Nordlig brakkvanns-strandeng

NiN-kode TC05-M020-02 Les mer om naturtypen

Brakkvanns-strandeng i mellom- og nordboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + A2a + A2b + D1 + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 10:21

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig brakkvanns-strandeng består av engpreget vegetasjon med brakkvannstolerante arter i fjæresonen (nedre og øvre geolitoralt belte) som er påvirket av brakkvann, vann med lavere saltholdighet enn sjøvann (0,5–18 promille = ultrabrakt til brakt).

Naturtypen forekommer i fjærebeltet, fra nedre til øvre geolitoralbelte på svært beskyttede, lite erosjonsutsatte steder, oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Den forekommer gjerne innerst i fjorder nær utløpet av elver og lignende steder der det er på svært lite bølgeeksponering. Dermed blir det lite bølgesprut, og brakkvannsenger forekommer ikke i supralitoral.

Vegetasjonen oversvømmes regelmessig av brakkvann, og naturtypen forekommer oftest på strender som også tilføres ferskvann fra elver og bekker, for eksempel ved utløpet av større elver. Graminide (gresslignende) arter dominerer, men det kan også være høyt innslag av urter. Eksempler på brakkvannsarter er rustsivaks og fjæresivaks. Med økende avstand fra sjøen blir også innslaget av landplanter tydeligere. Bølgesprut og saltpåvirkning avtar og artssammensetningen kan ikke skilles tilstrekkelig fra semi-naturlig eng. Dessuten gror også brakkvannsenger igjen med takrør og andre høyvokste arter over tid, dersom de ikke holdes åpne ved beite. Nordover er isskuring og andre naturlige forstyrrelser tilstrekkelig til å holde brakkvannsenger åpne over tid.

Mange strandenger har gjennom lang tid blitt utnyttet til beite, tidligere også slått. Artssammensetningen overlapper mellom naturlige og semi-naturlige strandenger, dels også semi-naturlig eng, men beitespor, tydelig innslag av semi-naturlige engarter og informasjon om skjøtsel kan være en hjelp til å skille disse.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap hos nordlige brakkvanns-strandenger er knyttet til en kombinasjon av gjengroing fra redusert beite og nedbygging/arealbruksendringer. De nordlige brakkvanns-strandengene har et betraktelig lavere nedbyggingspress enn de sørlige, og det er estimert at i overkant av 20 % av arealet er bygd ned eller har gjennomgått arealendringer, som oppdyrking og utfylling i sjø.

Selv om brakkvanns-strandeng ikke er regnet som en semi-naturlig naturtype vil opphør i beite bidra til gjengroing og tap av naturtypen. I likhet med annen semi-naturlig natur vet vi at beitebruken i strandeng har avtatt i etterkrigstiden, og ny og mer helhetlig kunnskap om nedbygging av natur langs kysten viser at særlig strandsonen har vært utsatt (Erikstad et al. 2023). I tidligere undersøkelser har man funnet ut at store deler av strandengene fra Østfold til Rogaland allerede er tapt, eller at arealet per strandeng er sterkt redusert (Evju et al. 2015). Det er stor grunn til å anta at denne utviklingen også har skjedd ellers i landet. 

Det er forventet at forekomsten av nordlig brakkvanns-strandeng er betydelig redusert over de siste 50 år, tilsvarende mer enn 30 % av arealet. Det er videre ventet at endringene de kommende 50 år vil være store, med en reduksjon på mer enn 30 % av arealene. Dette tilsvarer rødlistekategorien sårbar – VU. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det estimerte forekomstarealet er mindre enn 55 forekomstruter og har en kjent pågående nedgang i areal fra nedbygging/arealbruksendringer og gjengroing (se beskrivelse for A-kriteriet). Dette tilsvarer rødlistekategorien nær truet – NT (B2-kriteriet).

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det er ventet at de biotiske påvirkningsfaktorene er avgjørende for rødlistekategorien for naturtypen. Arealer som allerede har gått ut i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og dette er ca 50 % av arealet for semi-naturlig strandeng. I tillegg ventes det at arealer som i dag er forringet grunnet redusert eller opphørt drift vil gjennomgå gjengroing fremover i tid, og at denne prosessen vil gå raskere grunnet klimaendringer og et stadig høyere innsalg av fremmede arter. Forurensing, og økt erosjon og skade som følge av rekreasjon og turisme er andre ventede utfordringer. Se påvirkningsfaktorene for mer detaljerte beskrivelser av prosessene.  

