1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Fugletopp

Fugletopp Fugletopp (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: tirsdag 22. april 2025 09:28

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Fugletopp, eller såkalte rovfugltuer, forekommer som små arealer på topp-punkter i terrenget, hvor rovfugl, ugler, joer eller andre fugler setter seg for å fortære eller speide etter bytte. Dette er en spesiell type fuglegjødslet vegetasjon som opptrer i åpne kystnære områder og fjellområder, som små arealer innenfor andre natursystemer (Bratli 2024). I fjellet ligger disse ofte på løsmasserygger, mens det langs kysten er vanligere at de ligger på grunnlendte knauser. Der blir tuene også benyttet av stormåker. På tuene blir bytter fortært, samtidig som de gir god oversikt over hekkeområdet eller jaktområdet. Ekskrementer, gulpeboller og byttedyrrester legges igjen, og dette har over lang tid ført til oppbygging av tuer med gjødslet vegetasjon. Også fuglegjødslede knauser, både langs kysten og i fjellet, er inkludert i vurderingsenheten. På disse er det ikke nødvendigvis bygd opp store tuer med engvegetasjon, og naturverdiene er helst knyttet til fuglegjødslet, kalkrikt berg. Her opptrer bla. fugleknausing (VU) og lemenmoser. I kanten av rovfugltuene kan også uvanlige fjellplanter som fjellsolblom og snørublom stå (Fremstad 1997). Opphoping av knokkelrester kan muligens føre til at kalkkrevende arter inntar tuene, men dette er dårlig dokumentert. I kystnære områder kan skjørbuksurt være en karakterart på rovfugltuer (se for eksempel Larsen & Wergeland-Krog 2010), mens det i fjellet er registrert bla. fjellarve, stivstarr, tuesildre, jervrapp og flere rublomarter på slike tuer, men kunnskapen om artsmangfoldet er dårlig. Carlsen (2008) beskriver slike tuer fra Sundsfjordfjellet i Nordland (mest benyttet av fjelljo), mens Larsen & Wergeland Krog (2010) omtaler kystnære forekomster benyttet av tjuvjo i Vesterålen. 

Oppsummering

For fugletopp er utviklingen i fuglebestander og dermed i tilførsel av byttedyrrester og ekskrementer på rovfugltuene den viktigste påvirkningsfaktoren. Kunnskap om naturtypen og hvordan endringer i bestandene påvirker typen er mangelfull, men det antas at særlig smågnagersyklusenes innvirkning på smågnagerspesialister som fjellvåk, myrhauk, jordugle og i Nord-Norge også snøugle, kan være viktig. Også bestandsutvikling hos joer og stormåker kan ha betydelig effekt langs kysten. Den norske bestanden av fjellvåk ble vurdert til 5000-10000 par i perioden 1970-1990 (Gjershaug 1994), mens den i 2014 (et middels år for arten mht. næringstilgang) ble bestanden estimert til 2000-5000 par (Shimmings & Øien 2015). I likhet med fjellvåk, svinger bestanden av jordugle i takt med smågnagersyklusene, men også hos denne arten har bestandsestimatet for den norske bestanden blitt nedvurdert fra perioden 1970-1990 til 2015 (Shimmings & Øien 2015). Snøugle er kritisk truet og tjuvjo er rødlistet som sårbar. Snøugle er generelt svært sjelden, mens tjuvjo er i stor tilbakegang, særlig i Sør-Norge (Stokke mfl. 2021a). Også stormåkene har hatt en betydelig bestandsnedgang de siste 30 årene, og gråmåke er nå rødlistet som sårbar (Stokke mfl. 2021b).

A-kriteriet: Det finnes ingen dokumentasjon eller sannsynlighet for at direkte arealtap skal være høyere enn terskelverdien for NT. Men nedgangen i tilførsel av ekskrementer og knokkelrester mv. vil over tid føre til at naturtypen endres (tilbake) til fjellhei el. Trolig tar dette svært lang tid, og arealtapet gjennom denne prosessen forventes også å være under terskelverdien for NT innenfor alle vurderte tidsvinduer. 

B-kriteriet: Utbredelsesarealet for vurderingsenheten overskrider klart terskelverdien for NT, som er 55000 km2, og den er også antatt å finnes også innenfor flere enn 55 forekomsteruter (men relevant kunnskap er mangelfull og gjør vurderingen usikker).

C/D-kriteriet: Klimaendringer eller andre abiotiske faktorer vurderes ikke å ha så stor direkte negativ påvirkning at det slår ut i rødlisting av enheten. Tilstandsendring som følge av mindre tilførte ekskrementer og beinrester mv. forventes derimot å ha medført forringelse av mer enn 50 % av arealet, basert på de beskrevne nedgangene i bestandene av de viktigste artene som benytter rovfugltuene. Graden av forringelse er vanskelig å vurdere, men er antatt å være mer enn 30 % innenfor alle vurderte tidsvinduer. Denne kombinasjonen gir NT etter D-kriteriene.

Fugletopp vurderes på bakgrunn av dette til nær truet (NT) etter D1, D2a og D2b-kriteriene.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning fra stedegne arter Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Påvirkning fra stedegne arter: For fugletopp er utviklingen i fuglebestander og dermed i tilførsel av byttedyrrester og ekskrementer på rovfugltuene den viktigste påvirkningsfaktoren. Kunnskap om naturtypen og hvordan endringer i bestandene påvirker typen er mangelfull, men det antas at særlig smågnagersyklusenes innvirkning på smågnagerspesialister som fjellvåk, myrhauk, jordugle og i Nord-Norge også snøugle, kan være viktig. Også bestandsutvikling hos joer og stormåker kan nok ha betydelig effekt langs kysten. Den norske bestanden av fjellvåk ble vurdert til 5000-10000 par i perioden 1970-1990 (Gjershaug 1994), mens den i 2014 (et middels år for arten mht. næringstilgang) ble bestanden estimert til 2000-5000 par (Shimmings & Øien 2015). I likhet med fjellvåk, svinger bestanden av jordugle i takt med smågnagersyklusene, men også hos denne arten har bestandsestimatet for den norske bestanden blitt nedvurdert fra perioden 1970-1990 til 2015 (Shimmings & Øien 2015). Snøugle er kritisk truet og tjuvjo er rødlistet som sårbar. Snøugle er generelt svært sjelden, mens tjuvjo er i stor tilbakegang, særlig i Sør-Norge (Stokke mfl. 2021a). Også stormåkene har hatt en betydelig bestandsnedgang de siste 30 årene, og gråmåke er nå rødlistet som sårbar (Stokke mfl. 2021b).

Klimatiske endringer: Klimaendringer antas å ha liten betydning for gjengroing av fugletopper. Viktigere er klimaendringenes negative påvirkning på smågangerbestandene. Det er særlig hyppigere episoder med regn på vinteren med påfølgende frost, som gir skare-/islag som blir ugjennomtrengelig for smågangere, som er negativt. Svakere smågangerbestander og lavere bestandstopper gir seg utslag i reduserte bestander av smågnagerspesialister - som er de viktigste artene for å opprettholde fugletopper i alpine områder. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år DD
    A2a Reduksjon kommende 50 år DD
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) DD
    Konklusjon DD

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal DD
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon DD
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter DD
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon DD
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon NT

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 150000 1,1 165000
Antall forekomster

Vurderingsenheter forekommer spredt langs kysten og i lavalpin sone både i Sør-Norge og Nord-Norge, men med et tyngdepunkt i Troms og Finnmark pga. tettere bestander av rovfugl, ugler og joer. Utbredelsesareal er skjønnsmessig vurdert på bakgrunn av utbredelsen til arter som benytter/bygger opp fugletopper. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Carlsen, T. H. 2008. Viltkartlegging i Sundsfjordfjellet. Bioforsk Rapport 129/2008: 1-25.
  • Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279.
  • Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av gråmåke Larus argentatus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27696. Nedlastet 24.01.2025
  • Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.
  • Gjershaug, J. O. 1994. Fjellvåk Buteo lagopus. S. 122 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
  • Blindheim, T., Thingstad, P. G. & Gaarder, G. (red.) 2011. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539. 340 s.
  • Larsen, B.H. & Wergeland Krog, O. M. 2010. Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune. Naturtyper og fugl. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:50: 1-46. ISBN: 978-82-8138-444-6.
  • Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av tyvjo Stercorarius parasiticus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27780. Nedlastet 24.01.2025

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Fugletopp https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/104. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TC07-M020-01