Eksponert dyp hornkorallskog på fastbunn i kystvann

Beskrivelse av naturtypen

Denne naturtypen gjelder afotisk hardbunnskorallskog i strømpåvirket kystvann.

På grunt vann i den afotiske sonen (dypere enn ca 30 m) er det sjøbusk (Paramuricea placomus (Linnaeus, 1758)) eller hvit hornkorall (Callistephanus pallida (Madsen, 1970); tidligere kjent som Swiftia pallida (Madsen, 1970)) som danner naturtypen (Kutti & Husa 2021). Andre hornkorallarter (som for eksempel risengrynskorall) er mer tilknyttet Atlantisk vann og er derfor ikke inkludert her. Se andre naturtyper i atlantisk vann for andre vurderinger.  

Kystvann er det ferskere overflatelaget langs kysten og i fjordene som har mer terrestrisk påvirkning og variasjon i miljøforhold. Kystvann kan strekke seg ned til ca 150 m dybde, men dette endrer seg med sted og årstid. Dypere deler av fjordene dekkes av naturtypene i Atlantisk vann.

Hornkorallene gir ly og habitat for andre dyr som for eksempel børstemark, slangestjerner og krepsdyr.

Korallskog er et OSPAR (2008) truet eller minkende habitat, men de har hittil ikke vært i fokus når det kommer til etablering av norske vernområder.

I forrige vurderingsrunde var denne naturtypen inkludert i naturtypen hardbunnskorallskog, som da også inkluderte veggrev. Veggrev er ikke inkludert i denne naturtypen i denne vurderingsrunden, som gjør at en direkte sammenligning ikke er mulig. 

A. Reduksjon i totalarealet

Tap av areal er ikke forventet å være så betydelig for kystnaturtypen som for atlantisk vann-naturtypen. Hvit hornkorall er mer motstandsdyktig mot skader fra fiskeredskaper, og plassering av naturtypen i grunnere og mindre bratte miljøer overlapper mindre med fiskefelt. Derfor setter vi A-kriteriet til uten risiko (LC).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ettersom naturtypen antas å finnes i de fleste fjorder på mange steder er det ingen rødlisting basert på antall forekomster eller trusseldefinerte områder. 

C. Abiotisk forringelse

Forringelse på grunn av utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker andre deler av naturtypen enn dekket av fiskeriskader. Cirka 20 % av arealet er sannsynligvis forringet med en grad av 20–30% over de siste 50 år, hovedakelig av ikke-dødelige fiskepåvirkninger og utslipp fra oppdrettsanlegg. Men med skadeakkumulering (andel av karakterarter som er syke), økende antall oppdrettsanlegg, og mulige klimaendringspress tilsammen, øker vi konservativt til at >50 % av forekomstene kommer til bli 30–50% forringet de neste 50 årene. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) etter C2-kriteriene.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen forventet betydelig biotisk forringelse av naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien nær truet (NT) hvor C2-kriteriene er utslagsgivende.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Marin akvakultur

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Andre

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/) kommer med 1171 forekomster av sjøbusk-arten, og 105 hvit hornkorall-observasjonspunkter – tilsammen 1276 punkter. Vi antar at på minst halvparten (638) representerer naturtypen, men resten kan være individer. Hver lapp antas å være cirka 25 m x 25 m (0,0006 km²). Derfor beregner vi på minst 0,3828 km² som kjent totalareal (med noen lapper som er mye større). Mørketall settes til 2 for å erkjenne at mange områder av kystvannbunn fortsatt er ukartlagte, men det er begrensninger til utbredelsene av karakterartene.

Utbredelsesareal dekker alle forekomstene av både sjøbusk og hvit korall, tilsammen (649 500 km²). Derfor inkluderer det forekomstene av sjøbusk fra Oslofjorden i sør til Stjernesundet i nord, og hvit hornkorall fra Egersund til Trondheimsfjorden i henhold til Artskart. Da bruker vi ikke mørketall >1.

Forekomstruter beregnes som summen av litt under halvparten av de 27 med artskartpunkter for hvit hornkorall (13), og halvparten av de 92 for sjøbusk (46), da blir det 59. Igjen setter vi mørketall til 2.

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

• Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
• Kutti, T., Legrand, E., Husa, V., Olsen, S.A., Gjelsvik, Ø., Carvajalino-Fernandez, M., Johnsen, I.A. (2022) Fish farm effluents cause metabolic depression, reducing energy stores and growth in the reef-forming coral Lophelia pertusa. Aquacult Environ Interact 14:279-293. https://doi.org/10.3354/aei00442
• Sherwood, O.A., Edinger, E.N. 2009. Ages and growth rates of some deep-sea gorgonian and antipatharian corals of Newfoundland and Labrador. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 66(1): 142-152. https://doi.org/10.1139/F08-195
• Kutti, T., Husa, V. 2021. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø. Rapport fra Havforskningen NR. 2021-39. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-39
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
• Järnegren, J. & Kutti, T. (2014). Lophelia pertusa in Norwegian waters. What have we learned since 2008?. NINA rapport 1028: 1-40.