- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Beskyttet afotisk fastbunn i atlantisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Beskyttet afotisk fastbunn i atlantisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 10. april 2025 12:29
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen dekker alle rolige fastbunnsområder i atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) og som ikke er dominert av svamp eller av hornkoraller.
Denne naturtypen er typisk på fjordvegger langs rettere deler av fjordene. Det er mulig naturtypen også omfatter noen områder på sokkelen med store steinblokker som er beskyttet mot strøm-effekter, men disse områdene er inkludert i vurderingen av naturtypen “litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe”.
Naturtypen inkluderer både områder uten dominerende stasjonær megafauna og, for eksempel, områder dominert av børstemark, pigghuder, armfotinger og annen bentisk fauna.
Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en stor nok reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Den er derfor satt direkte til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Mens påvirkningsfaktorer kan forventes fra mange kilder, særlig fra fiskeri (bunntråling, garn og line; Løkkeborg m.fl., 2023) og utslipp fra oppdrettsanlegg (Dunlop m.fl., 2021), dekker naturtypen så store områder at påvirkningene ikke overstiger terskelen for at naturtypen skal regnes som betydelig forringet eller tapt.
Klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, men noen prognoser er spesielt alvorlige for fjorder (Juva m.fl., 2021). Økt temperatur, endret lagdeling og blanding av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle endringer som forventes å skje raskere i norske fjorder enn i åpent hav (Juva m.fl., 2021; McGovern m.fl., 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern m.fl., 2022), noe som tilsier behov for økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones m.fl., 2018). Naturtypen har varierende samfunn, så effektene vil variere avhengig av sammensetning. Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med et bedre datagrunnlag kan de bli tatt med i neste vurderingsrunde.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 1 | 15137,2 | 15137,2 |
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomster |
Enheten er vanskelig å kartlegge på grunn av sikkerhetsgraderte dybdedata innenfor 12 nautiske mil fra kysten. Regjeringen (2021) estimerer at kystlinjen (inkludert fjorder og øyer) er 100 915 km lang. Vi antar her at naturtypen forekommer langs 75 % av kystlinjen (75 686 km). Dersom vi antar at minst 200 meter av dybden består av fastbunn og er beskyttet i afotisk atlantisk vann, får vi et totalt areal på 15137.2 km2.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | x |
| Nordsjøen | x |
| Norskehavet | x |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | x |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
- Løkkeborg, S. Bakkeplass, K., Diesing. M., Gjøsæter, H. Gonzalez-Mirelis, G., Hvingel, C., Jørgensen, L.L., Moland, E. Norderhaug, K.M., Rastrick, S. (2023). Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2023-1. 55 s.
- Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
- Regjeringen. 2021. Norges kyst og havområder (netside). https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/hag-og-kyst---behov-for-a-sikre-artsmangfold/id2076396
- Dunlop, K., Harendza, A., Bannister,R., Keeley, N. 2021. Spatial response of hard- and mixed-bottom benthic epifauna to organic enrichment from salmon aquaculture in northern Norway. Aquacult Environ Interact 13, 455-475. https://doi.org/10.3354/aei00419
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Beskyttet afotisk fastbunn i atlantisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1055. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.