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til mer enn 30 %, med en grad av biotisk forringelse større enn 80 % (D1/D2a). Dette tilsvarer rødlistekategorien sårbar – VU. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Flom

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Naturkatastrofer

    • Stormer

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Marin søppel (plastikk mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Påvirkning på habitat i form av opphørt eller redusert drift

Beitebruken i brakkvanns-strandenger, i likhet med semi-naturlige strandenger, går mange steder langt tilbake i tid, og de eldste semi-naturlige strandengene kan kobles til det første husdyrholdet her til lands (Evju et al. 2014, Fremstad og Elven, 1999). I likhet med semi-naturlige naturtyper, har brakkvanns-strandenger blitt påvirket av landbruksendringer, og i tiden etter 1950 opphørte mesteparten av slåtten. I dag er det beitebruk som er den vanligste skjøtselformen, men mange steder er bruken lav eller har falt bort (Fremstad & Elven 1999, Evju et al. 2015). Tradisjonelt så har flere husdyrslag beitet i brakkvanns-strandenga, men nå har beitebruken rettet seg mer inn mot sau (Sickel et al. 2017). Der beitebruken faller bort, gror brakkvanns-strandenga til, særlig med høye graminider, og da spesielt takrør. Gjengroingsprosessen går generelt raskere sør enn i nord, og områdene lengst oppe på land gror raskere til enn de som ligger nærmest fjæresona (Sickel et al. 2017). For høyt beitetrykk, eller for tunge dyr kan skade brakkvanns-strandenga, og føre til slitasje, erosjon og lavtvoksende vegetasjon.

Det er ikke gjennomført egne kartlegginger av brakkvanns-strandenger som en definert naturtype tidligere, men det meste av brakkvanns-strandenger som er kartlagt, er registrert som semi-naturlig strandeng, som derfor gir et bilde av tilstanden i brakkvanns-strandenga. Statistikk fra naturbase tilknyttet NiN viser 1589 polygoner av semi-naturlig strandeng, med et totalareal på 4 604 984 m². Miljødirektoratets instruks inkluderer tilstand ved kartlegging av semi-naturlig strandeng, og indikatoren inkluderer de primære variablene Aktuell bruksintensitet og Rask suksesjon, samt de sekundære variabelene Fremmedartsinnslag og Slitasje. 

Data fra naturbase viser at 40 % av engene er i god tilstand, 25 % er i moderat tilstand, 28 i dårlig tilstand og 6 % er i svært redusert tilstand. Dette viser at 60 % av alle engene mangler tilstrekkelig skjøtsel og står i fare for å gro igjen eller er under gjengroing. Kartlagt semi-naturlig strandeng er ikke arealrepresentativ og har en underrepresentasjon av forringet tilstand, i likhet med annen semi-naturlig natur (data fra Naturbase, desember 2024). 

Opphør av bruk gjør nå at semi-naturlig strandeng mange steder, særlig i Sør-Norge, gror igjen med høyvokst vegetasjon, mens denne prosessen går saktere i nord. NA-TK02 Semi-naturlige strandenger gjennomgår mange steder i Sør-Norge suksesjon til en reinbestand av takrør, som i løpet av få tiår kan mangle ethvert spor etter tidligere hevd. Ettersuksesjonstilstanden kan være en åpen, takrør-dominert strandeng, men ofte finner det sted en forsumping som ender i NA-MB01 Marin helofyttsump eller, dersom et tresjikt etableres, NA-VF02 Strandsumpskogsmark.

Påvirkning av habitat i form av jordbruk

De øvre delene av brakkvanns-strandenga som ligger nærmest land har vært utsatt for press i forhold til drenering og oppdyrking, samt at det er gjennomført en del utfylling mot sjø for å øke jordbruksarealet. Områder som ligger nært dyrka mark kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Påvirkning på habitat i form av utbygging

Brakkvanns-strandeng er spesielt utsatt for nedbygging grunnet at det er her vi har mest jordbruk, havneaktivitet og det viktige møtet mellom land, vann og sjø, som historisk har vært det viktigste møtepunktet mellom ulike næringer og industrier. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne naturtypen. Det er generelt mye mindre utbyggingstrykk i nord enn i sør, og på de inkluderte lokalitetene så er det estimert at i overkant av 20 % er nedbygd, dyrket opp eller har gjennomgått andre former for arealendringer i vurderingsperioden.

Påvirkning på habitat

Brakkvanns-strandengene er tilpasset regelmessige oversvømminger fra sjø og elv, og endring i tilgang på ferskvann gjennom kanalisering av elver eller flomsikring kan påvirke saltinnhold og forstyrrelsesregimet. Dette kan både endre artssammensetning mot mer salttolerante arter og gi økt gjengroing. Forandringer i vannutskiftingen fra sjø, som for eksempel etter moloutbygging, kan føre til forringing (Fremstad & Elven, 1999).

