Noe beskyttet dyp hornkorallskog på fastbunn i atlantisk vann

Beskrivelse av naturtypen

Denne naturtypen gjelder hardbunnskorallskog i strømpåvirket atlantisk vann.

I dypere vann (under 100–150 m) er naturtypen dannet hovedsakelig av sjøtre (Paragorgia arborea (Linnaeus, 1758)) og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis (Gunnerus, 1763)) som står på bergvegger og overheng, ofte med Bergskjell (Acesta excavata (J. C. Fabricius, 1779)). 

Atlantisk vann gjelder havet på sokkelen, men også dypere deler av fjordene (ned fra 100–150 m dyp avhengig av fjord og årstid). (Merk at noen ganger kan risengrynkorall trenge inn i dybder tilknyttet Kystvann i denne vurdering, så er de igjen dekket av denne naturtypen.)

Atlantisk vann-hardbunnskorallskog finnes særlig i fjordene. I havet blander korallskog seg vanligvis med kantene på de havtilknyttede korallrev-bunnene på sokkelkanten, så her fokuserer vi på den fjordtilknyttede naturtypen.

Som skog på land gir hornkorallene ly og habitat for andre dyr, som børstemark, slangestjerner og krepsdyr, og noen fiskearter forekommer i høyere tetthet (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen 2013).

Korallskog er et OSPAR (2008) truet eller minkende habitat, men de er ikke målehabitat for vernområder i Norge så langt, bortsett fra da de forekommer med korallrev.

A. Reduksjon i totalarealet

Karakterartene er ganske skjøre og er sårbare for kontakt med fiskeredskap. Når en stor andel av karakterartene fjernes blir det tap av naturtypen. Arealtapet anslås derfor til 20–30 % siste 50 år basert på observasjoner av skadde kolonier, døde skjeletter, og tapte fiskeredskap som henger fast i korallrester. Dette er i tråd med forrige vurderingsrunde for naturtypen "hardbunnskorallskog". Siden skader akkumuleres raskere enn gjenvekst og fiskeriaktiviteter fortsetter, forventer vi at arealtapet fortsetter på det samme nivået nå og i fremtida. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter A2-kriteriene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ettersom naturtypen antas å finnes i de fleste fjorder på mange steder, er det ingen rødlisting basert på antall forekomster eller trusseldefinerte områder. 

C. Abiotisk forringelse

Forringelse på grunn av overgjødslingseffekter fra utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker andre deler av naturtypen enn dekket av fiskeriskader. Cirka 20 % er sannsynligvis forringet med 20–30 % i de siste 50 år, hovedsakelig av oppdrettsanleggutslipp og skader, utenom tap fra fiskeriredskap. Men med skadeakkumulering (andel av karakterarter som er syke), vekst i akvakulturproduksjon, og mulig økt klimaendringspress (se påvirkningsfaktorer) i fjordene til sammen, øker vi konservativt til at >50 % av forekomstene som kommer til å bli forringet med 30–50 % i de neste 50 årene. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter C2-kriteriene.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen forventet betydelig biotisk forringelse av naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien nær truet (NT), med både A2- og C2-kriteriene som utslagsgivende.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Marin akvakultur

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Andre

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Det er antatt å forekomme hardbunnskorallskog på fjordvegger i nesten alle fjordene, men med mindre funn i Sognefjorden og Oslofjorden (Tina Kutti, personlig kommunikasjon). Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/) kommer med 1781 forekomster av sjøtre-arten, og 1322 risengrynkorall-observasjonspunkter – til sammen 3101 punkter. Vi antar at på minst halvparten (1552,5) representerer naturtypen, men resten kan være individer. Hver lapp antas å være minst 100 x 25 m (cirka 0,0025 km²), siden naturtypen danner bånd på fjordvegg. Derfor beregner vi på minst 3,88 km² som kjent totalareal. Mørketallet settes til 2 for å erkjenne at mange dypere fjordområder fortsatt er ukartlagte.

Utbredelsesareal dekker alle forekomstene av både sjøtre og risengrynkorall, tilsammen (652 100 km²). Men det er bare risengrynkorall fom finnes øst for finnmark i henhold til Artskart. Utbredelsesareal dekker ikke Sørlandet, som er mindre utforsket, med risengrynkorallindivider funnet utenfor Ytre Oslofjord. Da bruker vi mørketall 1,2 for å utvide dekningen.

Forekomstruter beregnes som litt under halvparten av de tilsammen 137 valgt ut, med artskartpunkter for begge to arter slått sammen. Da blir det 68. Igjen setter vi mørketallet til 2.

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

• Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
• Buhl-Mortensen, P. & Buhl-Mortensen, L.. 2005. Morphology and growth of the deep-water gorgonians Primnoa resedaeformis and Paragorgia arborea. Marine Biology 147, 775–788. https://doi.org/10.1007/s00227-005-1604-y
• Kutti, T., Husa, V. 2021. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø. Rapport fra Havforskningen NR. 2021-39. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-39
• Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
• Buhl-Mortensen, P., & L. Buhl-Mortensen 2014. Diverse and vulnerable deep-water biotopes in the Hardangerfjord. – Marine Biology Research 10: 253-267 http://dx.doi.org/10.1080/17451000.2013.810
• Scanes, E., Kutti, T., Fang, J.K.H., Johnston, E.L., Ross, P.M. & Bannister, R.J. 2018. Mine Waste and Acute Warming Induce Energetic Stress in the Deep-Sea Sponge Geodia atlantica and Coral Primnoa resedeaformis; Results From a Mesocosm Study. Front. Mar. Sci. 5:129. https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00129
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification