- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 8. april 2025 00:02
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen dekker alle fastbunnsområder i dyphavsvann (her anslått som bunnen under 1000m dybde) som har noe vanngjennomstrømning og som ikke er dominert av svamp eller av hornkoraller. Dette inkluderer både områder uten dominerende stasjonær megafauna og, for eksempel, områder dominert av bløtkorall, børstemark, anemoner, sekkdyr, muslinger og annen stasjonær bentisk fauna (Ramirez-Llodra et al 2020, Meyer et al 2023, I. Zhulay pers. comm.).
Naturtypen dekker et enormt område i norske farvann, så den må trolig vurderes å splittes opp i fremtidige versjoner av NiN. Vi ser også at senere vurderingsrunder kan vurdere å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
C-kriteriet
Selv om naturtypen potensielt dekker et stort areal, overlapper åpningsområdet for mineralutvinning med 84% av hele naturtypens mulige utbredelse. Vi kan med åpning av konsesjonstildelinger potensielt i 2026 gå ut fra at mineralutvinningsaktiviteter vil foregå innen de neste 20 år (“nær fremtid”), og slike aktiviteter er demonstrert som trusler for naturtypen.
Med potensiell leteaktivitet og mulig kommersiell utvinning i løpet av de neste 50 årene regner vi konservativt at 50% av området vil bli undersøkt fysisk eller være innenfor en påvirkningssone på 80 km fra et undersøkelsespunkt. Dette er basert på tilsvarende utlysninger for olje- og gassleting de siste 50 år, der mer enn 500 letelisenser har blitt tildelt. Åpningsområdet som er vedtatt av Stortinget er delt opp i 1051 lisensblokker, av disse er 386 lagt ut i første konsesjonsrunde. Med en tilsvarende aktivitet som olje- og gassindustrien vil 50% av blokkene lisensieres innen 50 år.
Derfor anslår vi at cirka 42% av naturtypen kunne påvirkes til noen ukjent grad i de neste 50 årene. Beregningen krever forringelse av over 50% av en slik andel for å bli nært truet, og per nå er det ingen grunn til å si at forringelse av disse ukjente samfunn må stå over 30%.
Derfor vurderer vi naturtypen som nærmeste intakt (LC) i denne vurderingsrunden.
A,B,D og E-kriteriet er ikke vurdert.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) | Kun i fremtiden | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Store deler av områdene der naturtypen finnes er innenfor Stortingets åpningsområde for marin mineralutvinning (Stm 25; 2022-23), og mineralutvinning vil kunne påvirke den abiotiske kvaliteten på naturtypen. Siden naturtyper dekker mange slags arter og samfunn, kan vi ikke gjette på effekter uten noen bakenforliggende forskning. Dette er noe det i så fall vil kreves mer undersøkelser og forskning for å kunne stadfeste.
I dyphavet er havforsuring (senking av pH i havet som effekt av økende CO2 i atmosfæren) en negativ påvirkningsfaktor for alle dyr med eksoskjelett, og for juvenile vertebrater, samt karbonatskorpedannende bakterier. Dette er fordi overflatevann er mettet med aragonitt, noe som er nødvendig for dyr med kalsiumkarbonatskjelett. I det dypere havet blir vannet undermettet med aragonitt, noe som gjør forholdene ugunstige for disse dyrene. Med havforsuring blir metningsdybden grunnere. Den ligger for tiden på rundt 1800 meters dyp i Norskehavet, og blir grunnere med ~7m per år (McGovern et al 2022). Dette betyr at dyr som er avhengige av kalsiumkarbonat vil bli påvirket i løpet av de neste 50 årene hvis de for tiden lever dypere enn 1450 meter. Dette er komplekse sammenhenger som enda ikke er fullt forstått, og vi anbefaler at denne påvirkningsfaktoren blir fulgt opp i senere rødlister, selv om den ikke er utslagsgivende i datagrunnlaget enda.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1 | 94000 | 94000 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Enheten har ikke blitt fysisk kartlagt i henhold til NiN inndeling. Derfor er forekomster av enheten lite kjent, med unntak av et par steder (Ramirez-Llodra et al 2020, Meyer et al 2023). Et maksimalt areal innen alt av norske farvann (94 000 km2) er estimert som fastbunn-areal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; fastbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 5% av kontinetalsokkelslette) i dyphavsvann. Dette er sannsynligvis et stort overestimat. Av dette er 98.5% på AMOR, 1.4% er nord for Svalbard, og mindre enn 0.1 % er på kontinentalskråningen.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#fig2
- Ramirez-Llodra E., Hilario A., Paulsen E., Costa C.V., Bakken T., Johnsen G. & Rapp H.T. 2020. Benthic Communities on the Mohn’s Treasure Mound: Implications for Management of Seabed Mining in the Arctic Mid-Ocean Ridge. Frontiers inn Marine Science 7 (490): 1–12. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00490
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1073. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.