Moderat eksponert stortareskog i Skagerrak

NiN-kode MA02-M020-02 Les mer om naturtypen

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av stortareskog, Skagerrak (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:19

Beskrivelse av naturtypen

Stortare Laminaria hyperborea danner skog på moderat til ganske eksponert bunn er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Stortare danner tette skoger i eufotisk sone som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003, Norderhaug et al. 2005) og de er blant klodens mest produktive økosystemer som yter viktige økosystemtjenester og er karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Oppsummering

Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Skagerrak er redusert opp mot 10% (nedre voksegrense redusert mer enn en meter for stasjoner med mest komplett tidsserie, kriterium A) og tilstanden (tarens tetthet, kriterium C) liten til ingen nedgang i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø), men den samlede reduksjonen er ikke større enn at konklusjonen er LC. Mens tilførsler av næringssalter fra sørlige Norsjøen har avtatt siden 1990-tallet, forventes påvirkning knyttet til klimaendringer å øke. Det er ikke tatt stilling til eller er kjent hvordan samlet påvirkning vil bli. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Skagerrak er redusert opp mot 10% (nedre voksegrense for stasjoner med mest komplett tidsserie) og tilstanden (tarens tetthet) liten til ingen nedgang i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø). De viktigste påvirkningsfaktorene for tare i Sør-Norge er klimarelatert påvirkning knyttet til temperatur og vannkvalitet. Formørkning av kystvannet (Opdal et al. 2023) antas å være årsaken til redusert voksedyp. Stortare øker i Helgoland (Araújo et al. 2016) og det er ikke kjent hva forringelse i tilstand i Skagerrak skyldes. Miljøstilstanden er generelt god (Lundsør et al. 2021). Mens tilførsler av næringssalter fra sørlige Norsjøen har avtatt siden 1990-tallet, forventes påvirkning knyttet til klimaendringer å øke. Det er ikke tatt stilling til eller er kjent hvordan samlet påvirkning vil bli. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 80 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av stortareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 80 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Skagerrak.

Referanser

  • Lundsør Elisabeth, Tone Falkenhaug, Jonas Thormar, Frithjof Moy og Lars Johan Naustvoll. 2022. Økokyst– delprogram Skagerrak. Årsrapport 2021. Miljødirektoratet rapport M-2280|2022. 95 pp.
  • Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E (2003). Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast. J Mar Biol Ass UK 83: 687-699.
  • Norderhaug KM, Christie H, Fosså JH, Fredriksen S (2005). Fish-macrofauna interactions in a kelp (Laminaria hyperborea) forest. J Mar Biol Ass UK 85: 1279-1286.
  • Christie H, Gundersen H, Rinde E, Norderhaug KM, Fagerli CW, Bekkby T, Gitmark JK, Jørgensen NM, Pedersen T (2019) Multitrophic interactions and climate change regulate large scale kelp - sea urchin distribution. Ecology and Evolution 9:2847–2862
  • Araújo RM, Assis J, Aguillar R, Airoldi L, Bárbara I, Bartsch I, Bekkby T, Christie H, Davoult D, Derrien-Courtel S, Fernandez C, Fredriksen S, Gevaert F, Gundersen H, Le Gal A, Lévêque L, Mieszkowska N, Norderhaug KM Oliveira P, Puente A, Rico JM, Rinde E, Schubert H, Strain E, Valero M, Viard F, Sousa-Pinto I. 2016. Status, trends and drivers of kelp forests in Europe: 1 an expert assessment. Biodiv Conserv 25 published online DOI 10.1007/s10531-016-1141-7.
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
  • Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av stortareskog, Skagerrak. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1029. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Baltisk påvirkning RM-BA
Skagerrak vest
Skagerrak øst