Kalkfattig moderat til seint snøleie Snøleie (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Snøleier er knyttet til steder med langvarig snødekke i fjellet. Snøen beskytter vegetasjonen mot lave temperaturer vinterstid, men samtidig medfører det også en kort vekstsesong slik at bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. Vegetasjonen i moderate snøleier er dominert av graminider og urter med overgang til mosedominert vegetasjon i seine snøleier. Naturtypen forekommer på kalkfattig mark.

A-kriteriet: Enheten dekker store arealer i alpin sone i fjellet og den nedre grensen for denne naturtypen bestemmes av skoggrensen. Skoggrensen bestemmes i sin tur for en stor del av temperaturen i vekstsesongen, med lokale variasjoner basert blant annet på bruken av landskapet (Paulsen og Körner 2014, Bryn og Pothoff 2018, Körner 2021). Vi forventer derfor at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en heving av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971-2000 (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0.65 grader per 100 m (Engen-Skaugen og Tveito 2007), fra år 2000 om vi forutsetter at skoggrensen vil være i likevekt med klimaet om 50 år

Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad mfl. 2018) viser at ved en skoggrenseheving på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune mfl. 2011, Bryn og Pothoff 2018, Nygård mfl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009, Hansson et al 2021, He mfl. 2023), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna mfl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. På grunn av de store usikkerhetene som hefter ved hvor mye skoggrensen vil gå opp de neste 50 årene ser vi ingen grunn til å justere de analysene som ble gjort på dette i 2018. Analysene fra 2018 (Aarrestad mfl. 2018) er gjort for snøleier som helhet, og inkluderer også ekstrem-snøleier, og vi legger til grunn at de relative endringene beskrevet for snøleier generelt også vil gjelde for kalkfattig moderat til seint snøleie. Disse analysene viste at en hevning av skoggrensa på henholdsvis 50m, 100m, 150m, 200m, 250m eller 300m vil redusere arealet på snøleier med henholdsvis 16%, 25%, 34%, 43%, 52% og 61%, hvis man antar at ingen snøleier dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om vi derimot regner med at alle vegetasjonssonene flyttes opp tilsvarende som for tregrensen, det vil si at snøleiene beholder sin andel av arealet i høydelagene, så vil reduksjonen være på henholdsvis 26% og 40% ved 50m og 100 m hevning av vegetasjonssonene. Den større reduksjonen for disse siste beregningene skyldes at de lavereliggende områdene (som også har størst utbredelse) har en mindre andel av snøleier og når andelen for snøleiene flyttes oppover så vil de samme andelene fordeles på mindre arealer. Om vi tar utgangspunkt i en moderat og generell oppgang av vegetasjonssoner på 50m i løpet av de neste 50 årene, vil dette gi en reduksjon på ca. 26% av arealet for denne naturtypen.  Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima.

Snøleiene er avhengig av et langvarig snødekke og overlever i områder med kort vekstsesong (Björk og Molau 2007). Varighet og utbredelse av snø i vekstsesongen har endret seg i fjellområder globalt de siste ti-årene som et resultat av endringer i nedbørsmengde og temperatur (Rizzi mfl. 2018, Rumpf mfl. 2022, Carrer mfl. 2024). En masteroppgave fra Universitetet i Bergen viser også at dette er tilfelle i Norge med en generell nedgang i snødekke på sommeren med opptil 40 % reduksjon av snødekke i begynnelsen av august for et område omkring Finse på Hardangervidda (Sara Lien in prep). Studier av vegetasjonsendringer over tid viser også at endringer i snødekkets varighet og utbredelse på sommeren har hatt konsekvenser for utbredelsen av snøleiene ved at generalister ekspanderer på bekostning av mer spesialiserte snøleie-arter (Sandvik og Odland 2014, Matteodo mfl. 2016). I tillegg viser studier av satellittbilder en økning i produktivitet i fjellområder (basert på såkalt «greening»; Berner mfl. 2020, Rumpf mfl. 2022), noe som også bekreftes av feltstudier (Elmendorf mfl. 2012). Dette indikerer at naturtyper med høy produktivitet ekspanderer på bekostning av naturtyper med lav produktivitet, som for eksempel snøleier.

Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av moderate og seine snøleiene som vil gå over til lesider de neste 50 årene, men vi forventer at overgangen fra moderate snøleier til lesider vil foregå raskere enn den vertikale endringen av vegetasjonssoner. Selv om de moderate snøleiene har lav produktivitet over en vekstsesong, så er de moderate snøleiene ofte like produktive som lesidene i den perioden vekstsesongen varer (Olofsson mfl. 2002, Björk og Molau 2007). Dette indikerer at om vekstsesongen utvides, så vil ikke lav produktivitet i de områdene som i dag er snøleier hindre leside-arter i å etablere seg i disse områdene når vekstsesongen blir lenger. Samtidig er avstanden mellom lesider og moderate snøleier ofte veldig kort, noe som vil gjøre det lettere for lesidearter å invadere snøleiene. Vi anser det derfor som sannsynlig at lesider vil ekspandere lokalt på bekostning av moderate snøleier i mange områder.

På den andre siden av snøleiegradienten for denne naturtypen forventer vi en konverteringer av ekstrem-snøleier til mer moderate snøleier vil foregå mye saktere enn en konvertering fra snøleier til lesider. Dette fordi tilgangen på organisk materiale og produktiviteten i de ekstreme snøleiene er mer begrenset enn for moderate snøleier, noe som i sin tur begrenser hastigheten i dynamikken og dermed overgang fra en naturtype til en annen. Nye områder som smelter ut etter som breer og snøfonner trekker seg tilbake kan per definisjon ikke bli snøleier innenfor den tidsperioden vi forholder oss til her. Disse arealene blir til typen breforland og snøavsmeltingsområder. Resultatet av dette vil være en sammentrekning av snøleiegradienten for snøleietypene, og en større reduksjon av moderate til seine snøleier enn for de fleste andre naturtyper i fjellet.

Ut fra dette vil vi anta at arealtapet for snøleier vil være høyere enn det som tidligere er anslått basert på en oppgang av vegetasjonssonene og vi vil få en reduksjon i areal på i overkant av 30% de neste 50 år. Typen vil således havne i rødlistekategori VU i forhold til A kriteriet.

B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C-kriteriet: Effekten av fremtidige temperaturendringer er primært vurdert som en endring i utbredelsesareal under A-kriteriet. Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D-kriteriet: Artene i snøleiene er generelt konkurransesvake (Heegard og Vandvik 2004). Vi forventer derfor at høyere temperatur gir økt konkurranse og at konkurransesterke arter i fremtiden kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker og snødekket ikke blir liggende like lenge utover i vekstsesongen. I tillegg til arealreduksjonen beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som et resultat av at arter fra lesiden vil etablere seg i snøleiene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt >50 % av arealet med kalkfattige snøleier vil få redusert tilstand på > 80 % de neste 50 år som et resultat av konkurranse med arter fra lavereliggende områder, samt fra konkurransesterke generalister fra den alpine sonen. Typen havner således i rødlistekategori EN etter D2-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Körner, C., og Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24, 98.
• Körner, C. (2021). The cold range limit of trees. Trends in ecology & evolution, 36, 979-989.
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
• Rumpf, S. B., Gravey, M., Brönnimann, O., Luoto, M., Cianfrani, C., Mariethoz, G., og Guisan, A. (2022). From white to green: Snow cover loss and increased vegetation productivity in the European Alps. Science, 376, 1119-1122.
• Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
• Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
• Berner, L. T., Massey, R., Jantz, P., Forbes, B. C., Macias-Fauria, M., Myers-Smith, I., ... og Goetz, S. J. (2020). Summer warming explains widespread but not uniform greening in the Arctic tundra biome. Nature Communications, 11, 4621.
• Elmendorf, S. C., Henry, G. H., Hollister, R. D., Björk, R. G., Boulanger-Lapointe, N., Cooper, E. J., ... og Wipf, S. (2012). Plot-scale evidence of tundra vegetation change and links to recent summer warming. Nature climate change, 2, 453-457.
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
• Sandvik, S. M., og Odland, A. (2014). Changes in alpine snowbed‐wetland vegetation over three decades in northern Norway. Nordic Journal of Botany, 32, 377-384.
• Matteodo, M., Ammann, K., Verrecchia, E. P., og Vittoz, P. (2016). Snowbeds are more affected than other subalpine–alpine plant communities by climate change in the Swiss Alps. Ecology and Evolution, 6, 6969-6982.
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., og Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12, 1040-1049.
• Fremstad, E., og Moen, A. (2001). Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie, 0802-2992; 2001: 4
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., og Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3, 155-169.
• Rizzi, J., Nilsen, I. B., Stagge, J. H., Gisnås, K., og Tallaksen, L. M. (2018). Five decades of warming: impacts on snow cover in Norway. Hydrology Research, 49, 670-688.
• Paulsen, J., og Körner, C. (2014). A climate-based model to predict potential treeline position around the globe. Alpine Botany, 124, 1-12.
• Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
• He, X., Jiang, X., Spracklen, D. V., Holden, J., Liang, E., Liu, H., ... og Zeng, Z. (2023). Global distribution and climatic controls of natural mountain treelines. Global Change Biology, 29, 7001-7011.
• Bobbink, B. og Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Snøleie, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/46
• Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Björk, R. G., og Molau, U. (2007). Ecology of alpine snowbeds and the impact of global change. Arctic, Antarctic, and Alpine Research, 39, 34-43
• Olofsson, J., Moen, J., og Oksanen, L. (2002). Effects of herbivory on competition intensity in two arctic‐alpine tundra communities with different productivity. Oikos, 96, 265-272.
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O. E., Evju, M., og Aarrestad, P. A. (2009). Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart. NINA rapport 448, 77s.
• Heegaard, E., og Vandvik, V. (2004). Climate change affects the outcome of competitive interactions—an application of principal response curves. Oecologia, 139, 459-466.
• Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.
• Schöb, C., Kammer, P. M., Choler, P., og Veit, H. (2009). Small-scale plant species distribution in snowbeds and its sensitivity to climate change. Plant Ecology, 200, 91-104.
• Carrer, M., Dibona, R., Prendin, A. L., og Brunetti, M. (2023). Recent waning snowpack in the Alps is unprecedented in the last six centuries. Nature Climate Change, 13, 155-160.