Beskyttet fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Denne naturtypen inkluderer abyssale småfjell og dype sider av den midtatlantiske ryggen og kontinentalskråningen. Vurderingsenheten er for områder hvor de dominerende dyresamfunnene ikke består av den store habitatsbyggende faunaen (svamper, hornkoraller osv). 

Enheten har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling. Derfor er forekomst og utbredelsesareal lite kjent. 

Det er ingen data som tilsier at denne naturtypen er truet. 

Mye av områdene der naturtypen finnes er innenfor åpningsområdet for mineralutvinning, og dette vil kunne påvirke både den abiotiske og biotiske kvaliteten på naturtypen. Dette er noe det i så fall vil kreves mer undersøkelser for å kunne stadfeste, og vi kan ikke gjette på effekter uten noe bakenforliggende forskning. 

I dyphavsvann er havforsuring (senking av pH som effekt av økende CO2 i atmosfæren) en negativ påvirkningsfaktor for alle dyr med eksoskjelett, og for juvenile vertebrater, samt karbonatskorpedannende bakterier. Dette er fordi overflatevann er mettet med aragonitt, noe som er nødvendig for dyr med kalsiumkarbonatskjelett. I det dypere havet blir vannet undermettet med aragonitt, noe som gjør forholdene ugunstige for disse dyrene. Med havforsuring blir metningsdybden grunnere. Den ligger for tiden på rundt 1800 meters dyp i Norskehavet, og blir grunnere med ~7m per år (McGovern et al 2022). Dette betyr at dyr som er avhengige av kalsiumkarbonat vil bli påvirket i løpet av de neste 50 årene hvis de for tiden lever dypere enn 1450 meter. Dette er komplekse sammenhenger som enda ikke er fullt  forstått, og vi anbefaler at denne påvirkningsfaktoren blir fulgt opp i senere rødlister, selv om den ikke er utslagsgivende i datagrunnlaget enda.

Siden vi allikevel ikke har noen spesifikke data som tilsier at naturtypen er truet, er den her direkte vurdert til LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification