Noe beskyttet dyp svampskog på fastbunn i atlantisk vann

NiN-kode MA03-M020-04 Les mer om naturtypen

Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann, dominert av svamper (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 29. august 2025 17:10

Beskrivelse av naturtypen

Hardbunnsvampskog som dannes på litt strømpåvirket hardbunn i atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) er svært vanlig å finne i norske farvann. Typen er hovedsakelig dominert av stående og forgrenede svamparter som viftesvamp (Phakellia ventillabrum (Linnaeus, 1767)), traktsvamp (Axinella infundibuliformis (Linnaeus, 1759)), fingersvamp (Antho (Antho) dichotoma (Linnaeus, 1767)), og lignende. Noen arter fra slektet Geodia Lamarck, 1815 kan  forekomme i fjordene, men er tilknyttet med mykere bunn på sokkelen. 

På denne kartleggingsskalaen (1:20 000) kan denne naturtypen fremstå som “finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper” på grunn av dens forekomst på små og større steinblokker knyttet til morenebunn. Naturtypen finnes også i kystvann og områder rundt vest og nordsiden av Svalbard i arktisk modifisert atlantisk vann.

Denne vurderingsenheten er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep sea sponge aggregations".

Oppsummering

Siden denne naturtypen både er svært vanlig, i terreng unngått av trål, og på dyp som ikke forventes raskt å bli påvirket av klimaendringer, er den satt direkte til intakt (LC).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Marin akvakultur

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Bunntråling

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Denne naturtypen er vidt utbredt. Det er ingen kunnskap om veksthastigheter for karakterartene, men viftesvampen er kjent for å ha en godt forbundet populasjon (Taboada et al 2023), noe som er bra for naturtypens motstandskraft mot endringer.

Trålaktivitet er den mest sannsynlige påvirkningsfaktoren for naturtypen, på grunn av sårbarheten til karakterarten for ødeleggelse fra mekanisk forstyrrelse (Buhl-Mortensen et al 2016). Trålfiskere har imidlertid en tendens til å prøve å unngå tråling på hard bunn og over moreneområder der utstyret deres sannsynligvis vil henge seg fast og revne. Påvirkningsnivået forventes derfor ikke å være betydelig.

Karakterartene av svamp er alle følsomme for sedimentasjon (Bell et al 2016), så aktiviteter som øker turbiditet eller avsetning (f. Eks. bunntrål, fjorddeponi, økt avrenning fra land osv) kan forringe naturtypen. 

Utslipp fra oppdrettsanlegg kan forringe naturtypen i fjordene også (Dunlop et al. 2021), men er her vurdert som mindre påvirkende enn trålaktivitetet.

Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018), og naturtypen strekker seg over hele sokkelen, samt med fjordene, hvor klimaeffekter er forventet å bli mindre (McGovern et al. 2020). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 15 532,8 3 46 598,4
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

På grunn av vanskeligheten i forskjellsbehandling av naturtypen på kartleggingsskalaen, har vi brukt Mareano sitt modelleringsarbeid for hardbunnsvampskog som basis for arealtall. 

Modellen predikerer tetthet av hardbunnsvampskog indikatorarter og her bruker vi en terskeverdi på 10 individ /100 m2. Slik får vi et “kjent” areal på 15532.8 km2 for området som er kartlagt av Mareano og som dekker sonen hovedsaklig utenfor 12nm fra kysten. Området strekker seg fra utenfor Varangerhalvøya i nord, sør til Aktivneset/munnen til Norskerenna (med noen hull i dekning, se https://kart.mareno.no). 

Modellen ekskluderer mulige forekomster innenfor 12 nm og  i fjordene, samt i hele Nordsjøen og Skagerrak. For å rette opp i dette bruker vi 3 som estimerte mørketall.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
  • Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
  • Buhl-Mortensen, L., Ellingsen, K.E., Buhl-Mortensen, P., Skaar, K.L., Gonzalez-Mirelis, G. 2016. Trawling disturbance on megabenthos and sediment in the Barents Sea: chronic effects on density, diversity, and composition, ICES Journal of Marine Science, Volume 73, Issue suppl_1, i98–i114 https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv200
  • Taboada, S., Whiting, C., Wang, S., Ríos, P., Davies, A.J., Mienis, F., Kenchington, E., Cárdenas, P., Cranston, A., Koutsouveli, V., Cristobo, J., Rapp, H.T., Drewery, J., Baldó, F., Morrow, C., Picton, B., Xavier, J.R., Arias, M.B., Leiva, C. & Riesgo, A. 2023. Long distance dispersal and oceanographic fronts shape the connectivity of the keystone sponge Phakellia ventilabrum in the deep northeast Atlantic. Front. Mar. Sci. 10:1177106. https://doi.org/10.3389/fmars.2023.1177106
  • Bell, J.J., McGrath, E., Biggerstaff, A., Bates, T., Bennett, H., Marlow, J., Shaffer, M. 2015. Sediment impacts on marine sponges Mar. Pollut. Bull., 94 (1), 5-13. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2015.03.030
  • Dunlop, K., Harendza, A., Bannister,R., Keeley, N. 2021. Spatial response of hard- and mixed-bottom benthic epifauna to organic enrichment from salmon aquaculture in northern Norway. Aquacult Environ Interact 13, 455-475. https://doi.org/10.3354/aei00419
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann, dominert av svamper. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1059. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.