1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av o-skjell

Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av o-skjell Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 4. april 2025 08:49

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

O-skjellet Modiolus modiolus kan danne tette, tredimensjonale habitat med stort artsmangfold fra nedre fjæregrense og ned til ca 100 m. En o-skjellbanke er av OSPAR definert til å >30% dekke av o-skjell. Mens o-skjell er en relativt hyppig forekommende og vanlig art langs kysten, har slike tette o-skjellbanker mer begrenset forekomst. Naturtypen er inkludert i det OSPAR vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Modiolus modiolus beds" (OSPAR 2009), og er også kategorisert som en forvaltningsrelevant marin naturenhet (Bekkby m.fl. 2022). 

O-skjellbanker kan forekomme på en rekke forskjellige substrat, fra fastbunn til grov, steinete bunn og sand- og mudderbunn, gjerne i strømrike områder. På sedimentbunn er de gjerne halveis nedgravd, og har en tendens til å stabilisere sedimenter da de produserer byssustråder. På bakgrunn av at både den generelle forekomsten, og forekomsten på de forskjellige substratene, er såpass lite kjent, har vi valgt å skille den ut fra noen av vurderingsenhetene som dekkes av rødelista, men den kan forekomme i flere.  

Oppsummering

A- og B-kriteriene er ikke brukt da forekomst av denne vurderingenheten er såpass uvisst. 

C-kriteriet:

Et studie fra England viser at egnet habitat på dyp 0-20m for o-skjellbanker vil bli drastisk redusert innen 2080 på grunn av økende havtemperaturer (Gormley et al. 2013). Økende havtemperaturer vil sannsynligvis også negativt påvirke dypere o-skjellbanker i Norge over de neste 50 årene. 

D-kriteriet:

Det er vurdert at fremmedarten havnespy Didemnum vexillum sannsynligvis vil ha en negativ påvirking på bestander av o-skjell i fremtiden (VKM et al. 2023). Da det er usikkerhet knyttet til hvor og hvor mye havnespy vil spre seg i norske områder, er omfang og alvorlighetsgrad brukt konservativt.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Fremmede arter > Påvirker habitatet Kun i fremtiden Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Kun i fremtiden Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Høsting > Sanking/høsting Kun historisk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

Økende havtemperaturer har potensiale til å påvirke særlig sørlige og grunne o-skjellbanker negativt over de neste 50 årene. O-skjell er mer sensitive til høye temperaturer enn f.eks blåskjell, og et studie fra England viser at egnet habitat for o-skjellbanker vil bli drastisk redusert innen 2080 (Gormley et al. 2013). O-skjellbanker kan også bli påvirket av fremmedarter, og er en av naturtypene trukket frem i risikovurderingen av den invasive sjøpungen havnespy Didemnum vexillum, hvor det er vurdert at det er sannsynlig at havnespy kan ha en negativ påvirking på bestander av o-skjell i fremtiden (VKM et al. 2023). Havnespy har stort potensiale til å utkonkurrere skjell, ved å gro over de og redusere mattilgang og gasutveksling. Overgroing av o-skjellbanker kan også endre artsmangfoldet i området. Da det er en del usikkerhet knyttet til hvor og hvor mye havnespy vil spre seg i norske områder, er omfang og alvorlighetsgrad brukt konservativt. Rekrutteringen skjer fra o-skjellet er 3-8 år gammelt (Wiborg 1946) og er generelt lav, sporadisk og varierer med sesong, år, lokasjon og hydrografiske forhold. Det kan derfor ta mange år før en bestand kommer seg igjen etter en negativ påvirkning. 

Høsting av o-skjell til bruk som agn var frem til 50-tallet en relativt stor næring (Wiborg 1946), men er i dag gjort på veldig liten skala, og har sannsynligvis lite påvirkning på naturtypen. Globalt er fiske med bunnskrape (etter andre skjell) den største trusselen (OSPAR 2009), men denne type fiskeredskap er ikke lovlig i Norge.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 0,01
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Vurderingsenheten har blitt lite kartlagt i norske farvann, og har heller ikke blitt kartlagt i henhold til NiN-inndeling. To større forekomster er bekreftet kjent i dag; en i Nordsjøen og en i Tromsøysundet. Ellers er det observert flere små flekker av tette bestander langs kysten (pers.komm.). Wiborg (1946) viser banker som det ble tidligere ble høstet fra, men noterer også at flere av disse bankene kan ha blitt uthøstet, og det er derfor uvisst om de fremdeles faller inn under kategorien ‘o-skjellbanke’. Det er også uvisst hvilket substrat disse bankene forekom på. Forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent, både totalt sett og for de ulike vurderingsenhetene. Det antas imidlertid at enheten er tilstede langs hele kysten. Globalt forekommer O-skjellbanker på en rekke forskjellige substrattyper og kan forekomme i andre vurderingsenheter enn uthevet i denne rødelista.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • OSPAR (2009). Background Document for Modiolus modiolus beds. Publication Number: 425/2009 ISBN 978-1-906840-65-5 https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining-species-habitats/habitats/modiolus-modiolus-beds
  • VKM, Järnegren J, Gulliksen B, Husa V, Malmstrøm M, Oug E, Berg PR, Bryn A, Geange SR, Hindar K, Hole LR, Kausrud K, Kirkendall L, Nielsen A, Sandercock BK, Thorstad E & Velle G (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/havnespyvurderingavrisikofornorskbiologiskmangfold.4.322e13f717e917457df98cb3.html
  • Gormley KSG, Porter JS, Bell MC, Hull AD, Sanderson WG (2013). Predictive Habitat Modelling as a Tool to Assess the Change in Distribution and Extent of an OSPAR Priority Habitat under an Increased Ocean Temperature Scenario: Consequences for Marine Protected Area Networks and Management. PLoS ONE 8(7): e68263. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0068263
  • Wiborg, KF (1946). Undersøkelser over oskjellet (Modiola modiolus (L.)): I. Alminnelig biologi, vekst og økonomisk betydning. Fiskeridirektoratets skrifter, Havundersøkelser 8: 1-83. https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/handle/11250/114794/sh_vol08_05_1946.pdf?sequence=1

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av o-skjell https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1056. Nedlastet 11.05.2025

NiN-kode:
MA03-M020-04

Anvendte variabler: