Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av fingertareskog, Skagerrak Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Fingertare Laminaria digitata som danner skog på moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet er vurdert regionsvis på grunn av ulike pårvirkningsfaktorer. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold, er blant klodens mest produktive økosystemer og er viktig som oppvekstområder for fisk og karbonlager (King et al. 2020, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). Fingertarebunn finnes gjerne i et smalt belte mellom tangbeltet og stortareskog i bølgeeksponerte områder.

Miljøovervåkning (ØKOKYST, Miljødirektoratet) er svakt men antyder mindre nedgang i nedre voksedyp og tetthet for fingertare i Skagerrak, men nedgangen er ikke større enn at fingertare fortsatt er innenfor LC. Dette underbygges at at vannkvaliteten i bølgeeksponerte områder er generelt god (Lundsør et al. 2022). Mens tilførsler av næringssalter fra sørlige Norsjøen har avtatt siden 1990-tallet, forventes påvirkning knyttet til klimaendringer å øke. Det er ikke tatt stilling til eller er kjent hvordan samlet påvirkning vil bli. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av fingertarebunn er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 80 000 km2. 

• Lundsør Elisabeth, Tone Falkenhaug, Jonas Thormar, Frithjof Moy og Lars Johan Naustvoll. 2022. Økokyst– delprogram Skagerrak. Årsrapport 2021. Miljødirektoratet rapport M-2280|2022. 95 pp.
• Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
• Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
• King, N. G., McKeown, N. J., Smale, D. A., Bradbury, S., Stamp, T., Ju¨terbock, A., Egilsdo´ttir, H., Groves, E. A., and Moore, P. J. Hierarchical genetic structuring in the cool boreal kelp, Laminaria digitata: implications for conservation and management. – ICES Journal of Marine Science, 77: 1906–1913
• Araújo RM, Assis J, Aguillar R, Airoldi L, Bárbara I, Bartsch I, Bekkby T, Christie H, Davoult D, Derrien-Courtel S, Fernandez C, Fredriksen S, Gevaert F, Gundersen H, Le Gal A, Lévêque L, Mieszkowska N, Norderhaug KM Oliveira P, Puente A, Rico JM, Rinde E, Schubert H, Strain E, Valero M, Viard F, Sousa-Pinto I. 2016. Status, trends and drivers of kelp forests in Europe: 1 an expert assessment. Biodiv Conserv 25 published online DOI 10.1007/s10531-016-1141-7.
• UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.