- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann , dominert av hornkoraller
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann , dominert av hornkoraller Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 11:32
Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
I dyphavsvann (områder dypere enn omtrent 1000 m) har vi så langt ikke funnet noen fastbunn dominert av hornkoraller. Men havbunnen i dyphavet er særlig underutforsket, med mesteparten av innsatsen fokusert rundt varme kilder og noen få sjøfjell. Det er derfor fullt mulig at denne vurderingsenheten kan bli oppdaget i norske farvann i fremtiden, særlig på grunn av økt aktivitet i forbindelse med åpningen for dyphavsgruvedrift i aktuelle områder. Skulle den bli funnet, vil naturtypen passe inn i OSPARs liste over truede og/eller minkende habitater som "Coral Gardens".
Oppsummering
Vurderingsenheten har ikke blitt observert i norske farvann grunnet liten grad av kartlegging av dyphavet og er derfor ikke rødelistevurdert. Det er imidlertid sannsynlighet for at den eksisterer og muligens bør betraktes under et eller annet trusselnivå.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
| Klimatiske endringer > Havforsuring | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Selv om naturtypen ikke har blitt oppdaget enda, er det fortsatt mulig å nevne et par sannsynlige påvirkningsfaktorer.
Områder av fastbunn i dyphavsvann ligger hovedsakelig innefor åpningsområdet til dyphavsgruvedrift hvor leteaktiviteter har begynt. IUCNs standard for påvirkning av mineralutvinning er å kalkulere med en buffer på 80 km rundt punktlokasjoner (Thomas et al. 2021). Målinger av havstrømmer ved Schultz banken (ett av områdene der denne naturtypen finnes) viser hastigheter fra 0.2 til 0.76 m/s over et år, noe som er svært raskt (Hanz et al. 2021). Schmid (2024) brukte saktere strømhastigheter enn minimumshastighetene som er målt på Schultz bank (0.1 m/s) og fant at mesteparten av partiklene vil ha landet etter 5 km. Raske havstrømmer transporterer partikler lengre enn sakte havstrømmer. Med føre-var-prinsippet som retningslinje anbefaler vi at man bruker 80 km som påvirkningsområde for trusler i tilfelle at dette bli oppdaget i nær fremtida.
I tillegg er havforsuring (senking av pH som effekt av økende CO2 i atmosfæren) en negativ påvirkningsfaktor i dyphavsvann for alle dyr med eksoskjelett, og for juvenile vertebrater, samt karbonatskorpedannende bakterier. Dette er fordi overflatevann er mettet med aragonitt, noe som er nødvendig for dyr med kalsiumkarbonatskjelett. I det dypere havet blir vannet undermettet med aragonitt, noe som gjør forholdene ugunstige for disse dyrene. Med havforsuring blir metningsdybden grunnere. Den ligger for tiden på rundt 1800 meters dyp i Norskehavet, og blir grunnere med ~7m per år (McGovern et al 2022). Dette betyr at dyr som er avhengige av kalsiumkarbonat vil bli påvirket i løpet av de neste 50 årene hvis de for tiden lever dypere enn 1450 meter. Dette er komplekse sammenhenger som enda ikke er fullt forstått, men det må vurderes som en mulig påvirkningsfaktor for denne naturtypen om den blir oppdaget.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomster |
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Schmid, D.W. 2024. Ocean Current Interaction with Seamounts: implications for sediment plume transport and dispersion. 85th EAGE Annual Conference & Exhibition - Workshop Programme, Jun 2024, Volume 2024,1 - 5. https://doi.org/10.3997/2214-4609.2024101881
- Hanz, U., Roberts, E.M., Duineveld, G., Davies, A., van Haren, H., Rapp, H.T., Reichart, G.J., Mienis, F. 2021. Long-term observations reveal environmental conditions and food supply mechanisms at an Arctic deep-sea sponge ground. J. Geophys. Res.: Oceans, 126, e2020JC016776 https:///doi.org/10.1029/2020JC016776
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Litt beskyttet til litt eksponert fastbunn i dyphavsvann , dominert av hornkoraller https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1075. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA03-M020-08