- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:19
Endelig kategori og kriterium: VU A1 + D1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Fingertare Laminaria digitata som danner skog på moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet er vurdert regionsvis på grunn av ulike pårvirkningsfaktorer. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold, er blant klodens mest produktive økosystemer og er viktig som oppvekstområder for fisk og karbonlager (King et al. 2020, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). Fingertarebunn finnes gjerne i et smalt belte mellom tangbeltet og stortareskog i bølgeeksponerte områder.
Oppsummering
I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (Norderhaug og Christie 2009). I mangel av feltdata eller annen kunnskap om fingertarebunn, støtter vi oss på vurderingene gjort av sukkertare og stortare i nord. Siden fingertare dominerer mellom stor (NT)- og sukkertare (EN) vurderer vi truethet for fingertare til å ligge mellom disse to (VU).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Høsting > Regulert jakt, fangst eller fiske | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ubetydelig/ingen nedgang |
Påvirkning fra stedegne arter > Påvirker habitatet | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | 30-50% forringelse av tilstand |
I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (Norderhaug og Christie 2009). Oppblomstringen av kråkeboller skyldes med all sannsylighet overfiske av rovfisk som steinbit, kysttorsk og hyse som spiser kråkeboller (Norderhaug et al. 2020). Det er godt dokumentert at både stortare og sukkertare er beitet ned, og kråkebollebeitingen har også påvirket arealene for fingertarebunn, som ofte ligger i et smalt belte over stortareskogen. I løpet av de siste par tiårene har man sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder. Dette skyldes sannsyligvis en kombinasjon av oppvarming og ekspanderende krabber som spiser kråkeboller (Christie et al. 2019). Det er også forventet at tareskogene vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder til at tarearealene i dag er mindre enn de var for 50 år siden, da tareskogen fremdeles kunne sies å være i naturtilstand.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon VU -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 % Konklusjon VU D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 450000 | ||
Antall forekomster |
Utbredelsen av fingertarebunn er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for Norskehavet og Barentshavet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 450 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
- Norderhaug KM, Nedreaas K, Huserbråten M, Moland E. Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic (2021) Ambio Perspectives in review. Ambio Perspectives 50:163–173 doi.org/10.1007/s13280-020-01362-4
- Trannum Hilde C., Lars Golmen, Wenche Eikrem, Caroline Mengeot. 2021. Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1967|2021. 47 pp.
- Christensen Guttorm N., Hans-Petter Mannvik, Kristine Hopland Sperre, Ida E. Dahl-Hansen, Trine Bekkby, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Elianne Egge, Sonja Kistenich, Anne Tårånd Aasen, Jenny Jensen, Rosalyn Fredriksen, Geir Dahl-Hansen, Elizaveta Protsenko, Jany O. Raoeliaritiana, Janne Gitmark, Siri Moy, Camilla Fagerli, Trine Bekkby, Lise Ann Tveiten, Helene Frigstad, Anne Deininger, Therese Harvey, Jens Vedal, Lars-Henrik Larsen. 202. ØKOKYST – delprogram Barentshavet, Årsrapport 2021. Miljøriektoratet rapport M-2276. 165 pp.
- Christensen Guttorm N., Roger Velvin, Hans-Petter Mannvik, Anne Tårånd Aasen, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Camilla W. Fagerli, Janne K. Gitmark, August Tobiesen og Gunnar Larsen. 2019. ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (III), Årsrapport 2018. Miljødirektoratet rapport 1343. 105 pp.
- King, N. G., McKeown, N. J., Smale, D. A., Bradbury, S., Stamp, T., Ju¨terbock, A., Egilsdo´ttir, H., Groves, E. A., and Moore, P. J. Hierarchical genetic structuring in the cool boreal kelp, Laminaria digitata: implications for conservation and management. – ICES Journal of Marine Science, 77: 1906–1913
- UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
- Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1024. Nedlastet 22.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA02-M020-02
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende algegruppe SA-FA
- Fingertare(skog)
-
Marine bioklimatiske soner RM-MS
- Norskehavet sør
- Norskehavet midt
- Norskehavet nord og barentshavet sør