Beskyttet dyp fastbunn i arktisk vann

NiN-kode MA03-M020-09 Les mer om naturtypen

Beskyttet afotisk fastbunn i arktisk vann (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 2. juli 2025 11:10

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen dekker alle rolige fastbunnsområder i arktisk vann (i det nordlige Barentshavet, øst for Svalbard og nord for Polarfronten) og som ikke er dominert av svamp eller av hornkoraller. 

Naturtypen inkluderer både områder uten dominerende stasjonær megafauna og, for eksempel, områder dominert av børstemark, pigghuder, armfotinger og annen bentisk fauna.

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Oppsummering

A-kriteriet:

Pågående reduksjon i areal er merket med “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal kommer til å bli betydelig endret nesten 50 år - noen som kunne bli alvorlig tap av naturtypen eller bare noen forringelse. Da setter vi Reduksjon neste 50 år til DD.

B-kriteriet:

Både minkelse i utbredelsesareal av arktiske vannmasse og nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet til noen grad, enten som tap eller forringelse. Men ingen areal tall krysser terskelen for å merke mer enn intakt (LC).

C-kriteriet:

Mens forringelse er forventet å øke i fremtida, antar vi at det er 20-30% av området som blir forringet av 30-50%. Dette er fortsatt for lite for å krysse terskelen for å bli verre enn intakt (LC).

D-krieriet:

Snøkrabbe og kongkrabbe forringer naturtyper til en viss grad, men sikkert mindre enn 20% av naturtypen mens fiskeri kontrollerer bestandsstørrelsen. Derfor setter vi D kriteriet til intakt (LC).

E-kriteriet:

Ikke vurdert.

Sammensatt vurderer vi naturtypen som intakt (LC), men siden endret klima allerede har en merkbar innvirkning på noen områder, er det nødvendig med ytterligere forskning for å vurdere endringshastigheten.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    • Predatorer

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Bunntråling

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

      • Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.)

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

"Atlantifiseringen" av Barentshavet (Ingvaldsen m.fl., 2021) kan på sikt føre til at alle naturtyper i arktisk vann minker i utbredelse. Det er indikasjoner fra jevnlige tokt på nordsiden av Svalbard at områder som tidligere var i klart arktisk vann nå er i sterkt atlantisk influert vann. Dette har også hatt effekter på bunndyrssamfunn (Tandberg, pers. comm.). Det er imidlertid ingen publiserte studier av dette enda, og det er usikkert hvor store endringer dette vil gi i artssammensetning og hvor raskt denne endringen vil gå. 

Bunntrålfiskeri påvirker mange naturtyper i arktiske farvann (Jørgensen et al. 2016), på grunn av en kombinasjon av mekanisk ødeleggelse og sekundær sedimentasjon. Det vil utvilsomt være en viss påvirkning fra bunntråling, men graden av forringelse er vanskelig å anslå når man kombinerer områder dominert av ulike samfunn med områder med lite fauna. Bunntråling unngår imidlertid vanligvis hardbunn for å redusere risikoen for skade på utstyret.

Oljeindustrien er fortsatt i vekst i dette området,og det er en viss påvirkning knyttet til etablering av infrastruktur, men de største påvirkningene skjer ved utslipp av borekaks, noe som er sjeldent.

Både kongekrabben (Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)) og snøkrabben (Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)) er nye arter i Barentshavet – kongekrabben ble introdusert som en fiskeressurs på 1960-tallet, og snøkrabben utvidet sitt utbredelsesområde inn i norske farvann og ble først registrert i 1996 (Jørgensen m.fl. 2015). Disse rovdyrartene har stor påvirkning på den opprinnelige bunnfaunaen ettersom de spiser en rekke arter og har store og voksende bestander. Snøkrabben migrerer gjennom området, og påfører også med det et stress. Naturtyper med bløtbunn er sannsynligvis mest påvirket av krabbene, med cirka 4% av bunndyr som blir byttedyr for snøkrabbe alene (Holte m.fl. 2022). Fiskeri med sikte på disse krabbene er derfor gunstig for den opprinnelige bunnfaunaen, da det bidrar til å kontrollere bestandsstørrelsen og dermed begrense påvirkningen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 1 256 1 256
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Området er ikke godt kartlagt i henhold til NiN, og det er vanskelig å skille mellom beskyttede og litt beskyttede områder med fastbunn i afotisk arktisk vann. NGU har kartlagt kornstørrelse i et oversiktskart som dekker majoriteten av området. Vi bruker dette til å estimere arealet av fastbunn (som inkluderer både bart fjell og ulike typer stabile stein- og blokkområder; 6 279.3 km²). Deretter antar vi at “beskyttet” vann utgjør cirka 20 % av dette arealet, noe som tilsvarer 1 256 km². Merk at usikkerheten er stor på grunn av både dekningshull, det grove kartgrunnlaget og mangel på eksponeringskart.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet og Barentshavet.

Referanser

  • Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
  • Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
  • Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
  • Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Beskyttet afotisk fastbunn i arktisk vann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1077. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.