Finmaterialfattig uorganisk sand, skjellsand, rugl- og grusbunn i fjærebeltet Fjærebelte-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av arealer med bunn bestående av sand, skjellsand, grus eller rugl i fjærebeltet. Fjærebeltebunn finnes på steder som regelmessig tørrlegges. Vanligvis styres tørrleggingen av tidevannssyklusen, men den påvirkes også av meteorologiske forhold som atmosfærisk trykk og vind. