Eksponert afotisk fastbunn i kystvann , dominert av hornkoraller Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Denne naturtype gjelder hardbunnskoralskog i strømpåvirket kystvann.

I grunnere vann (fra 30m) og på mindre bratte helninger er det sjøbusk (Paramuricea placomus (Linnaeus, 1758)) eller hvit hornkorall (Callistephanus pallida (Madsen, 1970); tidligere kjent som Swiftia pallida Madsen, 1970)  som danner naturtypen (Kutti & Husa 2021). 

Kystvann er det ferskere overflatelag ned til 100-150m dyp rundt kyst og i fjordene med mer terrestrisk påvirkning og variasjon i forhold. Dypere deler av fjordene dekkes av naturtypen i atlantisk vann.

Som skog på land gir hornkorallene ly og habitat for andre dyr som børstemark, slangestjerner og krepsdyr.

Korallskog er et OSPAR (2008) truet eller minkende habitat, men de har ikke noe spesifikt vern innen norsk lovgivning.

Forrige vurderingsrunde inkluderte veggrev fra kysttilknyttede korallrev innenfor hardbunnskorallskog, så er tallene mindre.

A-kriteriet: 

Tap av areal er ikke forventet å være så betydelig for kyst naturtypen som for atlantisk vann naturtypen. Hvit hornkorall er mer motstandsdyktig mot skader fra fiskeredskaper, og plassering av naturtypen i grunnere og mindre bratte miljøer overlapper mindre med fiskefelt. Derfor setter vi A-kriteriet til intakt (LC).

B-kriteriet: 

Ettersom naturtypen antas å finnes i de fleste fjorder på mange steder er det ingen rødlisting basert på antall forekomster eller trusseldefinerte områder. 

C-kriteriet:

Forringelse pga utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker andre deler naturtypen enn dekket av fiskeriskader. Cirka 20% av arealet er sannsynligvis forringet med en grad av 20-30% over de siste 50år, hovedakelig av ikke-dødelige fiskepåvirkninger og utslipp fra oppdrettsanlegg. Men med skadeakkumulering (andel av karakterarter som er syk), økende antall oppdrettsanlegg, og mulige klimaendringspress tilsammen, øker vi konservativt til at >50% av forekomstene kommer til bli 30-50% forringet de neste 50 årene. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) etter C2 kriteriene.

D-kriteriet:

Det er ingen forventet betydelig biotisk forringelse av naturtypen.

E-kriteriet: 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien nær truet (NT) hvor C2-kriteriene er utslagsgivende.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/) kommer med 1171 forekomster av sjøbusk arten, og 105 av hvit hornkorall observasjons punkter - tilsammen 1276 punkter. Vi antar at på minst halvparten (638) representerer naturtypen men resten kan være individer. Hver lapp antas å være cirka 25m x 25m (0.0006km2). Derfor beregner vi på minst 0.3828 km2 som kjent total areal (med noen lapper som er mye større). Mørketall settes til 2 for å erkjenne at mange områder av kystvannbunn er fortsatt ukartlagte, men det er begrensninger til utbredelsene av karakterartene.

Utbredelses areal dekker alle forekomstene av både sjøbusk og hvit korall tilsammen (649 500km2). Derfor inkluderer det forekomstene av sjøbusk fra oslofjord i sør til stjernesundet i nord, og hvit hornkorall fra eggersund til trondheimsfjorden iht Artskart. Da bruker vi ikke mørketall >1.

Forekomstruter beregnes som summen av litt under halvparten av de 27 med artskartpunkter for hvit hornkorall (13), og halvparten av de 92 for sjøbusk (46), da blir det 59. Igjen setter vi mørketall til 2.