Noe beskyttet dyp hornkorallskog på fastbunn i dyphavsvann

NiN-kode MA03-M020-08 Les mer om naturtypen

Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, dominert av hornkoraller (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 11:32

Beskrivelse av naturtypen

I dyphavsvann (områder dypere enn omtrent 1000 m) har vi så langt ikke funnet noen fastbunn dominert av hornkoraller. Men havbunnen i dyphavet er særlig underutforsket, med mesteparten av innsatsen fokusert rundt varme kilder og noen få sjøfjell. Det er derfor fullt mulig at denne vurderingsenheten kan bli oppdaget i norske farvann i fremtiden, særlig på grunn av økt aktivitet i forbindelse med åpningen for dyphavsgruvedrift i aktuelle områder. Skulle den bli funnet, vil naturtypen passe inn i OSPARs liste over truede og/eller minkende habitater som "Coral Gardens".

Oppsummering

Vurderingsenheten har ikke blitt observert i norske farvann grunnet liten grad av kartlegging av dyphavet og er derfor ikke rødelistevurdert. Det er imidlertid sannsynlighet for at den eksisterer og muligens bør betraktes under et eller annet trusselnivå.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Havforsuring

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Selv om naturtypen ikke har blitt oppdaget enda, er det fortsatt mulig å nevne et par sannsynlige påvirkningsfaktorer.

Områder av fastbunn i dyphavsvann ligger hovedsakelig innefor åpningsområdet til dyphavsgruvedrift hvor leteaktiviteter har begynt. IUCNs standard for påvirkning av mineralutvinning er å kalkulere med en buffer på 80 km rundt punktlokasjoner (Thomas et al. 2021). Målinger av havstrømmer ved Schultz banken (ett av områdene der denne naturtypen finnes) viser hastigheter fra 0.2 til 0.76 m/s over et år, noe som er svært raskt (Hanz et al. 2021). Schmid (2024) brukte saktere strømhastigheter enn minimumshastighetene som er målt på Schultz bank (0.1 m/s) og fant at mesteparten av partiklene vil ha landet etter 5 km. Raske havstrømmer transporterer partikler lengre enn sakte havstrømmer. Med føre-var-prinsippet som retningslinje anbefaler vi at man bruker 80 km som påvirkningsområde for trusler i tilfelle at dette bli oppdaget i nær fremtida.

I tillegg er havforsuring (senking av pH som effekt av økende CO2 i atmosfæren) en negativ påvirkningsfaktor i dyphavsvann for alle dyr med eksoskjelett, og for juvenile vertebrater, samt karbonatskorpedannende bakterier. Dette er fordi overflatevann er mettet med aragonitt, noe som er nødvendig for dyr med kalsiumkarbonatskjelett. I det dypere havet blir vannet undermettet med aragonitt, noe som gjør forholdene ugunstige for disse dyrene. Med havforsuring blir metningsdybden grunnere. Den ligger for tiden på rundt 1800 meters dyp i Norskehavet, og blir grunnere med ~7m per år (McGovern et al 2022). Dette betyr at dyr som er avhengige av kalsiumkarbonat vil bli påvirket i løpet av de neste 50 årene hvis de for tiden lever dypere enn 1450 meter. Dette er komplekse sammenhenger som enda ikke er fullt forstått, men det må vurderes som en mulig påvirkningsfaktor for denne naturtypen om den blir oppdaget.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i .

Referanser

  • Schmid, D.W. 2024. Ocean Current Interaction with Seamounts: implications for sediment plume transport and dispersion. 85th EAGE Annual Conference & Exhibition - Workshop Programme, Jun 2024, Volume 2024,1 - 5. https://doi.org/10.3997/2214-4609.2024101881
  • Hanz, U., Roberts, E.M., Duineveld, G., Davies, A., van Haren, H., Rapp, H.T., Reichart, G.J., Mienis, F. 2021. Long-term observations reveal environmental conditions and food supply mechanisms at an Arctic deep-sea sponge ground. J. Geophys. Res.: Oceans, 126, e2020JC016776 https:///doi.org/10.1029/2020JC016776
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann, dominert av hornkoraller. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1075. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler