Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 10:05

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Hardbunnsvampskog som dannes på litt strømpåvirket hardbunn i atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) er svært vanlig å finne i norske farvann. Typen er hovedsakelig dominert av stående og forgrenede svamparter som viftesvamp (Phakellia ventillabrum (Linnaeus, 1767)), traktsvamp (Axinella infundibuliformis (Linnaeus, 1759)), Antho (Antho) dichotoma (Linnaeus, 1767), Mycale lingua (Bowerbank, 1866) og lignende. 

På denne kartleggingsskalaen (1:20 000) kan denne naturtypen fremstå som “finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper” på grunn av dens forekomst på små og større steinblokker knyttet til morenebunn. Naturtypen finnes også i kystvann og områder rundt vest og nordsiden av Svalbard i arktisk modifisert atlantisk vann.

Denne vurderingsenheten er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep sea sponge aggregations".

Oppsummering

Siden denne naturtypen både er svært vanlig, i terreng unngått av trål, og på dyp som ikke forventes raskt å bli påvirket av klimaendringer, er den satt direkte til intakt (LC).

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent

Denne naturtypen er vidt utbredt. Det er ingen kunnskap om veksthastigheter for karakterartene, men viftesvampen er kjent for å ha en godt forbundet populasjon (Taboada et al 2023), noe som er bra for naturtypens motstandskraft mot endringer.

Trålaktivitet er den mest sannsynlige påvirkningsfaktoren for naturtypen, på grunn av sårbarheten til karakterarten for ødeleggelse fra mekanisk forstyrrelse (Buhl-Mortensen et al 2016). Trålfiskere har imidlertid en tendens til å prøve å unngå tråling på hard bunn og over moreneområder der utstyret deres sannsynligvis vil henge seg fast og revne. Påvirkningsnivået forventes derfor ikke å være betydelig.

Karakterartene av svamp er alle følsomme for sedimentasjon (Bell et al 2016), så aktiviteter som øker turbiditet eller avsetning (f. Eks. bunntrål, fjorddeponi, økt avrenning fra land osv) kan forringe naturtypen.

Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018), og naturtypen strekker seg over hele sokkelen, samt med fjordene, hvor klimaeffekter er forventet å bli mindre (McGovern et al. 2020). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.

 

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 15532,8 3 46598,4
Utbredelsesareal
Antall forekomster

På grunn av vanskeligheten i forskjellsbehandling av naturtypen på kartleggingsskalaen, har vi brukt Mareano sitt modelleringsarbeid for hardbunnsvampskog som basis for arealtall. 

Modellen predikerer tetthet av hardbunnsvampskog indikatorarter og her bruker vi en terskeverdi på 10 individ /100 m2. Slik får vi et “kjent” areal på 15532.8 km2 for området som er kartlagt av Mareano og som dekker sonen hovedsaklig utenfor 12nm fra kysten. Området strekker seg fra utenfor Varangerhalvøya i nord, sør til Aktivneset/munnen til Norskerenna (med noen hull i dekning, se https://kart.mareno.no). 

Modellen ekskluderer mulige forekomster innenfor 12 nm og  i fjordene, samt i hele Nordsjøen og Skagerrak. For å rette opp i dette bruker vi 3 som estimerte mørketall.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
  • Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
  • Buhl-Mortensen, L., Ellingsen, K.E., Buhl-Mortensen, P., Skaar, K.L., Gonzalez-Mirelis, G. 2016. Trawling disturbance on megabenthos and sediment in the Barents Sea: chronic effects on density, diversity, and composition, ICES Journal of Marine Science, Volume 73, Issue suppl_1, i98–i114 https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv200
  • Taboada, S., Whiting, C., Wang, S., Ríos, P., Davies, A.J., Mienis, F., Kenchington, E., Cárdenas, P., Cranston, A., Koutsouveli, V., Cristobo, J., Rapp, H.T., Drewery, J., Baldó, F., Morrow, C., Picton, B., Xavier, J.R., Arias, M.B., Leiva, C. & Riesgo, A. 2023. Long distance dispersal and oceanographic fronts shape the connectivity of the keystone sponge Phakellia ventilabrum in the deep northeast Atlantic. Front. Mar. Sci. 10:1177106. https://doi.org/10.3389/fmars.2023.1177106
  • Bell, J.J., McGrath, E., Biggerstaff, A., Bates, T., Bennett, H., Marlow, J., Shaffer, M. 2015. Sediment impacts on marine sponges Mar. Pollut. Bull., 94 (1), 5-13. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2015.03.030
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert afotisk fastbunn i atlantisk vann , dominert av svamper https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1059. Nedlastet 11.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
MA03-M020-04

Anvendte variabler:

  • Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA
    • Svampdominans

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner