Moderat eksponert sukkertareskog i Skagerrak

NiN-kode MA02-M020-02 Les mer om naturtypen

Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av sukkertareskog, Skagerrak (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN C1
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 10. oktober 2025 11:05

Beskrivelse av naturtypen

Sukkertare Saccharina latissima danner skog på moderat eksponert bunn. Naturtypen er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Sukkertare danner tette skoger i eufotisk sone, som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Moy et al. 2008, Filbee-Dexter et al. 2020, Filbee-Dexter & Wernberg 2018). De er blant klodens mest produktive økosystemer og yter viktige økosystemtjenester, blant annet som karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Oppsummering

Temperatur er den viktigste faktoren for regulering av utbredelse av tare, og økende intensitet og frekvens av marine hetebølger har ført til reduksjon for sukkertare i Skagerrak, som erstattes av trådformede alger, såkalt "lurv" (turf, Filbee-Dexter et al. 2020). Det må forventes at frekvens og intensitet av hetebølger fortsetter å øke i fremtiden. Menneskelige utslipp av næringssalter vil bidra til økt vekst for lurv som tar opp næringssalter raskt (Filbee-Dexter & Wernberg 2017). Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for sukkertareskog i Skagerrak er redusert ca 7 % (nedre voksegrense redusert ca. en meter på stasjoner med mest komplett tidsserie) og tilstanden (tarens mengde og tetthet) i størrelseorden 50 % i perioden 1990–2023 (data fra Vannmiljø). Under varmebølgen i 2018 ble det dokumentert en dødelighet på neste 50 % for Sukkertare i Skagerrak (Filbee-Dexter et al. 2020). Denne tilstandsforringelsen er utslagsgivende for at sukkertare i Skagerrak er truet (EN). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for sukkertareskog i Skagerrak er redusert ca. 7 % (nedre voksegrense for stasjoner med mest komplett tidsserie redusert med ca. en meter) og tilstanden (tarens mengde og tetthet) i størrelseorden 50 % i perioden 1990–2023 (data fra Vannmiljø). Under varmebølgen i 2018 ble det dokumentert en dødelighet på nesten 50 % for Sukkertare i Skagerrak (Moy et al. 2008, Filbee-Dexter et al. 2020). Temperatur er den viktigste faktoren for regulering av utbredelse av tare og økende intensitet og frekvens av marine hetebølger har ført til reduksjon for sukkertare i Skagerrak som erstattes av trådformede alger, såkalt "lurv" (turf, Filbee-Dexter et al. 2020). Det må forventes at frekvens og intensitet av hetebølger fortsetter å øke i fremtiden. Menneskelige utslipp av næringssalter vil bidra til økt vekst for lurv som tar opp næringssalter raskt (Filbee-Dexter & Wernberg 2017). Miljøtilstanden i Skagerrak er generelt god (Lundsør et al. 2022). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 80 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av sukkertareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 80 000 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Skagerrak.

Referanser

  • Lundsør Elisabeth, Tone Falkenhaug, Jonas Thormar, Frithjof Moy og Lars Johan Naustvoll. 2022. Økokyst– delprogram Skagerrak. Årsrapport 2021. Miljødirektoratet rapport M-2280|2022. 95 pp.
  • Filbee-Dexter K, Wernberg T (2017). Rise of turf: the new battle front of globally declining kelp forests. Bioscience 68: 64–76.
  • Moy F, Christie H, Steen H (2008). Sluttrapport for sukkertareprosjektet 2005-2008. Klif rapport 2467/2008: 131.
  • Filbee-Dexter, K., Wernberg, T., Grace, S.P. J. Thormar, S. Fredriksen, C. N. Narvaez, C. J. Feehan, Norderhaug KM (2020) Marine heatwaves and the collapse of marginal North Atlantic kelp forests. Sci Rep 10:13388 https://doi.org/10.1038/s41598-020-70273-x
  • UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
  • Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet, dominert av sukkertareskog, Skagerrak. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1032. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Baltisk påvirkning RM-BA
Skagerrak vest
Skagerrak øst