttet til beite, tidligere også slått. Artssammensetningen overlapper mellom naturlige og semi-naturlige strandenger, dels også semi-naturlig eng, men beitespor, tydelig innslag av semi-naturlige engarter og informasjon om skjøtsel kan være en hjelp til å skille disse.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Den største årsaken til tap av areal hos sørlige brakkvanns-strandenger er nedbygging og arealbruksendringer. Det er estimert at det totalt er bygd ned 70–80% av totalarealet for naturtypen i perioden. I hovedsak knyttet til industri og sjøutfylling i de store brakkvannsdeltaene (for eksempel Orkanger og Øra), samt småbåthavner, landbruk og andre næringsformål i de mindre og mellomstore lokalitetene.

Selv om brakkvanns-strandeng ikke er regnet som en semi-naturlig naturtype vil opphør i beite bidra til gjengroing og tap av naturtypen. I likhet med annen semi-naturlig natur vet vi at beitebruken i strandeng har avtatt i etterkrigstiden, og ny og mer helhetlig kunnskap om nedbygging av natur langs kysten viser at særlig strandsonen har vært utsatt (Erikstad et al. 2023). I tidligere undersøkelser har man funnet ut at store deler av strandengene fra Østfold til Rogaland allerede er tapt eller at arealet per strandeng er sterkt redusert (Evju et al. 2015). Det er stor grunn til å anta at denne utviklingen også har skjedd ellers i landet. 

Det er både dokumentert og forventet at forekomsten av sørlig brakkvanns-strandeng er betydelig redusert over de siste 50 år, tilsvarende mer enn 80 % av arealet. Det er videre ventet at endringene de kommende 50 år vil være store, med en reduksjon på mer enn 50 % av arealet. Dette tilsvarer rødlistekategorien kritisk truet – CR.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom sørlig brakkvanns-strandeng har flere forekomster enn inngangsverdiene for kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det er ventet at de biotiske påvirkningsfaktorene er avgjørende for rødlistekriteriet for naturtypen. Arealer som allerede har gått ut i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og dette utgjør >80 % av arealet for semi-naturlig strandeng. I tillegg ventes det at arealer som i dag er forringet grunnet redusert eller opphørt drift vil gjennomgå gjengroing fremover i tid, og at denne prosessen vil gå raskere grunnet klimaendringer og et stadig høyere innsalg av fremmede arter. Forurensing, økt erosjon og skade som følge av rekreasjon og turisme er andre ventede utfordringer. Se påvirkningsfaktorene for mer detaljerte beskrivelser av prosessene.  

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til mer enn 80 %, med en grad av biotisk forringelse større enn 80 % (D1/D2a). Dette tilsvarer rødlistekategorien kritisk truet – CR.    

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Naturkatastrofer

    • Stormer

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Oljeutlipp

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Sur nedbør

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Marin søppel (plastikk mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Påvirkning på habitat i form av opphørt eller redusert drift

Beitebruken i brakkvanns-strandenger, i likhet med semi-naturlige strandenger, går mange steder langt tilbake i tid, og de eldste semi-naturlige strandengene kan kobles til det første husdyrholdet her til lands (Evju et al. 2014, Fremstad og Elven, 1999). I likhet med semi-naturlige naturtyper, har brakkvanns-strandenger blitt påvirket av landbruksendringer, og i tiden etter 1950 opphørte mesteparten av slåtten. I dag er det beitebruk som er den vanligste skjøtselformen, men mange steder er bruken lav eller har falt bort (Fremstad & Elven 1999, Evju et al. 2015). Tradisjonelt så har flere husdyrslag beitet i brakkvanns-strandenga, men nå har beitebruken rettet seg mer inn mot sau (Sickel et al. 2017). Der beitebruken faller bort, gror brakkvanns-strandenga til, særlig med høye graminider, og da spesielt takrør. Gjengroingsprosessen går generelt raskere sør enn i nord, og områdene lengst oppe på land gror raskere til enn de som ligger nærmest fjæresona (Sickel et al. 2017). For høyt beitetrykk, eller for tunge dyr kan skade brakkvanns-strandenga, og føre til slitasje, erosjon og lavtvoksende vegetasjon.

Påvirkning av habitat i form av jordbruk

De øvre delene av brakkvanns-strandenga som ligger nærmest land har vært utsatt for press i forhold til drenering og oppdyrking, samt at det er gjennomført en del utfylling mot sjø for å øke jordbruksarealet. Områder som ligger nært dyrka mark kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Påvirkning på habitat i form av utbygging

Brakkvanns-strandeng er spesielt utsatt for nedbygging grunnet at det er her vi har mest jordbruk, havneaktivitet og det viktige møtet mellom land, vann og sjø, som historisk har vært det viktigste møtepunktet mellom ulike næringer og industrier. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne naturtypen.

Arealbruksindeksen viser at forekomstrutene med antatt forekomster av sørlig brakkvanns-strandeng har en indeks på 1,83. Av 65 lokaliteter med brakkvanns-strandeng var 10 av dem helt tapt, mens 11 hadde mistet mer enn 80 % av arealet, 8 hadde mistet mer enn 50 % av arealet, 9 hadde mistet mer enn 30 % av arealet, og totalt var det kun 12 som ikke hadde gjennomgått arealendringer (tapt areal) i perioden 1975–2024. Det er i hovedsak de små lokalitetene som er uendret, mens de arealmessige største lokalitetene er gått tapt eller har mistet mesteparten av arealet. Oversikten over nedbygging per lokalitet gir derfor ikke et realistisk bilde av det reelle arealtapet av naturtypen, da det er de største lokalitetene som er mest bygd ned og de minste som er minst bygd ned.

