Noe beskyttet dyp svampskog på fastbunn i intermediært vann
NiN-kode MA03-M020-06 Les mer om naturtypen
Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann, dominert av svamper (Marine bunnsystemer)
Endelig kategori og kriterium: DD A2a + A2b + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 10. oktober 2025 14:23
Beskrivelse av naturtypen
Svampskog som dannes på hardbunn i intermediært vann (mellom cirka 500–1200 m dybde, men ikke i fjordene) med noe vanngjennomstrømning kan finnes på den arktiske midthavsryggen (Arctic Mid Ocean Ridge – AMOR) som strekker seg i Norskehavet nordover fra Island via Jan Mayen opp mellom Svalbard og Grønland inn i Polhavet. Typen er hovedsakelig dominert av stående avrundete og rør-formete svamparter slik som blant annet Schaudinnia rosea (Fristedt, 1887), Trichasterina borealis (Schulze, 1900), Scyphidium septentrionale (Schulze, 1900), Asconema foliatum (Fristedt, 1887), Geodia parva (Hansen, 1885), Stelletta rhaphidiophora (Hentschel, 1929) og Geodia hentscheli (Cárdenas, Rapp, Schander og Tendal, 2010) (Meyer et al. 2023). På de flate sjøfjelltoppene er det også mye svampspikelmatter (Meyer et al. 2023).
Alle områder av denne naturtypen som til nå er funnet i norske farvann (Schulz bank og Louise A. Boyd Seamount) ligger innenfor åpningsområdet for mineralutvinning (kart i Stm 25: 2022–23). Men det er mulig at det kan finnes i andre områder på AMOR, og i noen få steder på kontinentalskråningen, inkludert nord for Svalbard, hvor forholdene ligger til rette for at svamper kan trives godt.
Denne naturtypen er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".
Oppsummering
Den store usikkerheten knyttet til det totale arealet gjør vurderingen av denne naturtypen problematisk. Hvis naturtypen strekker seg over hele det mulige arealet på 4000 km², med bare 18 % innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, kan naturtypen vurderes som uten risiko (LC), med kun usikre klimaendringer som påvirker habitatets forringelse.
Men hvis det totale arealet er nærmere det kjente arealet (54,5 km², som alle ligger innenfor åpningsområdet for mineralutvinning), vil naturtypen sannsynligvis enten gå tapt (A-kriteriet) eller bli sterkt abiotisk forringet (C-kriteriet) som følge av mineralutvinningsaktiviteter i løpet av de neste 50 årene. Dette vil tilsi en vurdering som kritisk truet (CR), basert på A- eller C-kriteriet. Derfor er denne naturtypen vurdert som DD, på grunn av stor nok usikkerhet til å muliggjøre enten en LC (uten risiko)- eller CR (kritisk truet)-vurdering.
Vi anbefaler at den gis høy prioritet for kartlegging før neste vurderingsrunde.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående -
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
-
Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
30-50% forringelse av tilstandTidsrom
Kun i fremtiden
-
-
Mens kun 18% av estimert maksimalt areal er innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, er alle de kjente forekomstene av naturtypen innenfor området for den første konsesjonsrunden for Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022–23).
Svamper er vist å være særlig sårbare for partikler i vannet, siden de er filterspisere. Laboratoriestudier med 3 ukers eksponering av svamper for vann med suspenderte mineralutvinningspartikler gav 10 ganger høyere vevsødeleggelse i svampene, i tillegg til at alle assosierte dyr på svampene døde (Wurz et al. 2024). Slik vevsødeleggelse resulterte i mye dårligere filtreringskapasitet av vann og reduksjon av størrelsen på hver svamp. Ved lengre påvirkning er det forventet at svampene vil dø av slik partikkel-eksponering. Partikler vil frigjøres både fra leteaktivitet og fra utvinningsaktivitet (Ramirez-Llodra et al. 2020).
Erfaringer fra andre norske sub-sea industrier som olje og gass viser at etter at de første lete- og utvinningsaktivitetene har startet, kan en regne med en utvinningsperiode på 50–75 år. Hvis dette blir tilsvarende for havbunnsmineralindustrien, vil hele tidshorisonten for denne rødlistevurderingen på 50 år være innenfor utvinningstiden for mineralvirksomhetene.
I tillegg til mineralutvinning vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke svampegrunnene. I fravær av mineralutvinning vil dette være den største påvirkningsfaktoren. Disse påvirkningsfaktorene har ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting da det enda mangler publiserte dokumentasjoner på effekt, og den antatte effekten vil være neglisjerbar sammenlignet med mulig påvirkning fra mineralutvinning.
Påvirkning fra vitenskapelige prøvetakinger i denne naturtypen ble overvåket over 4 år, og viste ingen naturlig tilbakekomst av skadet eller drept fauna i denne perioden (Morrison et al. 2020). Det er foreløpig ingen kunnskap om assistert restaurering av denne naturtypen.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
DDdatamangel
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
DDdatamangel
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
DD datamangel
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
DDdatamangel
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
DDdatamangel
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 109 | 36,7 | 4 000,3 |
| Utbredelsesareal | 1 353 | 1 533,4 | 2 074 690,2 |
| Antall forekomstruter | 6 | 373,3 | 223 980 |
Det er store mørketall i kartleggingen av naturtypen, og kun noen enkeltområder er kartlagt grundig. Mesteparten av informasjonen som publiseres om denne naturtypen er fokusert på Schulz Bank (Meyer et al. 2023), ellers er det bare Louise A. Boyd Seamount (I. Zhulay, personlig kommunikasjon & H. Meyer, personlig kommunikasjon, Sokkeldirektoratets åpne data, 2024, ROV Dive 742 på 620 m) og i Grønlandske farvann. Totalt kjent areal er estimert som fastbunnsareal fra landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50 % av marint fjellandskapsareal; 5 % av kontinetalsokkelslette) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500–1200 m dybde) på Boyd Seamount og Schulz Bank (54,5 km²). De samme landskapstolkningene er brukt til å gi et maksimalt totalt areal på cirka 4000 km² for denne naturtypen over alt av norske farvann.
Mørketall er beregnet basert på kjent totalareal i forhold til maksimalt mulige areal til 73,3. Av dette er 91,6 % på AMOR, med 8,4 % på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Dette er sannsynligvis et stort overestimat, men uten videre utforskning av fastbunn i dyphavsvann kan vi ikke vite om sannheten er nærmere det kjente arealet eller det maksimale arealet estimert fra landskapstolkningene. Videre utforskning av områdene vil etterhvert kunne senke størrelsen på usikkerheten.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.
Referanser
- Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#fig2
- Ramirez-Llodra E., Hilario A., Paulsen E., Costa C.V., Bakken T., Johnsen G. & Rapp H.T. 2020. Benthic Communities on the Mohn’s Treasure Mound: Implications for Management of Seabed Mining in the Arctic Mid-Ocean Ridge. Frontiers inn Marine Science 7 (490): 1–12. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00490
- OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
- Morrison, K.M., Meyer, H.K., Roberts, E.M., Rapp, H.T., Colaço, A. & Pham, C.K. 2020. The First Cut Is the Deepest: Trawl Effects on a Deep-Sea Sponge Ground Are Pronounced Four Years on. Front. Mar. Sci. 7:605281. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.605281
- Morrison, K.M., Meyer, H.K., Roberts, E.M., Rapp, H.T., Colaço, A. & Pham, C.K. 2020. The First Cut Is the Deepest: Trawl Effects on a Deep-Sea Sponge Ground Are Pronounced Four Years on. Front. Mar. Sci. 7:605281. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.605281
- Wurz, E. Olsen, L.M.B.,Busch, K., Ulvatn, T., Rapp, H.T., Osinga, R., & Murk, A.J. 2024. Adverse effects of crushed seafloor massive sulphide deposits on the boreal deep-sea sponge Geodia barretti Bowerbank, 1858 and its associated fauna. Deep-Sea Res. I Oceanogr. Res. Pap., 208, Article 104311, https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311
Sitering
Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann, dominert av svamper. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1067. Nedlastet 20.12.2025