Noe beskyttet dyp hornkorallskog på fastbunn i intermediært vann

NiN-kode MA03-M020-06 Les mer om naturtypen

Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann, dominert av hornkoraller (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD A2a + A2b + B1 + B2 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 10:55

Beskrivelse av naturtypen

Korallskog som dannes på hardbunn i intermediært vann (mellom cirka 500–1200 m dybde på sokkelen, men ikke i fjordene) med noe vanngjennomstrømning har nylig blitt oppdaget på bare ett sted på den Arktiske midthavsryggen (Arctic Mid Ocean Ridge – AMOR; som strekker seg i Norskehavet nordover fra Island via Jan Mayen og opp mellom Svalbard og Grønland inn i Polhavet). Mens det er andre områder med hardbunn som har blitt utforsket i nærheten i intermediært vann (Shulz Bank, Louise A Boyd Seamount), er det svampdominerte samfunn som har blitt oppdaget, noe som tyder på at denne naturtypen er sjeldnere. Uansett er det mulig at naturtypen kan finnes i andre områder på AMOR, nord for Svalbard og noen få steder på kontinentalskråningen hvor forholdene er passende.

Naturtypen er hovedsakelig dominert av hardbunns-bambuskoraller, sannsynligvis fra familien Keratoisididae (Luis Martel, personlig kommunikasjon). Det er foreløpig ingen publiserte data om naturtypen utover råbildene utgitt av sokkeldirektoratet fra AMOR (åpen data, 2024-NOD-02, ROV Dive 729, Kobberlia på 950 m).

Oppsummering

Den høye usikkerheten i det totale arealet gjør vurdering av denne naturtypen problematisk. Hvis naturtypen spenner over neten hele mulige 4000 km², med bare 18 % innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, kan typen vurderes som LC med bare usikre klimaendringer som påvirker forringelse av habitatet. 

Men hvis det totale arealet ikke er vesentlig større enn det kjente arealet (0,97km2), vil naturtypen havne i kategori CR fordi tungmetallrik sedimentasjon i forbindelse med mineralutvinning i de kommende 50 år vil kunne føre til skade på indikatorarter.

I tillegg, uten kunnskap om redskapene og metodene som kan bli brukt for utvinning i kommersiell skala, er det mye usikkerhet rundt omfanget og det forventede arealet av påvirkning.

Derfor er denne naturtypen satt til DD og bør vurderes som høy prioritet å kartlegge før neste vurderingsrunde.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Den eneste kjente forekomst av naturtypen på AMOR er innenfor området for den første konsesjonsrunden innenfor Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022-23). Tester på andre dypvannshornkoraller viste at eksponering for polymetalliske sulfidpartikler ved 2–3 mg/L konsentrasjon (som kunne forventes over areal av 25–150 km² fra kilden (Morato et al 2022)) kan føre til nekrose, bioakkumulering av kobber og død innen 13 dager (Carreiro-Silva et al. 2022).

Erfaringer fra andre norske sub-sea industrier som olje og gass viser at etter at de første lete- og utvinningsaktivitetene har startet, kan en regne med en utvinningsperiode på 50–75 år. Hvis dette blir tilsvarende for havbunnsmineralindustrien, vil hele tidshorisonten for denne rødlistevurderingen på 50 år være innenfor utvinningstiden for mineralvirksomhetene.

I tillegg til mineralutvinning vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. I fravær av mineralutvinning vil dette være den største påvirkningsfaktoren. Som en bieffekt av klimaendringer (på grunn av at høye nivåer av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH-verdien til sjøvannet) omtales havforsuring ofte som en bekymring spesifikt for koraller. Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevann faller under metning av kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400 m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) – så vil det sannsynligvis ikke treffe intermediærte vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder dyphavskoraller, med noen koraller fra like slekt til Norges oppdaget i undermettet sjøvann i Australia (Thresher et al. 2011). Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting denne runden, men den antatte effekten vil være neglisjerbar sammenlignet med mulig påvirkning fra mineralutvinning.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,97 4 000 3 880
Utbredelsesareal ,97 2 135 819 2 071 744,43
Antall forekomstruter 1 2 240 224 000

Totalt kjent areal er estimert som fastbunnareal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50 % av marint fjellandskapareal; 5 % av kontinetalsokkelslette) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500–1200 m dybde) på Kobberlia (0,97 km²). De samme landskapstolkningene blir brukt til å gi et maksimalt totalt areal på cirka 4000 km² for denne naturtypen over hele det norske farvann (4000 km²). Av dette er 91,6 % på AMOR, med 8,4 % på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Mørketall er beregnet av total/kjente areal som 4118,4, men sannsynligvis er dette et stort overestimat. Videre utforskning av områdene vil etter hvert kunne senke størrelsen på usikkerheten.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Carreiro-Silva, M., Martins, I., Riou, V., Raimundo, J., Caetano, M., Bettencourt, R., Rakka, M., Cerqueira, T., Godinho, A., Morato, T. & Colaço, A. 2022. Mechanical and toxicological effects of deep-sea mining sediment plumes on a habitat-forming cold-water octocoral. Front. Mar. Sci. 9:915650 https://doi.org/10.3389/fmars.2022.915650
  • Thresher, R.; Tilbrook, B., Falon, S., Wilson, N.C., Adkins, J. 2011. Effects of chronic low carbonate saturation levels on the distribution, growth and skeletal chemistry of deep-sea corals and other seamount megabenthos. Marine Ecology Progress Series 442, 87-99. https://doi.org/10.3354/meps09400
  • Morato, T., Juliano, M., Pham, C.K., Carreiro-Silva, M., Martins, I. & Colaço, A. 2022. Modelling the Dispersion of Seafloor Massive Sulphide Mining Plumes in the Mid Atlantic Ridge Around the Azores. Front. Mar. Sci. 9:910940. https://doi.org/10.3389/fmars.2022.910940
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann, dominert av hornkoraller. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1065. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler