Moderat til ganske eksponert saltvannsbunn og bergvegg ovenfor rødalgebeltet , dominert av sukkertareskog, Skagerrak Eufotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sukkertare Saccharina latissima danner skog på moderat eksponert bunn. Enheten er delt i regioner på grunn av ulik påvirkning. Sukkertare danner tette skoger i eufotisk sone som danner et tredimensjonalt habitat med stort artsmangfold av planter og dyr (Moy et al. 2008, Filbee-Dexter et al. 2020, Filbee-Dexter & Wernberg 2018). De er blant klodens mest produktive økosystemer og yter viktige økosystemtjenester blant annet som karbonlager (Eger et al. 2023, Norderhaug et al. 2023, UNEP 2023). 

Temperatur er den viktigste faktoren for regulering av utbredelse av tare og økende intensitet og frekvens av marine hetebølger har ført til reduksjon for sukkertare i Skagerrak som erstattes av trådformede alger, såkalt "lurv" (turf, Filbee-Dexter et al. 2020). Det må forventes at frekvens og intensitet av hetebølger fortsetter å øke i fremtiden. Menneskelige utslipp av næringssalter vil bidra til økt vekst for lurv som tar opp næringssalter raskt (Filbee-Dexter & Wernberg 2017). Miljøovervåkningsdata indikerer at totalarealet for sukkertareskog i Skagerrak er redusert ca 7% (nedre voksegrense redusert ca en meter på stasjoner med mest komplett tidsserie) og tilstanden (tarens mengde og tetthet) i størrelseorden 50% i perioden 1990-2023 (data fra Vannmiljø). Under varmebølgen i 2018 ble det dokumentert en dødelighet på neste 50% for Sukkertare i Skagerrak (Filbee-Dexter et al. 2020). Denne tilstandsforringelsen er utslagsgivende for at sukkertare i Skagerrak er truet (EN). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av sukkertareskog er ikke kartlagt. Utbredelseareal beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelseareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (uten Svalbard)). Dette arealet er avrundet til 80 000 km2.

• Lundsør Elisabeth, Tone Falkenhaug, Jonas Thormar, Frithjof Moy og Lars Johan Naustvoll. 2022. Økokyst– delprogram Skagerrak. Årsrapport 2021. Miljødirektoratet rapport M-2280|2022. 95 pp.
• Filbee-Dexter K, Wernberg T (2017). Rise of turf: the new battle front of globally declining kelp forests. Bioscience 68: 64–76.
• Moy F, Christie H, Steen H (2008). Sluttrapport for sukkertareprosjektet 2005-2008. Klif rapport 2467/2008: 131.
• Filbee-Dexter, K., Wernberg, T., Grace, S.P. J. Thormar, S. Fredriksen, C. N. Narvaez, C. J. Feehan, Norderhaug KM (2020) Marine heatwaves and the collapse of marginal North Atlantic kelp forests. Sci Rep 10:13388 https://doi.org/10.1038/s41598-020-70273-x
• UNEP (2023). Into the Blue: Securing a Sustainable Future for Kelp Forests. Nairobi. 149s.
• Norderhaug KM, Dalpadado P, Diesing M, Gundersen H, Hancke K, Mousing EA, Skogen MD. 3 - Spesialtema: Karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. In: Vee I, Frantzen S, van der Meeren G, Arneberg P (Eds.). Status for miljøet i norske havområder— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24 ISSN: 1893-4536