Noe beskyttet dyp svampskog på fastbunn i dyphavsvann

Beskrivelse av naturtypen

Svampskog som dannes på strømpåvirket afotisk fastbunn i dyphavsvann (her anslått som bunnen under 1000 m dybde) kan finnes på den Arktiske midthavsryggen (Arctic Mid Ocean Ridge – AMOR) som strekker seg i Norskehavet nordover fra Island via Jan Mayen og opp mellom Svalbard og Grønland inn i Polhavet. Typen er hovedsakelig dominert av stående, avrundete, rør-formede og kjøttetende svamparter. I dyphavsvann betyr det dominerende arter som Aphrocallistidae, Geodia parva/Steletta rhaphidiophora, Geodia hentscheli, Lissodendoryx complicata og lignende på høyere bratte vegger;  Axeniellida, Caulophacus, og Asconema megaatrialia på lavere bratte vegger og kjøttetende (for eksempel Cladorhiza, Asbestopluma) svamper i de svakeste strømmene (Ramirez-Llodra et al. 2020, Meyer et al. 2023).

Denne naturtypen er relativt dårlig kartlagt: det er bare noen mindre isolerte områder som er studert i detalj (se for eksempel Meyer et al. 2023), mens mestaparten av arealene som er realisert som denne habitattypen er enten summarisk observert eller modellert. Det er store mørketall for utbredelse.

Svampedominerte sjøfjell og landskapstrekk som har vært spesifikt undersøkt (Schulz bank, Louise A. Boyd Seamount, Mesyatsev Seamount, “Deep Insight Seamount” og Mohnsskatten) ligger alle innenfor åpningsområdet for mineralutvinning (kart i Stm 25: 2022–23).

Asconema, Caulophacus og Chondrocladia-arter kan finnes på kontinentalskråningen i mindre områder (Burgos et al. 2020), men dette utgjør under 1 % av naturtypen.

Denne naturtypen er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".

B. Begrenset geografisk utbredelse

Vi har fire kjente lokaliteter som er basis for vurderingen. Åpningsområdet overlapper med 84 % av hele naturtypens mulige utbredelse. Vi kan med åpning av konsesjonstildelinger potensielt i 2026 gå ut fra at mineralutvinningsaktiviteter vil foregå innen de neste 20 år (“nær fremtid”), og slike aktiviteter er demonstrert som trusler for naturtypen. 

Dette gir B2-kriteriet klassifikasjonen EN. 

C. Abiotisk forringelse

Med potensiell leteaktivitet og mulig kommersiell utvinning innenfor de neste 50 årene regner vi konservativt at 50 % av området vil bli undersøkt fysisk eller være innenfor en påvirkningssone på 80 km fra et undersøkelsespunkt. Dette er basert på tilsvarende utlysninger for olje- og gassleting de siste 50 år, der mer enn 500 letelisenser har blitt tildelt. Åpningsområdet som er vedtatt av Stortinget er delt opp i 1051 lisensblokker, av disse er 386 lagt ut i første konsesjonsrunde. Med en tilsvarende suksess som olje- og gassindustrien vil 50 % av blokkene lisensieres innen 50 år. De delene av åpningsområdet som allerede er kartlagt (kjente lokaliteter) har alle dokumenterte forekomster av mineraler. Dette øker sannsynligheten for at disse områdene vil bli tildelt for leting og mineralaktiviteter, og vi regner derfor med at  ≥80 % av det kjente arealet av naturtypen vil bli biotisk forringet (her at svampenes tilstand vil forringes) (C2a-kriteriet del 1) innenfor de neste 50 årene.

Grad av påvirkning av miljøkvalitet (abiotisk forringelse, C2a-kriteriet del 2) vil for punktutslipp i sjø variere med avstand fra påvirkningspunktet. Det vil være størst påvirkning (mest forringelse) like ved utslippet, og mindre lengre borte. I påvirkningsområdet på 80 km vil derfor skadene på svamp og deres assosierte fauna tilsvare over 80 % forringelse nærmest utslippene og under 20 % helt ved ytterkanten av området. Det er ikke en lineær sammenheng mellom avstand og % forringelse, og det antas at den biotiske forringelsen av naturtypen over hele området vil være på 50 % eller mer innenfor de neste 50 årene, på grunn av antagelsen at området med høyest % forringelse vil strekke seg et stykke ut fra punktutslippet og forringelsen vil bli mindre med en større hastighet mot ytterkanten av påvirkningsområdet. Utjevnet som ett tall for hele påvirkningsområdet kommer vi slik til 50 % eller mer. 

Gitt disse tilstandene får vi for kriteriene C2a (50 år fremover i tid) og C2b (nåværende og fremtidig påvirkning) kategorien CR, noe som gir rødliste-kategorien EN for C-kriteriet. 

D. Biotisk forringelse og E. Kvantitativ risikoanalyse

Det finnes ingen data som kan understøtte bruk av D- eller E-kriteriet.

Den samlede vurderingen av naturtypen er derfor basert på rødlistekriteriene B2, C2a og C2b (EN). Dette gir naturtypen rødlistekategorien EN (sterkt truet).

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Kun i fremtiden

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Det er store mørketall i kartlegging av naturtypen, og kun noen enkeltområder er kartlagt grundig. Så langt er det 4 sjøfjell med forekomster av svampebunn som har blitt undersøkt. Én lokalitet på kontinentalskråningen kan legges til.

Vi kan kalkulere et maksimalt forekomstareal basert på landskapstolkninger, men vi vet ikke om naturtypen finnes i bare de stedene som er undersøkt så langt, eller om den dekker hele det potensielle området. Med trusselbaserte lokaliteter som har 80 km radius dekkes de kjente lokalitetene med 4 trusseldefinerte lokaliteter innenfor området som blir åpnet for mineralutredning. 

Vi har basert våre kalkulasjoner for mørketall på landskapstolkninger (NGU landskapsflate; 50 % av marint fjellandskap, 5 % av kontinetalsokkelslette) av tilgjengelig hardbunn i dyphavsvann (her anslått som bunnen under 1000 m dybde). Dette gir et maksimalt totalt areal på cirka 94 000 km² for denne naturtypen. Av dette er 98,5% på AMOR, 1,4% er nord for Svalbard, og mindre enn 0,1 % er på kontinentalskråningen. Dette er sannsynligvis et stort overestimat, men uten videre utforskning av fastbunn i dyphavsvann kan vi ikke vite om sannheten er nærmere de områdene som i dag er kjent eller det maksimale totalareal som kan estimeres med landskapstolkningene. Videre utforskning av områdene vil etterhvert kunne senke størrelsen på usikkerheten.

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

• Ramirez-Llodra E., Hilario A., Paulsen E., Costa C.V., Bakken T., Johnsen G. & Rapp H.T. 2020. Benthic Communities on the Mohn’s Treasure Mound: Implications for Management of Seabed Mining in the Arctic Mid-Ocean Ridge. Frontiers inn Marine Science 7 (490): 1–12. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00490
• Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#abs0015
• OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
• Burgos, J.M., Buhl-Mortensen, L., Buhl-Mortensen, P., Ólafsdóttir, S.H., Steingrund, P., Ragnarsson, S.Á. & Skagseth, Ø. 2020. Predicting the Distribution of Indicator Taxa of Vulnerable Marine Ecosystems in the Arctic and Sub-arctic Waters of the Nordic Seas. Front. Mar. Sci. 7:131. doi: 10.3389/fmars.2020.00131 https://www.doi.org/10.3389/fmars.2020.00131
• Thomas E.A., Böhm M., Pollock C., Chen C., Seddon M. & Sigwart J.D. 2021. Assessing the extinction risk of insular, understudied marine species. Conservation Biology. https://doi.org/10.1111/cobi.13854 https://doi.org/10.1111/cobi.13854
• Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
• Schmid, D.W. 2024. Ocean Current Interaction with Seamounts: implications for sediment plume transport and dispersion. 85th EAGE Annual Conference & Exhibition - Workshop Programme, Jun 2024, Volume 2024,1 - 5. https://doi.org/10.3997/2214-4609.2024101881
• Morrison, K.M., Meyer, H.K., Roberts, E.M., Rapp, H.T., Colaço, A. & Pham, C.K. 2020. The First Cut Is the Deepest: Trawl Effects on a Deep-Sea Sponge Ground Are Pronounced Four Years on. Front. Mar. Sci. 7:605281. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.605281
• Hanz, U., Roberts, E.M., Duineveld, G., Davies, A., van Haren, H., Rapp, H.T., Reichart, G.J., Mienis, F. 2021. Long-term observations reveal environmental conditions and food supply mechanisms at an Arctic deep-sea sponge ground. J. Geophys. Res.: Oceans, 126, e2020JC016776 https:///doi.org/10.1029/2020JC016776
• Wurz, E. Olsen, L.M.B.,Busch, K., Ulvatn, T., Rapp, H.T., Osinga, R., & Murk, A.J. 2024. Adverse effects of crushed seafloor massive sulphide deposits on the boreal deep-sea sponge Geodia barretti Bowerbank, 1858 and its associated fauna. Deep-Sea Res. I Oceanogr. Res. Pap., 208, Article 104311, https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104311