Det er estimert at det totalt er bygd ned 70–80% av totalarealet for naturtypen i perioden. Dette i hovedsak knyttet til industri og sjøutfylling i de store brakkvannsdeltaene (for eksempel Orkanger og Øra), samt småbåthavner, landbruk og andre næringsformål i de mindre og mellomstore lokalitetene. De minste lokalitetene er de som er minst nedbygd. Samtlige er påvirket av tidligere inngrep fra før vurderingsperioden, og arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og er ventet å være det fremover.

Påvirkning på habitat

Brakkvanns-strandengene er tilpasset regelmessige oversvømminger fra sjø og elv, og endring i tilgang på ferskvann gjennom kanalisering av elver eller flomsikring kan påvirke saltinnhold og forstyrrelsesregimet. Dette kan både endre artssammensetning mot mer salttolerante arter og gi økt gjengroing. Forandringer i vannutskiftingen fra sjø, som for eksempel etter moloutbygging, kan føre til forringing (Fremstad & Elven, 1999).

Forurensing

Brakkvanns-strandenger har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger eller perioder med høy vannstand fra sjø, så vel som forstyrrelse fra og tilsig av ferskvann fra elver. De er både næringsrike og treløse. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem, og tålegrensen for naturtypen er definert til å være 10–20 kg N/ha/år. Grensen har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere, grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste brakkvanns-strandengene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, landbruk og havbruk. Strandenger kan også trues av oljeutslipp og forsøpling. Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Fremmede arter

Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfoldet, og semi-naturlige naturtyper og annen natur nær folk og bebyggelse er særlig utsatt (IPBES, 2023). Strandenger er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, og dette forverres med klimaendringer (Naturvårdsverket 2025). Økningen av fremmede arter globalt er i eksponensiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være 63 % for perioden 2005–2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1–25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10–15 grader (Shi et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i mellomboreal og nordboreal sone varierer i dag mellom ca -3 til 3 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er mest utsatt for fremmede arter. I brakkvanns-strandenger er det et høyt fremmedartstrykk, særlig knyttet til hagelupin, som er dokumentert at sprer seg i naturtypen. Det er trolig store mørketall knyttet til spredning av fremmede arter i brakkvanns-strandeng i Nord-Norge. Klimaendringer i form av et varmere og våtere klima er ventet å akselerere spredningen og effekten av fremmede arter. 

Påvirkning fra stedegne arter 

Særlig er takrør (Phragmites australis) en aggressiv art på slike steder, da den kan danne tette vegetasjonsbelter. Andre høyvokste helofytter kan spille en viktig rolle i gjengroingsprosessen, i tillegg til mjødurt og sølvbunke, som er eksempler på arter som typisk sprer seg når bruken faller bort (Fremstad & Elven, 1999). Gjengroingen går saktere i nord enn i sør.

Klimatiske endringer

Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i brakkvanns-strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015). Med klimaendringene er det ventet mer ekstremvær, deriblant stormer, som kan føre til mer vind- og bølgeerosjon.     

Menneskelig forstyrrelse

Brakkvanns-strandeng kan være utsatt for slitasje fra rekreasjon og turisme i de mest folksomme utbredelsesområdene. Flere og større bølger som følge av økt aktivitet fra båttrafikk og annen aktivitet tilknyttet havet kan være en trussel. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      CR kritisk truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 9 1,2 10,8
Utbredelsesareal 200 000 1,1 220 000
Antall forekomstruter 91 1,1 10 010

Totalareal og forekomstareal

Basert på en kvalitativ vurdering utfra gjennomgang av flybilder for brakkvannsområder langs kysten med synlige forekomster av strandeng. Det er i hovedsak strandeng-vegetasjon på brakkvannsdeltaer, strandenger nær elveutløp i terskelfjorder og innerst i de dype fjordene, samt strandengvegetasjon oppstrøms for elvemunningen så langt det er sannsynlig at saltvannet kan komme med tidevannet (oversvømmelse av sjøvann ved høy vannstand).

Forekomstareal baserer seg på SSB-ruter á 10 x 10 km med forekomst av brakkvanns-strandeng.

Utbredelsesareal

Et minimum konveks polygon ble generert rundt forekomstrutene.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKOprosjektets periode III. − NINA Rapport 1170. 116 s.
  • Doody, J.P. 2008. Saltmarsh conservation, management and restoration. Coastal systems and continental margins 12. Springer, Dordrecht.
  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Naturvårdsverket 2025. En kunskapssammanställning med sårbarhetsanalys och förslag på indikatorer. Rapport 7179. Naturvårdsverket. Havs- og vattenmyndigheten. SLU Artsdatabanken. 84 s.
  • Kyrkjeeide, M.O., Pedersen, B., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Evju, M., Øien, D.-I., Myklebost, H.E., Haugen, I.M.A., Jackson, C. & Thomassen, J. 2018. Tiltak for å ta vare på trua natur. NINA Rapport 1554. Norsk institutt for naturforskning.
  • Evju, M., Stabbetorp, O.E. & Bratli, H. 2014. Strandenger i Østfold - areal, økologisk tilstand og rødlistearter. Blyttia 72(4): 235-248.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • Seebens, H., Bacher, S., Blackburn, T. M., Capinha, C., Dawson, W., Dullinger, S., ... & Essl, F. (2021). Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global change biology, 27(5), 970-982.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Brakkvanns-strandeng i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/101. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone