- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 26. mars 2025 22:57
Endelig kategori og kriterium: DD
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Korallskog som dannes på hardbunn i intermediært vann (mellom cirka 500-1200m dybde) med noe vanngjennomstrømning har nylig blitt oppdaget i bare et sted på den Arktiske midthavsryggen (Arctic Mid Ocean Ridge - AMOR; som strekker seg i Norskehavet nordover fra Island via Jan Mayen og opp mellom Svalbard og Grønland inn i Polhavet). Mens det er andre områder med hardbunn utforsket i nærheten i intermediært vann (Shulz Bank, Louise A Boyd Seamout), er det svampdominerte samfunn som har blitt oppdaget, noe som tyder på at denne naturtypen er sjeldnere. Uansett er det mulig at naturtypen kan finnes i andre områder på AMOR, nord for Svalbard og i noen få steder på kontinentalskråningen hvor forhold er passende.
Naturtypen er hovedsakelig dominert av hardbunns bambuskoraller, sannsynligvis fra slekten Keratoisidae (Luis Martel, pers. comm.). Det er foreløpig ingen publiserte data om naturtypen utover råbildene utgitt av sokkeldirektoratet fra AMOR (åpen data, 2024-NOD-02, ROV Dive 729, Kobberlia på 950 m).
Oppsummering
Den høye usikkerheten i det totale arealet gjør vurdering av denne naturtypen problematisk. Hvis naturtypen spenner over neten hele mulige 4000 km2, med bare 18% innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, kan enheten vurderes som LC med bare usikre klimaendringer som påvirker forringelse av habitatet.
Men hvis det totale arealet er nærmere det kjente arealet (0.97km2), vil enheten vurderes som veldig sårbar til biotisk forringelse av mineralutvinningsaktiviteter i løpet av de neste 50 årene, så får den CR. Derfor er denne enheten satt direkte til DD og bør vurderes som høy prioritet å kartlegge før neste vurderingsrunde.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
Den eneste kjente forekomst av naturtypen på AMOR er innenfor området for den første konsesjonsrunden innenfor Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022-23). Tester på andre dypvannshornkoraller viste at eksponering for polymetalliske sulfidpartikler ved 2-3mg/L konsentrasjon (som kunne forventes over areal av 25-150km2 fra kilden (Morato et al 2022)) kan føre til nekrose, bioakkumulering av kobber og død innen 13 dager (Carreiro-Silva et al. 2022).
Erfaringer fra andre norske sub-sea industrier som olje og gass viser at etter at de første lete- og utvinningsaktivitetene har startet, kan en regne med en utvinningsperiode på 50-75 år. Hvis dette blir tilsvarende for havbunnsmineralindustrien, vil hele tidshorisonten for denne rødlistevurderingen på 50 år være innenfor utvinningstiden for mineralvirksomhetene.
I tillegg til mineralutvinning vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. I fravær av mineralutvinning vil dette være den største påvirkningsfaktoren. Som en bieffekt av klimaendringer (på grunn av at høye nivå av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH verdien på sjøvannet) omtales havforsuring ofte som en bekymring spesifikt for koraller. Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevann faller under metning av kalsium) sannsynligvis vil forbli under 1400m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) - så vil det sannsynligvis ikke treffe intermediært vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder dyphavskoraller, med noen koraller fra like slekt til Norges oppdaget i undermettet sjøvann i Australia (Thresher et al. 2011). Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting denne runden, men om den antatte effekten vil være neglisjerbar sammenlignet med mulig påvirkning fra mineralutvinning.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 0,97 | 4000 | 3880 |
Utbredelsesareal | 0,97 | 2135819 | 2071744,43 |
Antall forekomster | 1 | 2240 | 2240 |
Total kjent areal er estimert som fast bunn areal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 5% av kontinetalsokkelslette) i intermediærtvann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde) på Kobberlia (0.97km2 ). Det samme landskapstolkninger blir brukt til å gi et maksimalt totalt areal på cirka 4 000 km2 for denne naturtypen over hele Norske farvann (4000 km2). Av dette er 91.6% på AMOR, med 8.4% på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Mørketall er beregnet av total/kjente areal som 4118.4, men sannsynligvis er dette et stort overestimat. Videre utforskning av områdene vil etterhvert kunne senke størrelsen på usikkerheten.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Carreiro-Silva, M., Martins, I., Riou, V., Raimundo, J., Caetano, M., Bettencourt, R., Rakka, M., Cerqueira, T., Godinho, A., Morato, T. & Colaço, A. 2022. Mechanical and toxicological effects of deep-sea mining sediment plumes on a habitat-forming cold-water octocoral. Front. Mar. Sci. 9:915650 https://doi.org/10.3389/fmars.2022.915650
- Thresher, R.; Tilbrook, B., Falon, S., Wilson, N.C., Adkins, J. 2011. Effects of chronic low carbonate saturation levels on the distribution, growth and skeletal chemistry of deep-sea corals and other seamount megabenthos. Marine Ecology Progress Series 442, 87-99. https://doi.org/10.3354/meps09400
- Morato, T., Juliano, M., Pham, C.K., Carreiro-Silva, M., Martins, I. & Colaço, A. 2022. Modelling the Dispersion of Seafloor Massive Sulphide Mining Plumes in the Mid Atlantic Ridge Around the Azores. Front. Mar. Sci. 9:910940. https://doi.org/10.3389/fmars.2022.910940
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1065. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA03-M020-06