1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av sukkertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av sukkertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:19

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A1 + D1
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Sukkertare Saccharina latissima danner skog på moderat eksponert bunn. Den er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Sukkertare danner tette skoger som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Moy et al. 2008, Filbee-Dexter et al. 2020, Filbee-Dexter & Wernberg 2018). De er blant klodens mest produktive økosystemer og yter viktige økosystemtjenester blant annet som karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Oppsummering

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (Norderhaug og Christie 2009). Ut fra beregningene til Gundersen m.fl. (2011) var ca 90 % av sukkertareskogen i Nord-Norge tapt på grunn av kråkebollebeiting i 2011. Noe av dette arealet har grodd til igjen etter dette, men fremdeles er det tapte arealet antatt å være på mer enn 50 % (A-kriteriet med total forringelse (D) i nedbeitet område) og konklusjonen er dermed sterkt truet (EN).

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Høsting > Regulert jakt, fangst eller fiske Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 50-80% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ubetydelig/ingen nedgang
Påvirkning fra stedegne arter > Påvirker habitatet Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 50-80% forringelse av tilstand

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (kriterium A og D, Norderhaug og Christie 2009). Oppblomstringen av kråkeboller skyldes med all sannsynlighet overfiske av rovfisk som steinbit, kysttorsk og hyse som spiser kråkeboller (Norderhaug et al. 2021). Sukkertareskog dominerer indre, mindre bølgeeksponerte områder enn stortare som står ytterst i skjærgården. Siden kråkebollene ikke klarer seg i veldig eksponerte områder, er sukkertareskogen mer utsatt for beiting enn stortareskog. I løpet av de siste par tiårene har man imidlertid sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder. Dette skyldes antageligvis oppvarming (Christie et al. 2019). Det er forventet at både stortare- og sukkertareskog vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder  til at arealet av sukkertareskog i nord i dag er betraktelig mindre enn det var for 50 år siden, beregnet til mer enn 50% reduksjon siste 50 år (kriterium A1), fullstendig forringet i nedbeitet område (kriterium D), men forventning om fortsatt forbedring i årene som kommer (Gundersen et al. (2011). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 50% EN
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon EN

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon EN
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 450000
Antall forekomster

Utbredelsen av sukkertareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 450 000 km2.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Trannum Hilde C., Lars Golmen, Wenche Eikrem, Caroline Mengeot. 2021. Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1967|2021. 47 pp.
  • Filbee-Dexter K, Wernberg T (2017). Rise of turf: the new battle front of globally declining kelp forests. Bioscience 68: 64–76.
  • Christie H, Gundersen H, Rinde E, Norderhaug KM, Fagerli CW, Bekkby T, Gitmark JK, Jørgensen NM, Pedersen T (2019) Multitrophic interactions and climate change regulate large scale kelp - sea urchin distribution. Ecology and Evolution 9:2847–2862
  • Christensen Guttorm N., Hans-Petter Mannvik, Kristine Hopland Sperre, Ida E. Dahl-Hansen, Trine Bekkby, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Elianne Egge, Sonja Kistenich, Anne Tårånd Aasen, Jenny Jensen, Rosalyn Fredriksen, Geir Dahl-Hansen, Elizaveta Protsenko, Jany O. Raoeliaritiana, Janne Gitmark, Siri Moy, Camilla Fagerli, Trine Bekkby, Lise Ann Tveiten, Helene Frigstad, Anne Deininger, Therese Harvey, Jens Vedal, Lars-Henrik Larsen. 202. ØKOKYST – delprogram Barentshavet, Årsrapport 2021. Miljøriektoratet rapport M-2276. 165 pp.
  • Norderhaug KM, Nedreaas K, Huserbråten M, Moland E. Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic (2021) Ambio Perspectives in review. Ambio Perspectives 50:163–173 doi.org/10.1007/s13280-020-01362-4
  • Christensen Guttorm N., Roger Velvin, Hans-Petter Mannvik, Anne Tårånd Aasen, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Camilla W. Fagerli, Janne K. Gitmark, August Tobiesen og Gunnar Larsen. 2019. ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (III), Årsrapport 2018. Miljødirektoratet rapport 1343. 105 pp.
  • Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S, Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden L, Åsen PA (2009). Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. SFT-rapport 2467: 1-131.
  • Norderhaug KM, Christie H (2009). Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Mar Biol Res 5: 515-528.
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
  • Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
  • Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG (2011). Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper. NIVA-rapport 6070-2010: 25.

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av sukkertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1031. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
MA02-M020-02

Anvendte variabler: