- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 10:05
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Hardbunnsvampskog som dannes på litt strømpåvirket hardbunn i atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) er svært vanlig å finne i norske farvann. Typen er hovedsakelig dominert av stående og forgrenede svamparter som viftesvamp (Phakellia ventillabrum (Linnaeus, 1767)), traktsvamp (Axinella infundibuliformis (Linnaeus, 1759)), Antho (Antho) dichotoma (Linnaeus, 1767), Mycale lingua (Bowerbank, 1866) og lignende.
På denne kartleggingsskalaen (1:20 000) kan denne naturtypen fremstå som “finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper” på grunn av dens forekomst på små og større steinblokker knyttet til morenebunn. Naturtypen finnes også i kystvann og områder rundt vest og nordsiden av Svalbard i arktisk modifisert atlantisk vann.
Denne vurderingsenheten er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep sea sponge aggregations".
Oppsummering
Siden denne naturtypen både er svært vanlig, i terreng unngått av trål, og på dyp som ikke forventes raskt å bli påvirket av klimaendringer, er den satt direkte til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Denne naturtypen er vidt utbredt. Det er ingen kunnskap om veksthastigheter for karakterartene, men viftesvampen er kjent for å ha en godt forbundet populasjon (Taboada et al 2023), noe som er bra for naturtypens motstandskraft mot endringer.
Trålaktivitet er den mest sannsynlige påvirkningsfaktoren for naturtypen, på grunn av sårbarheten til karakterarten for ødeleggelse fra mekanisk forstyrrelse (Buhl-Mortensen et al 2016). Trålfiskere har imidlertid en tendens til å prøve å unngå tråling på hard bunn og over moreneområder der utstyret deres sannsynligvis vil henge seg fast og revne. Påvirkningsnivået forventes derfor ikke å være betydelig.
Karakterartene av svamp er alle følsomme for sedimentasjon (Bell et al 2016), så aktiviteter som øker turbiditet eller avsetning (f. Eks. bunntrål, fjorddeponi, økt avrenning fra land osv) kan forringe naturtypen.
Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018), og naturtypen strekker seg over hele sokkelen, samt med fjordene, hvor klimaeffekter er forventet å bli mindre (McGovern et al. 2020). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 15532,8 | 3 | 46598,4 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
På grunn av vanskeligheten i forskjellsbehandling av naturtypen på kartleggingsskalaen, har vi brukt Mareano sitt modelleringsarbeid for hardbunnsvampskog som basis for arealtall.
Modellen predikerer tetthet av hardbunnsvampskog indikatorarter og her bruker vi en terskeverdi på 10 individ /100 m2. Slik får vi et “kjent” areal på 15532.8 km2 for området som er kartlagt av Mareano og som dekker sonen hovedsaklig utenfor 12nm fra kysten. Området strekker seg fra utenfor Varangerhalvøya i nord, sør til Aktivneset/munnen til Norskerenna (med noen hull i dekning, se https://kart.mareno.no).
Modellen ekskluderer mulige forekomster innenfor 12 nm og i fjordene, samt i hele Nordsjøen og Skagerrak. For å rette opp i dette bruker vi 3 som estimerte mørketall.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
- OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
- Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
- Buhl-Mortensen, L., Ellingsen, K.E., Buhl-Mortensen, P., Skaar, K.L., Gonzalez-Mirelis, G. 2016. Trawling disturbance on megabenthos and sediment in the Barents Sea: chronic effects on density, diversity, and composition, ICES Journal of Marine Science, Volume 73, Issue suppl_1, i98–i114 https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv200
- Taboada, S., Whiting, C., Wang, S., Ríos, P., Davies, A.J., Mienis, F., Kenchington, E., Cárdenas, P., Cranston, A., Koutsouveli, V., Cristobo, J., Rapp, H.T., Drewery, J., Baldó, F., Morrow, C., Picton, B., Xavier, J.R., Arias, M.B., Leiva, C. & Riesgo, A. 2023. Long distance dispersal and oceanographic fronts shape the connectivity of the keystone sponge Phakellia ventilabrum in the deep northeast Atlantic. Front. Mar. Sci. 10:1177106. https://doi.org/10.3389/fmars.2023.1177106
- Bell, J.J., McGrath, E., Biggerstaff, A., Bates, T., Bennett, H., Marlow, J., Shaffer, M. 2015. Sediment impacts on marine sponges Mar. Pollut. Bull., 94 (1), 5-13. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2015.03.030
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1059. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA03-M020-04