- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av svamper
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av svamper Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 24. april 2025 21:12
Endelig kategori og kriterium: DD
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Svampskog som dannes på hardbunn i intermediært vann (mellom cirka 500-1200m dybde) med noe vanngjennomstrømning kan finnes på den arktiske midthavsryggen (Arctic Mid Ocean Ridge - AMOR) som strekker seg i Norskehavet nordover fra Island via Jan Mayen og opp mellom Svalbard og Grønland inn i Polhavet. Typen er hovedsakelig dominert av stående avrundete og rør-formete svamparter slik som bl.a Schaudinnia rosea (Fristedt, 1887), Trichasterina borealis Schulze, 1900, Scyphidium septentrionale Schulze, 1900, Asconema foliatum (Fristedt, 1887), Geodia parva Hansen, 1885, Stelletta rhaphidiophora Hentschel, 1929 og Geodia hentscheli Cárdenas, Rapp, Schander og Tendal, 2010 (Meyer et al. 2023). På de flate sjøfjelltoppene er det også mye svampspikelmatter (Meyer et al. 2023).
Alle områder av denne naturtypen som til nå er funnet i norske farvann (Schulz bank og Louise A Boyd Seamount) ligger innenfor åpningsområdet for mineralutvinning (kart i Stm 25: 2022-23). Men det er mulig at det kan finnes i andre områder på AMOR, nord for Svalbard og i noen få steder på kontinentalskråningen hvor forholdene ligger til rette for at svamper kan trives godt..
Denne vurderingsenheten er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".
Oppsummering
Den store usikkerheten knyttet til det totale arealet gjør vurderingen av denne naturtypen problematisk. Hvis naturtypen strekker seg over hele det mulige arealet på 4000 km², med bare 18 % innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, kan enheten vurderes som intakt (LC), med kun usikre klimaendringer som påvirker habitatets forringelse.
Men hvis det totale arealet er nærmere det kjente arealet (54,5 km², som alle ligger innenfor åpningsområdet for mineralutvinning), vil enheten sannsynligvis enten gå tapt (A-kriteriet) eller bli sterkt abiotisk forringet (C-kriteriet) som følge av mineralutvinningsaktiviteter i løpet av de neste 50 årene. Dette vil tilsi en vurdering som kritisk truet (CR), basert på A- eller C-kriteriet. Derfor er denne vurderingsenheten vurdert som DD, på grunn av stor nok usikkerhet til å muliggjøre enten en intakt (LC) eller kritisk truet (CR) vurdering.
Vi anbefaler at den gis høy prioritet for kartlegging før neste vurderingsrunde.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) | Kun i fremtiden | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 30-50% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Mens kun 18% av estimert maksimalt areal er innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, er alle de kjente forekomstene av naturtypen innenfor området for den første konsesjonsrunden for Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022-23).
Svamper er vist å være særlig sårbare for partikler i vannet, siden de er filterspisere. Laboratoriestudier med 3 ukers eksponering av svamper for vann med suspenderte mineralutvinningspartikler gav 10 ganger høyere vevsødeleggelse i svampene, i tillegg til at alle assosierte dyr på svampene døde (Wurz et al. 2024). Slik vevsødeleggelse resulterte i mye dårligere filtreringskapasitet av vann og reduksjon av størrelsen på hver svamp. Ved lengre påvirkning er det forventet at svampene vil dø av slik partikkel-eksponering. Partikler vil frigjøres både fra leteaktivitet og fra utvinningsaktivitet (Ramirez-Llodra et al. 2020).
Erfaringer fra andre norske sub-sea industrier som olje og gass viser at etter at de første lete- og utvinningsaktivitetene har startet, kan en regne med en utvinningsperiode på 50-75 år. Hvis dette blir tilsvarende for havbunnsmineralindustrien, vil hele tidshorisonten for denne rødlistevurderingen på 50 år være innenfor utvinningstiden for mineralvirksomhetene.
I tillegg til mineralutvinning vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke svampegrunnene. I fravær av mineralutvinning vil dette være den største påvirkningsfaktoren. Disse påvirkningsfaktorene har ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting da det enda mangler publiserte dokumentasjoner på effekt, og den antatte effekten vil være neglisjerbar sammenlignet med mulig påvirkning fra mineralutvinning.
Påvirkning fra vitenskapelige prøvetakinger i denne naturtypen ble overvåket over 4 år, og viste ingen naturlig tilbakekomst av skadet eller drept fauna i denne perioden (Morrison et al. 2020). Det er foreløpig ingen kunnskap om assistert restaurering av denne naturtypen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år DD A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) DD Konklusjon DD -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år DD C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 % Konklusjon DD C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) DD C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % Konklusjon DD -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 109 | 36,7 | 4000,3 |
Utbredelsesareal | 1353 | 1533,4 | 2074690,2 |
Antall forekomster | 6 | 373,3 | 2239,8 |
Det er store mørketall i kartleggingen av naturtypen, og kun noen enkeltområder er kartlagt grundig. Mesteparten av informasjonen som publiseres om denne naturtypen er fokusert på Schulz Bank (Meyer et al. 2023), ellers er det bare Louise A Boyd Seamount (I. Zhulay pers. comm. & H. Meyer pers. comm., Sokkeldirektoratets åpne data, 2024, ROV Dive 742 på 620 m) og i Grønlandske farvann. Totalt kjent areal er estimert som fastbunn areal fra landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 5% av kontinetalsokkelslette) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde) på Boyd Seamount og Schulz Bank (54.5 km2). De samme landskapstolkningene er brukt til å gi et maksimalt over totalt areal på cirka 4 000 km2 for denne naturtypen over alt av norske farvann. Mørketall er beregnet basert på kjent totalareal i forhold til maksimalt mulige areal til 73.3. Av dette er 91.6% på AMOR, med 8.4% på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Dette er sannsynligvis et stort overestimat, men uten videre utforskning av fastbunn i dyphavsvann kan vi ikke vite om sannheten er nærmere det kjente arealet eller det maksimale arealet estimert fra landskapstolkningene. Videre utforskning av områdene vil etterhvert kunne senke størrelsen på usikkerheten.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#fig2
- Ramirez-Llodra E., Hilario A., Paulsen E., Costa C.V., Bakken T., Johnsen G. & Rapp H.T. 2020. Benthic Communities on the Mohn’s Treasure Mound: Implications for Management of Seabed Mining in the Arctic Mid-Ocean Ridge. Frontiers inn Marine Science 7 (490): 1–12. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00490
- OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
- Morrison, K.M., Meyer, H.K., Roberts, E.M., Rapp, H.T., Colaço, A. & Pham, C.K. 2020. The First Cut Is the Deepest: Trawl Effects on a Deep-Sea Sponge Ground Are Pronounced Four Years on. Front. Mar. Sci. 7:605281. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.605281
- Morrison, K.M., Meyer, H.K., Roberts, E.M., Rapp, H.T., Colaço, A. & Pham, C.K. 2020. The First Cut Is the Deepest: Trawl Effects on a Deep-Sea Sponge Ground Are Pronounced Four Years on. Front. Mar. Sci. 7:605281. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.605281
- Wurz, E. Olsen, L.M.B.,Busch, K., Ulvatn, T., Rapp, H.T., Osinga, R., & Murk, A.J. 2024. Adverse effects of crushed seafloor massive sulphide deposits on the boreal deep-sea sponge Geodia barretti Bowerbank, 1858 and its associated fauna. Deep-Sea Res. I Oceanogr. Res. Pap., 208, Article 104311, https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i intermediært vann , dominert av svamper https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1067. Nedlastet 13.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA03-M020-06