Noe beskyttet dyp fastbunn i dyphavsvann, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA03-M020-08 Les mer om naturtypen

Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:21

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen dekker alle fastbunnsområder i dyphavsvann (her anslått som bunnen under 1000m dybde) som har noe vanngjennomstrømning og som ikke er dominert av svamp eller av hornkoraller. Dette inkluderer både områder uten dominerende stasjonær megafauna og, for eksempel, områder dominert av bløtkorall, børstemark, anemoner, sekkdyr, muslinger og annen stasjonær bentisk fauna (Ramirez-Llodra et al 2020, Meyer et al 2023, I. Zhulay pers. comm.).

Naturtypen dekker et enormt område i norske farvann, så den må trolig vurderes å splittes opp i fremtidige versjoner av NiN. Vi ser også at  senere vurderingsrunder kan vurdere å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.

Oppsummering

C-kriteriet

Selv om naturtypen potensielt dekker et stort areal, overlapper åpningsområdet for mineralutvinning med 84% av hele naturtypens mulige utbredelse. Vi kan med åpning av konsesjonstildelinger potensielt i 2026 gå ut fra at mineralutvinningsaktiviteter vil foregå innen de neste 20 år (“nær fremtid”), og slike aktiviteter er demonstrert som trusler for naturtypen. 

Med potensiell leteaktivitet og mulig kommersiell utvinning i løpet av de neste 50 årene regner vi konservativt at 50% av området vil bli undersøkt fysisk eller være innenfor en påvirkningssone på 80 km fra et undersøkelsespunkt. Dette er basert på tilsvarende utlysninger for olje- og gassleting de siste 50 år, der mer enn 500 letelisenser har blitt tildelt. Åpningsområdet som er vedtatt av Stortinget er delt opp i 1051 lisensblokker, av disse er 386 lagt ut i første konsesjonsrunde. Med en tilsvarende aktivitet som olje- og gassindustrien vil 50% av blokkene lisensieres innen 50 år.

Derfor anslår vi at cirka 42% av naturtypen kunne påvirkes til noen ukjent grad i de neste 50 årene. Beregningen krever forringelse av over 50% av en slik andel for å bli nært truet, og per nå er det ingen grunn til å si at forringelse av disse ukjente samfunn må stå over 30%.

Derfor vurderer vi naturtypen som nærmeste intakt (LC) i denne vurderingsrunden. 

A,B,D og E-kriteriet er ikke vurdert.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Store deler av områdene der naturtypen finnes er innenfor Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022-23), og mineralutvinning vil kunne påvirke den abiotiske kvaliteten på naturtypen. Siden naturtyper dekker mange slags arter og samfunn, kan vi ikke gjette på effekter uten noen bakenforliggende forskning.  Dette er noe det i så fall vil kreves mer undersøkelser og forskning for å kunne stadfeste.

I dyphavet er havforsuring (senking av pH i havet som effekt av økende CO2 i atmosfæren) en negativ påvirkningsfaktor for alle dyr med eksoskjelett, og for juvenile vertebrater, samt karbonatskorpedannende bakterier. Dette er fordi overflatevann er mettet med aragonitt, noe som er nødvendig for dyr med kalsiumkarbonatskjelett. I det dypere havet blir vannet undermettet med aragonitt, noe som gjør forholdene ugunstige for disse dyrene. Med havforsuring blir metningsdybden grunnere. Den ligger for tiden på rundt 1800 meters dyp i Norskehavet, og blir grunnere med ~7m per år (McGovern et al 2022). Dette betyr at dyr som er avhengige av kalsiumkarbonat vil bli påvirket i løpet av de neste 50 årene hvis de for tiden lever dypere enn 1450 meter. Dette er komplekse sammenhenger som enda ikke er fullt forstått, og vi anbefaler at denne påvirkningsfaktoren blir fulgt opp i senere rødlister, selv om den ikke er utslagsgivende i datagrunnlaget enda.

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 94 000 94 000
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Enheten har ikke blitt fysisk kartlagt i henhold til NiN inndeling. Derfor er forekomster av enheten lite kjent, med unntak  av et par steder (Ramirez-Llodra et al 2020, Meyer et al 2023). Et maksimalt areal innen alt av norske farvann (94 000 km2) er estimert som fastbunn-areal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 5% av kontinetalsokkelslette) i dyphavsvann. Dette er sannsynligvis et stort overestimat. Av dette er 98.5% på AMOR, 1.4% er nord for Svalbard, og mindre enn 0.1 % er på kontinentalskråningen.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#fig2
  • Ramirez-Llodra E., Hilario A., Paulsen E., Costa C.V., Bakken T., Johnsen G. & Rapp H.T. 2020. Benthic Communities on the Mohn’s Treasure Mound: Implications for Management of Seabed Mining in the Arctic Mid-Ocean Ridge. Frontiers inn Marine Science 7 (490): 1–12. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00490
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1073. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler