- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Beskyttet afotisk fastbunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Beskyttet afotisk fastbunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk fast saltvannsbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 10. april 2025 21:59
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen dekker alle rolige fastbunnsområder i arktisk vann (i det nordlige Barentshavet, øst for Svalbard og nord for Polarfronten) og som ikke er dominert av svamp eller av hornkoraller.
Naturtypen inkluderer både områder uten dominerende stasjonær megafauna og, for eksempel, områder dominert av børstemark, pigghuder, armfotinger og annen bentisk fauna.
Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
A-kriteriet:
Pågående reduksjon i areal er merket med “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal kommer til å bli betydelig endret nesten 50 år - noen som kunne bli alvorlig tap av naturtypen eller bare noen forringelse. Da setter vi Reduksjon neste 50 år til DD.
B-kriteriet:
Både minkelse i utbredelsesareal av arktiske vannmasse og nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet til noen grad, enten som tap eller forringelse. Men ingen areal tall krysser terskelen for å merke mer enn intakt (LC).
C-kriteriet:
Mens forringelse er forventet å øke i fremtida, antar vi at det er 20-30% av området som blir forringet av 30-50%. Dette er fortsatt for lite for å krysse terskelen for å bli verre enn intakt (LC).
D-krieriet:
Snøkrabbe og kongkrabbe forringer naturtyper til en viss grad, men sikkert mindre enn 20% av naturtypen mens fiskeri kontrollerer bestandsstørrelsen. Derfor setter vi D kriteriet til intakt (LC).
E-kriteriet:
Ikke vurdert.
Sammensatt vurderer vi naturtypen som intakt (LC), men siden endret klima allerede har en merkbar innvirkning på noen områder, er det nødvendig med ytterligere forskning for å vurdere endringshastigheten.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Fremmede arter > Predatorer | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | <20% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.) | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang |
"Atlantifiseringen" av Barentshavet (Ingvaldsen m.fl., 2021) kan på sikt føre til at alle naturtyper i arktisk vann minker i utbredelse. Det er indikasjoner fra jevnlige tokt på nordsiden av Svalbard at områder som tidligere var i klart arktisk vann nå er i sterkt atlantisk influert vann. Dette har også hatt effekter på bunndyrssamfunn (Tandberg, pers. comm.). Det er imidlertid ingen publiserte studier av dette enda, og det er usikkert hvor store endringer dette vil gi i artssammensetning og hvor raskt denne endringen vil gå.
Bunntrålfiskeri påvirker mange naturtyper i arktiske farvann (Jørgensen et al. 2016), på grunn av en kombinasjon av mekanisk ødeleggelse og sekundær sedimentasjon. Det vil utvilsomt være en viss påvirkning fra bunntråling, men graden av forringelse er vanskelig å anslå når man kombinerer områder dominert av ulike samfunn med områder med lite fauna. Bunntråling unngår imidlertid vanligvis hardbunn for å redusere risikoen for skade på utstyret.
Oljeindustrien er fortsatt i vekst i dette området,og det er en viss påvirkning knyttet til etablering av infrastruktur, men de største påvirkningene skjer ved utslipp av borekaks, noe som er sjeldent.
Både kongekrabben (Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)) og snøkrabben (Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)) er nye arter i Barentshavet – kongekrabben ble introdusert som en fiskeressurs på 1960-tallet, og snøkrabben utvidet sitt utbredelsesområde inn i norske farvann og ble først registrert i 1996 (Jørgensen m.fl. 2015). Disse rovdyrartene har stor påvirkning på den opprinnelige bunnfaunaen ettersom de spiser en rekke arter og har store og voksende bestander. Snøkrabben migrerer gjennom området, og påfører også med det et stress. Naturtyper med bløtbunn er sannsynligvis mest påvirket av krabbene, med cirka 4% av bunndyr som blir byttedyr for snøkrabbe alene (Holte m.fl. 2022). Fiskeri med sikte på disse krabbene er derfor gunstig for den opprinnelige bunnfaunaen, da det bidrar til å kontrollere bestandsstørrelsen og dermed begrense påvirkningen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år DD A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iii. Interaksjoner B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iii. Interaksjoner B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1 | 1256 | 1256 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Området er ikke godt kartlagt i henhold til NiN, og det er vanskelig å skille mellom beskyttede og litt beskyttede områder med fastbunn i afotisk arktisk vann. NGU har kartlagt kornstørrelse i et oversiktskart som dekker majoriteten av området. Vi bruker dette til å estimere arealet av fastbunn (som inkluderer både bart fjell og ulike typer stabile stein- og blokkområder; 6 279.3 km²). Deretter antar vi at “beskyttet” vann utgjør cirka 20 % av dette arealet, noe som tilsvarer 1 256 km². Merk at usikkerheten er stor på grunn av både dekningshull, det grove kartgrunnlaget og mangel på eksponeringskart.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
- Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
- Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
- Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Beskyttet afotisk fastbunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1077. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.