Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av hornkoraller Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Denne naturtype gjelder hardbunnskoralskog i strømpåvirket atlantisk vann.

I dypere vann (>100m) er naturtypen dannet hovedsakelig av sjøtre (Paragorgia arborea (Linnaeus, 1758)) og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis (Gunnerus, 1763)) som står på bergvegger og overheng ofte med Bergskjell (Acesta excavata (J. C. Fabricius, 1779)).

Atlantisk vann gjelder havet på sokkelen, men også dypere deler av fjordene (ned fra 100-150m dyp avhengig av fjord og årstid). Der kystvann finnes som et overlag rundt med mer terrestrisk påvirkning og variasjon i forhold, så er det flere korallskog dekket i kystvann naturtypen. 

Atlantisk vann hardbunnskoralskog finnes særlig i fjordene. I havet blander korallskog vanligvis med kantene på de havtilknyttet korallrev-bunnene på sokkelkanten, så her fokuserer vi oss på fjord-tilknyttet naturtypen. 

Som skog på land gir hornkorallene ly og habitat for andre dyr som børstemark, slangestjerner og krepsdyr, og noen fiskearter forekommer i høyere tetthett (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen 2013).

Korallskog er et OSPAR (2008) truet eller minkende habitat, men de har ikke noe spesifikt vern innen norsk lovgivning, bortsett fra da de forekommer med korralrev.

A-kriteriet: 

Karakterartene er ganske skjøre og er sårbare for kontakt med fiskeredskap. Når en stor andel av karakterartene fjernes blir det tap av naturtypen. Arealtapet derfor anslås til 20-30 % siste 50 år basert på observasjoner av skadde kolonier, døde skjelletter, og tapte fiskeredskap som henger fast i korallrester. Dette er i tråd me forrige vurderingsrunden for naturtypen "hardbunnskorallskog". Siden skader akkumuleres raskere enn gjenvekst og fiskeriaktiviteter fortsetter, forventer vi at arealtapet fortsetter på det samme nivå nå og fremtida. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter A2 kriteriene.

B-kriteriet: 

Ettersom naturtypen antas å finnes i de fleste fjorder på mange steder, er det ingen rødlisting basert på antall forekomster eller trusseldefinerte områder. 

C-kriteriet:

Forringelse på grunn av overgjødslingseffekter fra utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker andre deler naturtypen enn dekket av fiskeriskader. Cirka 20% er sannsynligvis forringet av 20-30% i det siste 50år, hovedsakelig av oppdrettsanlegg utslipp og skader uten tap fra fiskeriredskap. Men med skader akkumulering (andel av karakterarter som er syk), vekst i akvakulturproduksjon, og mulige økt klimaendringspress (se påvirkningsfaktorer) i fjordene tilsammen, øker vi konservativt til >50% av forekomstene som kommer til bli forringet av 30-50% i de neste 50årene. Typen vurderes derfor som nær truet (NT) også etter C2 kriteriene.

D-kriteriet:

Det er ingen forventet betydelig biotisk forringelse av naturtypen.

E-kriteriet: 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien nær truet (NT) etter både A2 og C2-kriteriene som utslagsgivende.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det er antatt å forekomme hardbunnskorallskog på fjordvegger i nesten alle fjordene, men med mindre funn i sognefjorden og oslofjord (Tina Kutti pers. comm.). Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/) kommer med 1781 forekomster av sjøtre arten, og 1322 av risengrynkorall observasjonspunkter - til sammen 3101 punkter. Vi antar at på minst halvparten (1552.5) representerer naturtypen men resten kan være individer. Hver lapp antas å være minst 100 x 25m (cirka 0.0025 km2) siden naturtypen former bånd på fjordvegg. Derfor beregner vi på minst 3.88 km2 som kjent total areal. Mørketall settes til 2 for å erkjenne at mange dypere fjordområder er fortsatt ukartlagte.

Utbredelsesareal dekker alle forekomstene av både sjøtre og risengrynkorall tilsammen (652 100km2). Men det er bare risengrynkorall fom finnes øst for finnmark iht Artskart. Utbredelsesareal dekker ikke sørlandet som er mindre utforsket, med risengrynkorall individer funnet utenfor Ytre Oslofjord. Da bruker vi mørketall 1.2 for å utvidde dekning.

Forekomstruter beregnes som litt under halvparten av de tilsammen 137 valgt ut med artskartpunkter for begge to arter slått sammen. Da blir det 68. Igjen setter vi mørketall til 2.

• Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
• Buhl-Mortensen, P. & Buhl-Mortensen, L.. 2005. Morphology and growth of the deep-water gorgonians Primnoa resedaeformis and Paragorgia arborea. Marine Biology 147, 775–788. https://doi.org/10.1007/s00227-005-1604-y
• Kutti, T., Husa, V. 2021. Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø. Rapport fra Havforskningen NR. 2021-39. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-39
• Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
• Buhl-Mortensen, P., & L. Buhl-Mortensen 2014. Diverse and vulnerable deep-water biotopes in the Hardangerfjord. – Marine Biology Research 10: 253-267 http://dx.doi.org/10.1080/17451000.2013.810
• Scanes, E., Kutti, T., Fang, J.K.H., Johnston, E.L., Ross, P.M. & Bannister, R.J. 2018. Mine Waste and Acute Warming Induce Energetic Stress in the Deep-Sea Sponge Geodia atlantica and Coral Primnoa resedeaformis; Results From a Mesocosm Study. Front. Mar. Sci. 5:129. https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00129
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification