1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Nordsjøen

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Nordsjøen Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:19

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Fingertare Laminaria digitata som danner skog på moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet er vurdert regionsvis på grunn av ulike pårvirkningsfaktorer. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold, er blant klodens mest produktive økosystemer og er viktig som oppvekstområder for fisk og karbonlagre (King et al. 2020, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). Fingertarebunn finnes gjerne i et smalt belte mellom tangbeltet og stortareskog i bølgeeksponerte områder.

Oppsummering

Datagrunnlaget fra Miljøovervåkning (ØKOKYST, Miljødirektoratet) er svakt men tyder på reduksjon for fingertare. Fingertare er derfor gitt samme reduksjon som stortare med hensyn til reduksjon i henhold til kriterier utbredelse (A) og forringelse (C) som begge er utslagsgivende, hhv reduksjon av nedre voksedyp og dekningsgrad fra overvåkningsdata (Vannmiljø.no). Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Nordsjøen er redusert opp mot 20% (nedre voksegrense redusert 7m for stasjoner med mest komplett tidsserie, kriterium A) og tilstanden (tarens mengde og tetthet, kriterium C) opp mot 30% i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø). Kriterium C er utslagsgivende for konklusjonen.  Det er ikke kjent hvilke av kriteriene som er eller vil bli viktigst i fremtiden. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Ukjent Ukjent
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Formørkning av vann Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marin akvakultur Pågående Ukjent Ukjent

Tare i Sør-Norge er utsatt for klimarelatert påvirkning knyttet til temperatur og vannkvalitet. Miljøovervåkningsdata tyder på at fingertare er i reduksjon i Nordsjøen men datagrunnlaget er svakt. Fingertare er derfor gitt samme reduksjon som stortare. Formørkning av kystvannet (Opdal et al. 2023) antas å være årsaken til redusert voksedyp. Utbredelsen til fingertare flytter seg nordover i Europa på grunn av klimaendringer og den er truet i den engelske kanalen (King et al. 2020), men det er ikke kjent hva som forårsaker evenutell forrignelse i tilstand i Nordsjøen. Akvakulturproduksjonen er stor i området (Grefsrud et al. 2025), men miljøstilstanden er generelt god (Kaurin et al. 2021, Dale et al. 2021).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon NT
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 175000
Antall forekomster

Utbredelsen av fingertarebunn er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen x
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
  • Kaurin, Maria M., Hanne Vidgren, Eivind Dybvik. 2021. Økokyst delprogram Nordsjøen Sør - årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1965. 44 pp
  • King Nathan G, Niall J McKeown, Dan A Smale, Sunny Bradbury, Thomas Stamp, Alexander Jüterbock, Hrönn Egilsdóttir, Emily A Groves, Pippa J Moore. 2020. Hierarchical genetic structuring in the cool boreal kelp, Laminaria digitata: implications for conservation and management, ICES Journal of Marine Science, Volume 77, Issue 5, September 2020, Pages 1906–1913, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaa055
  • Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
  • Araújo RM, Assis J, Aguillar R, Airoldi L, Bárbara I, Bartsch I, Bekkby T, Christie H, Davoult D, Derrien-Courtel S, Fernandez C, Fredriksen S, Gevaert F, Gundersen H, Le Gal A, Lévêque L, Mieszkowska N, Norderhaug KM Oliveira P, Puente A, Rico JM, Rinde E, Schubert H, Strain E, Valero M, Viard F, Sousa-Pinto I. 2016. Status, trends and drivers of kelp forests in Europe: 1 an expert assessment. Biodiv Conserv 25 published online DOI 10.1007/s10531-016-1141-7.
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
  • Grefsrud ES et al. 2025. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 — Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Rapport fra havforskningen 2025-14
  • Dale Trine, Wenche Eikrem, Camilla With Fagerli, Trond Kristiansen, Hilde Cecilie Trannum og Louise Valstrand. 2021. Økokyst - delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1966. 115 pp

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Nordsjøen https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1023. Nedlastet 12.05.2025

NiN-kode:
MA02-M020-02

Anvendte variabler: