Grovkornet sedimentbunn i fjæra, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA04-M020-01 Les mer om naturtypen

Finmaterialfattig uorganisk sand, skjellsand, rugl- og grusbunn i fjærebeltet, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 22. august 2025 15:35

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av arealer med bunn bestående av sand, skjellsand, grus eller rugl i fjærebeltet. Fjærebeltebunn finnes på steder som regelmessig tørrlegges. Vanligvis styres tørrleggingen av tidevannssyklusen, men den påvirkes også av meteorologiske forhold som atmosfærisk trykk og vind. Enheten består hovedsakelig av fauna, som enten må være tilpasset periodisk tørrlegging, eller være mobile og følge tidevannets svingninger. Artsmangfoldet er gjerne lavt, men tettheten, biomassen og produktiviteten kan likevel være høy, bl.a. pga. rik tilgang på næringsstoffer både ved utvasking fra land og tilførsler fra dypere lag (Trannum m.fl., 2021). Fåbørstemark, flerbørstemark og muslinger er vanlig forekommende; hvor fåbørstemark særlig er vanlig i den øverste delen av sonen. Fjæremark (Arenicola marina), som lager hauger på sandbunn i fjærebeltet, er en karakteristisk art. Det er lite flora, men enkelte alger kan ligge løst på bunnen eller være festet til småstein og skjellfragmenter. Generelt er det relativt stor vannbevegelse, slik at veldig finpartikulært organisk materiale ikke akkumulerer i noen stor grad. Samtidig kan man ha akkkumulering av tang, ålegress og terrestrisk materiale. Sanden kan bli veldig tettpakket, og det kan dannes hydrogrensulfid nede i sedimentet. Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer, og slike forekomster betinger at det er høy tilstedeværelse av kalkproduserende organismer i nærområdet. Rugl er en betegnelse for løstliggende kalkalger. I denne vurderingsenheten er det ikke rugl som dominerer, men rugl inngår i substratet sammen med det øvrige sedimentmaterialet. 

Mange slike grunne bløtbunnsområder er av stor økologisk betydning fordi naturtypen er særlig viktig som næringsområder for fisk og skalldyr ved høyvann og for fugl ved lavvann (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007; Trannum m.fl., 2021; Bekkby m.fl., 2022). 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

    • Havforsuring

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Fremmede arter

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Det er gjort få kvalitative undersøkelser av grunne bløtbunnsområder i Norge (Sundet Haugen, 2016; Trannum m.fl., 2021). Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, som er nytt, og er sjelden gjenstand for regulær miljøovervåking.

Lokalitetene hvor denne enheten finnes, kan være utsatt for både utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av havneområder, småbåthavner, moloer og industrianlegg) og mudring og deponering av masser. Enkelte av disse områdene kan også benyttes som sand- og grusuttak (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007). 

Det er generelt relativt strømrikt på lokalitetene, slik at veldig finpartikulært organisk materiale ikke i stor grad vil akkumulere, som gir mindre risiko for oksygensvinn. Samtidig kan sandige sedimenter bli tettpakket, som kan medføre begrenset evne til oksygenutveksling. Man kan også ha akkumulering av tang og tare, foruten søppel og plast. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Evt. oljeutslipp kan også påvirke slike områder, og kapsles inn i sedimentet med risiko for langvarig påvirkning. Ferdsel og menneskelig aktivitet med motordrevne kjøretøy kan også medføre en påvirkning (Bekkby m.fl., 2022). 

Klimaendringer kan medføre en endring i artsssammensetningen til bunnfaunaen, men en temperaturendring medfører i seg selv ikke redusert tilstand. Imidlertid gir klimaendringer mer ekstremvær, som sannsynligvis vil øke akkumulering av tare og drivgods i fjærebeltet. Dette kan bidra til organisk belastning, som kan virke negativt på bunnfaunaen. 

Også introduserte arter representere en trussel. Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Arten finnes både på fastbunn og på sedimentbunn. Deler av de grunneste områdene av marin sedimentbunn vil potensielt kunne transformeres til marin fastbunn på grunn av revdannelse, men det er enda ikke dokumentert at dette har funnet sted i noen stor grad i Norge hittil (A. Laugen, pers. kom.). Videre er det på sedimentbunn ikke dokumentasjon på at arten gir redusert tilstand til infaunaen (Boëthius, 2022).

Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. I Oslofjord-området er det vist at så mye som 61% av alle forekomster av "bløtbunnsområder i strandsonen" er påvirket av ett eller flere bryggeanlegg (Asplan-viak, 2024). Likevel foreligger det pr. i dag ikke data som viser en reduksjon i areal på nasjonal skala som tilsier rødlisting. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
  • Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
  • Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. (2014). The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions. Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67. https://gup-server.ub.gu.se/v1/asset_data/127123
  • Asplan-viak, 2024- Kartlegging av fysiske inngrep i gruntvannsområder i Oslofjorden. Rapport M-2893|2024. 28 s.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.
  • Boëthius, T. (2022). Density dependent effects of the pacific oyster (Magallana gigas) on biodiversity. Ms-thesis. Göteborgs Universitet, 27 s.
  • Frantzen, S., Boitsov, S., Dehnhard, N. m.fl., 2022. Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra overvåkingsgruppen 2021. Rapport fra havforskningen 2022.3. ISSN. 1893-4536. 103 s.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialfattig uorganisk sand, skjellsand, rugl- og grusbunn i fjærebeltet, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1085. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler