Beskyttet til moderat eksponert fast saltvanns-fjærebeltebunn, uten dominans av utvalgt artsgruppe Fast saltvanns-fjærebeltebunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med stabil bunn bestående fjell eller blokker i tidevanssonen, hvor graden av eksponering er fra beskyttet til moderat.  Artene som lever her må tåle å bli eksponert for både sol, uttørking og store svingninger i temperatur og salinitet. Samfunnene kan bestå av både flerårige og ettårige alge- og dyrearter har betydelig variasjon i artssammensetning, først og fremst relatert til vannpåvirkningsintensitet (dvs. bølgeeksponering) og tørrleggingsvarighet (dvs. vertikal plassering), men også relatert til forskjeller i salinitet og terreng (for eksempel mellom flatt og skrånende fast fjell/bergknauser og nesten loddrette bergvegger). Arter som f.eks marebek, rur, sauetang, vanlig strandsnegl, og grisetang er vanlige i denne vurderingsenheten.

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av inngrep i kystsonen. Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer eller Svalbard. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. Det er vurdert lav sannsynlighet for at dette overstiger 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk.

Miljøovervåkning viser generelt god økologisk tilstand på moderat og eksponert hardbunn (Lundsør et al. 2022, Kaurin et al. 2020, Dale et al. 2021, Trannum et al. 2021, Christensen et al. 2019, 2022). Det er derfor vurdert at C- og D-kriteriene ikke kommer til anvendelse, og naturtypen er derfor vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling. Derfor er forekomst og utbredelsesareal lite kjent. Den er imidlertid utbredt langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

• Kaurin Maria M., Hanne Vidgren, Eivind Dybvik. 2021. Økokyst delprogram Nordsjøen Sør - årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1965. 44 pp
• Trannum Hilde C., Lars Golmen, Wenche Eikrem, Caroline Mengeot. 2021. Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1967|2021. 47 pp.
• Christensen Guttorm N., Hans-Petter Mannvik, Kristine Hopland Sperre, Ida E. Dahl-Hansen, Trine Bekkby, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Elianne Egge, Sonja Kistenich, Anne Tårånd Aasen, Jenny Jensen, Rosalyn Fredriksen, Geir Dahl-Hansen, Elizaveta Protsenko, Jany O. Raoeliaritiana, Janne Gitmark, Siri Moy, Camilla Fagerli, Trine Bekkby, Lise Ann Tveiten, Helene Frigstad, Anne Deininger, Therese Harvey, Jens Vedal, Lars-Henrik Larsen. 202. ØKOKYST – delprogram Barentshavet, Årsrapport 2021. Miljøriektoratet rapport M-2276. 165 pp.
• Christensen Guttorm N., Roger Velvin, Hans-Petter Mannvik, Anne Tårånd Aasen, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Camilla W. Fagerli, Janne K. Gitmark, August Tobiesen og Gunnar Larsen. 2019. ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (III), Årsrapport 2018. Miljødirektoratet rapport 1343. 105 pp.
• Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Moy, F., Naustvoll, L.J. Økokyst Delprogram Skagerrak - Årsrapport 2022. Miljødirektoratet-rapport 2579. 94 s.
• Dale Trine, Wenche Eikrem, Camilla With Fagerli, Trond Kristiansen, Hilde Cecilie Trannum og Louise Valstrand. 2021. Økokyst - delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1966. 115 pp