Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av stortareskog, Skagerrak Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Stortare Laminaria hyperborea danner skog på moderat til ganske eksponert bunn er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Stortare danner tette skoger i eufotisk sone som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003, Norderhaug et al. 2005) og de er blant klodens mest produktive økosystemer som yter viktige økosystemtjenester og er karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for stortareskog i Skagerrak er redusert opp mot 10% (nedre voksegrense redusert mer enn en meter for stasjoner med mest komplett tidsserie, kriterium A) og tilstanden (tarens tetthet, kriterium C) liten til ingen nedgang i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø), men den samlede reduksjonen er ikke større enn at konklusjonen er LC. Mens tilførsler av næringssalter fra sørlige Norsjøen har avtatt siden 1990-tallet, forventes påvirkning knyttet til klimaendringer å øke. Det er ikke tatt stilling til eller er kjent hvordan samlet påvirkning vil bli. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av stortareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 80 000 km2.

• Lundsør Elisabeth, Tone Falkenhaug, Jonas Thormar, Frithjof Moy og Lars Johan Naustvoll. 2022. Økokyst– delprogram Skagerrak. Årsrapport 2021. Miljødirektoratet rapport M-2280|2022. 95 pp.
• Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E (2003). Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast. J Mar Biol Ass UK 83: 687-699.
• Norderhaug KM, Christie H, Fosså JH, Fredriksen S (2005). Fish-macrofauna interactions in a kelp (Laminaria hyperborea) forest. J Mar Biol Ass UK 85: 1279-1286.
• Christie H, Gundersen H, Rinde E, Norderhaug KM, Fagerli CW, Bekkby T, Gitmark JK, Jørgensen NM, Pedersen T (2019) Multitrophic interactions and climate change regulate large scale kelp - sea urchin distribution. Ecology and Evolution 9:2847–2862
• Araújo RM, Assis J, Aguillar R, Airoldi L, Bárbara I, Bartsch I, Bekkby T, Christie H, Davoult D, Derrien-Courtel S, Fernandez C, Fredriksen S, Gevaert F, Gundersen H, Le Gal A, Lévêque L, Mieszkowska N, Norderhaug KM Oliveira P, Puente A, Rico JM, Rinde E, Schubert H, Strain E, Valero M, Viard F, Sousa-Pinto I. 2016. Status, trends and drivers of kelp forests in Europe: 1 an expert assessment. Biodiv Conserv 25 published online DOI 10.1007/s10531-016-1141-7.
• UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
• Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536