1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Ganske til ekstremt eksponert fast saltvanns-fjærebeltebunn , dominert av blåskjell, Norskehavet og Barensthavet sør

Ganske til ekstremt eksponert fast saltvanns-fjærebeltebunn , dominert av blåskjell, Norskehavet og Barensthavet sør Fast saltvanns-fjærebeltebunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:18

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av arealer på fastbunn i tidevannssonen hvor blåskjell Mytilus spp. dominerer, hvor graden av eksponering er fra ganske til ekstremt eksponert, i områdene Norskehavet og Barentshavet sør. 

Blåskjellene danner et komplekst habitat med stort artsmangfold (Norling og Kautsky 2007, 2008) og bidrar med en rekke økosystemtjenester, som å filtrere vannet for partikler, og som mat for en rekke dyr, inkludert sjøfugl, marine pattedyr, fisk og krabber (Baden m.fl. 2021). ). Det finnes tre arter av Mytilus langs norskekysten, disse er M. edulis, M. trossulus, og M. galloprovincialis, samt individer som er hybrider av disse artene (Brooks og Farmen 2013).

Blåskjell finnes gjerne sammen med andre saltvannstilknyttete arter som fjærerur (Semibalanus balanoides) og vanlig strandsnegl (Littorina littorea) rett under marebek-beltet (Verrucaria maura).

Oppsummering

A-kriteriet:

Torres mfl (2025) predikerer at mindre enn 20% av arealet Norskehavet og nordover vil bli uegnet for blåskjell, og A2 kriteriet er derfor vurdert til LC.  

C-kriteriet: 

Basert på prediksjoner av Torres mfl (2025) for temperatur, og økt avrenning fra land og elveutløp over de neste 50 årene, vurderer vi at samlet påvirkning vil påvirke mindre enn 20% av arealet med en forringelsesgrad på mindre enn 20%. C-kriteriet er derfor vurdert til LC.  

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Høsting > Sanking/høsting Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang
Forurensing > I vann > Oljeutlipp Opphørt (kan inntreffe igjen) En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang
Klimatiske endringer > Middelavrenning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Økt avrenning fra land som følge av klimaendringer er trolig den største påvirkningene på blåskjellbestander i Norskehavet i dag. Temperatur kan bli en sterkere påvirkningsfaktor i dette området i fremtiden, da Clements mfl (2018) viser at varmere vann reduserer helsetilstanden og øker dødeligheten til blåskjell, og Torres mfl (2025) predikerer at blåskjellpopulasjoner vil bevege seg nordover, og at noen områder i sørlige deler av landet vil bli uegnet for blåskjell innen 2050. Blåskjell tolerer brakkvann og ved elveutløp finner man de gjerne i en vifteform, hvor de unngår området nærmest utløpet som er sterkt ferskvannspåvirket, mens de får noe beskyttelse mot predatorer i brakkvannet litt lenger fra utløpet. Økt avrenning fra land og store elveutløp i lengre perioder kan gjøre at større områder har for lav saltholdighet til at blåskjellene kan overleve. Krabber, sjøstjerner og sjøfugl, særlig ærfugl, er viktige predatorer på blåskjell. Varme vintre kan føre til at et større antall sjøfugl overvintrer (Baden mfl 2021), som kan øke predasjonstrykket på blåskjell. Samtidig varierer predasjonstrykket fra år til år, og det finnes ingen data som tilsier at trykket har økt i den grad at det påvirker bestanden regionalt. Oljesøl vil kunne drive til kysten og ramme blåskjell i fjæresonen. Noe sanking av blåskjell fra privatperson foregår, men det er uvisst hvor mye. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 103000
Antall forekomster 22

Systematisk kartlegging av blåskjellbestander i tidevannssonen har blitt gjennomført i noen områder langs kysten (Strohmeier mfl 2024), hvor dekningsgrad (ingen/få blåskjell, tette flekker, belter) og årsklasse (yngel, 1+ år, 2+ år) er registret. Antall forekomstruter er regnet ut basert på dette datasettet, hvor forekomster med dekningsgrad ‘ingen/få blåskjell’ og årsklasse ‘yngel’ ble filtrert ut. Det er imidlertidig høy sannsynlighet for at blåskjell finnes langs hele kysten, og utbredelsen er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelsesareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge (uten Svalbard). Dette arealet er avrundet til 103 000 km2. Utbredelsen til blåskjell beveger seg nordover med økende temperatur, og de har dukket opp igjen på Svalbard etter å ha vært borte i ca 1000 år (Leopold mfl 2019). Forekomsten og tettheten er imidlertidig fremdeles såpass lav per i dag at blåskjellbanker ikke er registrert. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Brooks, S. & Farmen, E. (2013). The Distribution of the Mussel Mytilus Species Along the Norwegian Coast. Journal of Shellfish Research 32: 265-270. http://dx.doi.org/10.2983/035.032.0203
  • Baden S, Hernroth B, & Lindahl O (2021). Declining populations of Mytilus spp. in North Atlantic coastal waters—a Swedish perspective. Journal of Shellfish Research, 40(2), 269-296.
  • Strohmeier T, Strand Ø, Haugland BT, & Agüera A (2024). Baseline for the Northeast Atlantic (58–70° N) intertidal Mytilus species complex (Mytilus spp.). Ecology and Evolution, 14(8), e70197.
  • Norling P, Kautsky N (2007). Structural and functional effects of Mytilus edulis on diversity of associated species and ecosystem functioning. Mar Ecol Prog Ser 351:163-175. https://doi.org/10.3354/meps07033
  • Torres FI, Lara C, Sillero N, & Broitman BR (2025). Climate-induced habitat shifts of farmed mussel species. Aquaculture, 602, 742304. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2025.742304
  • Clements JC, Hicks C, Tremblay R, Comeau LA (2018). Elevated seawater temperature, not pCO2, negatively affects post-spawning adult mussels (Mytilus edulis) under food limitation. . Conservation Physiology 6 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29383255
  • Norling P, Kautsky N (2008) Patches of the mussel Mytilus sp. are islands of high biodiversity in subtidal sediment habitats in the Baltic Sea. Aquat Biol 4:75-87. https://doi.org/10.3354/ab00096
  • Leopold P, Renaud PE, Ambrose WG, & Berge J (2019). High Arctic Mytilus spp.: occurrence, distribution and history of dispersal. Polar Biology, 42, 237-244. https://doi.org/10.1007/s00300-018-2415-1

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Ganske til ekstremt eksponert fast saltvanns-fjærebeltebunn , dominert av blåskjell, Norskehavet og Barensthavet sør https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1013. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA01-M020-02

Anvendte variabler: