- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av stortareskog, Nordsjøen
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av stortareskog, Nordsjøen Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:19
Endelig kategori og kriterium: NT A1 + C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Stortare Laminaria hyperborea danner skog på moderat til ganske eksponert bunn er vurdert regionsvis på grunn av ulike pårvirkningsfaktorer. Stortare danner tette skoger som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003, Norderhaug et al. 2005) og de er blant klodens mest produktive økosystemer som yter viktige økosystemtjenester og er karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023).
Oppsummering
Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Nordsjøen er redusert opp mot 20% (nedre voksegrense redusert 7m for stasjoner med mest komplett tidsserie, kriterium A) og tilstanden (tarens mengde og tetthet, kriterium C) opp mot 30% i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø). Kriterium C er utslagsgivende for konklusjonen.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer > Formørkning av vann | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marin akvakultur | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Nordsjøen er redusert ca 20% (nedre voksegrense for stasjoner med mest komplett tidsserie) og tilstanden (tarens tetthet) opp mot 30% i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø). De viktigste påvirkningsfaktorene for tare i Sør-Norge er klimarelatert påvirkning knyttet til temperatur og vannkvalitet. Formørkning av kystvannet (Opdal et al. 2023) antas å være årsaken til redusert voksedyp. Stortare øker i Helgoland (Araújo et al. 2016) og det er ikke kjent hva forringelse i tilstand i Nordsjøen skyldes. Det er stor akvakulturproduksjon i regionen (Grefsrud et al. 2025), men miljøstilstanden er generelt god (Kaurin et al. 2021, Dale et al. 2021).
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon NT C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 175000 | ||
Antall forekomster |
Utbredelsen til stortareskog i Nordsjøen er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Totalarealet er avrundet til 175 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Grefsrud ES et al. 2025. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 — Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Rapport fra havforskningen 2025-14
- Kaurin, Maria M., Hanne Vidgren, Eivind Dybvik. 2021. Økokyst delprogram Nordsjøen Sør - årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1965. 44 pp
- Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E (2003). Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast. J Mar Biol Ass UK 83: 687-699.
- Norderhaug KM, Christie H, Fosså JH, Fredriksen S (2005). Fish-macrofauna interactions in a kelp (Laminaria hyperborea) forest. J Mar Biol Ass UK 85: 1279-1286.
- Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
- Araújo RM, Assis J, Aguillar R, Airoldi L, Bárbara I, Bartsch I, Bekkby T, Christie H, Davoult D, Derrien-Courtel S, Fernandez C, Fredriksen S, Gevaert F, Gundersen H, Le Gal A, Lévêque L, Mieszkowska N, Norderhaug KM Oliveira P, Puente A, Rico JM, Rinde E, Schubert H, Strain E, Valero M, Viard F, Sousa-Pinto I. 2016. Status, trends and drivers of kelp forests in Europe: 1 an expert assessment. Biodiv Conserv 25 published online DOI 10.1007/s10531-016-1141-7.
- UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
- Dale Trine, Wenche Eikrem, Camilla With Fagerli, Trond Kristiansen, Hilde Cecilie Trannum og Louise Valstrand. 2021. Økokyst - delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1966. 115 pp
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av stortareskog, Nordsjøen https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1027. Nedlastet 12.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA02-M020-02
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende algegruppe SA-FA
- Stortare(skog)
-
Baltisk påvirkning RM-BA
- Nordsjøen nord
- Nordsjøen sør