Moderat eksponert sukkertareskog i Norskehavet og Barentshavet sør

NiN-kode MA02-M020-02 Les mer om naturtypen

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av sukkertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A1 + D1
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 10. oktober 2025 10:42

Beskrivelse av naturtypen

Sukkertare Saccharina latissima danner skog på moderat eksponert bunn. Den er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Sukkertare danner tette skoger som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Moy et al. 2008, Filbee-Dexter et al. 2020, Filbee-Dexter & Wernberg 2018). De er blant klodens mest produktive økosystemer og yter viktige økosystemtjenester, blant annet som karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Oppsummering

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (Norderhaug og Christie 2009). Ut fra beregningene til Gundersen m.fl. (2011) var ca 90 % av sukkertareskogen i Nord-Norge tapt på grunn av kråkebollebeiting i 2011. Noe av dette arealet har grodd til igjen etter dette, men fremdeles er det tapte arealet antatt å være på mer enn 50 % (A-kriteriet med total forringelse (D) i nedbeitet område) og konklusjonen er dermed sterkt truet (EN).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Høsting

    • Regulert jakt, fangst eller fiske

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning fra stedegne arter

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom
      Pågående

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 50 år (kriterium A og D, Norderhaug og Christie 2009). Oppblomstringen av kråkeboller skyldes med all sannsynlighet overfiske av rovfisk som steinbit, kysttorsk og hyse, som spiser kråkeboller (Norderhaug et al. 2021). Sukkertareskog dominerer indre, mindre bølgeeksponerte områder enn stortare som står ytterst i skjærgården. Siden kråkebollene ikke klarer seg i veldig eksponerte områder, er sukkertareskogen mer utsatt for beiting enn stortareskog.

I løpet av de siste par tiårene har man imidlertid sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder. Dette skyldes antageligvis oppvarming (Christie et al. 2019). Det er forventet at både stortare- og sukkertareskog vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder  til at arealet av sukkertareskog i nord i dag er betraktelig mindre enn det var for 50 år siden, beregnet til mer enn 50 % reduksjon siste 50 år (kriterium A1), fullstendig forringet i nedbeitet område (kriterium D), men forventning om fortsatt forbedring i årene som kommer (Gundersen et al. (2011). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      EN sterkt truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 450 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av sukkertareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 450 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet og Norskehavet.

Referanser

  • Trannum Hilde C., Lars Golmen, Wenche Eikrem, Caroline Mengeot. 2021. Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020. Miljødirektoratet rapport M-1967|2021. 47 pp.
  • Filbee-Dexter K, Wernberg T (2017). Rise of turf: the new battle front of globally declining kelp forests. Bioscience 68: 64–76.
  • Christie H, Gundersen H, Rinde E, Norderhaug KM, Fagerli CW, Bekkby T, Gitmark JK, Jørgensen NM, Pedersen T (2019) Multitrophic interactions and climate change regulate large scale kelp - sea urchin distribution. Ecology and Evolution 9:2847–2862
  • Christensen Guttorm N., Hans-Petter Mannvik, Kristine Hopland Sperre, Ida E. Dahl-Hansen, Trine Bekkby, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Elianne Egge, Sonja Kistenich, Anne Tårånd Aasen, Jenny Jensen, Rosalyn Fredriksen, Geir Dahl-Hansen, Elizaveta Protsenko, Jany O. Raoeliaritiana, Janne Gitmark, Siri Moy, Camilla Fagerli, Trine Bekkby, Lise Ann Tveiten, Helene Frigstad, Anne Deininger, Therese Harvey, Jens Vedal, Lars-Henrik Larsen. 202. ØKOKYST – delprogram Barentshavet, Årsrapport 2021. Miljøriektoratet rapport M-2276. 165 pp.
  • Norderhaug KM, Nedreaas K, Huserbråten M, Moland E. Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic (2021) Ambio Perspectives in review. Ambio Perspectives 50:163–173 doi.org/10.1007/s13280-020-01362-4
  • Christensen Guttorm N., Roger Velvin, Hans-Petter Mannvik, Anne Tårånd Aasen, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, Camilla W. Fagerli, Janne K. Gitmark, August Tobiesen og Gunnar Larsen. 2019. ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (III), Årsrapport 2018. Miljødirektoratet rapport 1343. 105 pp.
  • Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S, Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden L, Åsen PA (2009). Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. SFT-rapport 2467: 1-131.
  • Norderhaug KM, Christie H (2009). Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Mar Biol Res 5: 515-528.
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
  • Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536
  • Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG (2011). Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper. NIVA-rapport 6070-2010: 25.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av sukkertareskog, Norskehavet og Barentshavet sør. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1031. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Marine bioklimatiske soner RM-MS
Norskehavet sør
Norskehavet midt
Norskehavet nord og barentshavet sør