Forurensing

Brakkvanns-strandenger har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger eller perioder med høy vannstand fra sjø, så vel som forstyrrelse fra og tilsig av ferskvann fra elver. De er både næringsrike og treløse. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem, og tålegrensen for naturtypen er definert til å være 10–20 kg N/ha/år. Grensen har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere, grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste brakkvanns-strandengene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, landbruk og havbruk. Strandenger kan også trues av oljeutslipp og forsøpling. Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Fremmede arter

Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfoldet, og semi-naturlige naturtyper og annen natur nær folk og bebyggelse er særlig utsatt (IPBES, 2023). Strandenger er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, og dette forverres med klimaendringer (Naturvårdsverket 2025). Økningen av fremmede arter globalt er i eksponensiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være 63 % for perioden 2005–2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1–25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10–15 grader (Shi et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i mellomboreal og nordboreal sone varierer i dag mellom ca -3 til 3 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er mest utsatt for fremmede arter. I brakkvanns-strandenger er det et høyt fremmedartstrykk, særlig knyttet til hagelupin, som er dokumentert at sprer seg i naturtypen. Det er trolig store mørketall knyttet til spredning av fremmede arter i brakkvanns-strandeng i Nord-Norge. Klimaendringer i form av et varmere og våtere klima er ventet å akselerere spredningen og effekten av fremmede arter.

Påvirkning fra stedegne arter

Særlig er takrør (Phragmites australis) en aggressiv art på slike steder, da den kan danne tette vegetasjonsbelter. Andre høyvokste helofytter kan spille en viktig rolle i gjengroingsprosessen, i tillegg til mjødurt og sølvbunke, som er eksempler på arter som typisk sprer seg når bruken faller bort (Fremstad & Elven, 1999). Gjengroingen går saktere i nord enn i sør. 

Klimatiske endringer

Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i de brakkvanns-strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015). Med klimaendringene er det ventet mer ekstremvær, deriblant stormer, som kan føre til mer vind- og bølgeerosjon.     

Menneskelig forstyrrelse

Brakkvanns-strandeng kan være utsatt for slitasje fra rekreasjon og turisme i de mest folksomme utbredelsesområdene. Flere og større bølger som følge av økt aktivitet fra båttrafikk og annen aktivitet tilknyttet havet kan være en trussel. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NT nær truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 8 1,5 12
Utbredelsesareal 180 000 1 180 000
Antall forekomstruter 44 1,2 5 280

Totalareal og forekomstareal

Basert på en kvalitativ vurdering utfra gjennomgang av flybilder for brakkvannsområder langs kysten med synlige forekomster av strandeng. Det er i hovedsak strandeng-vegetasjon på brakkvannsdeltaer, strandenger nær elveutløp i terskelfjorder og innerst i de dype fjordene, samt strandengvegetasjon oppstrøms for elvemunningen så langt det er sannsynlig at saltvannet kan komme med tidevannet (oversvømmelse av sjøvann ved høy vannstand).

Forekomstareal baserer seg på SSB-ruter á 10 x 10 km med forekomst av brakkvanns-strandeng.

Utbredelsesareal

Et minimum konveks polygon ble generert rundt forekomstrutene.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKOprosjektets periode III. − NINA Rapport 1170. 116 s.
  • Doody, J.P. 2008. Saltmarsh conservation, management and restoration. Coastal systems and continental margins 12. Springer, Dordrecht.
  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Kyrkjeeide, M.O., Pedersen, B., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Evju, M., Øien, D.-I., Myklebost, H.E., Haugen, I.M.A., Jackson, C. & Thomassen, J. 2018. Tiltak for å ta vare på trua natur. NINA Rapport 1554. Norsk institutt for naturforskning.
  • Evju, M., Stabbetorp, O.E. & Bratli, H. 2014. Strandenger i Østfold - areal, økologisk tilstand og rødlistearter. Blyttia 72(4): 235-248.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • Naturvårdsverket 2025. En kunskapssammanställning med sårbarhetsanalys och förslag på indikatorer. Rapport 7179. Naturvårdsverket. Havs- og vattenmyndigheten. SLU Artsdatabanken. 84 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Seebens, H., Bacher, S., Blackburn, T. M., Capinha, C., Dawson, W., Dullinger, S., ... & Essl, F. (2021). Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global change biology, 27(5), 970-982.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Brakkvanns-strandeng i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/102. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone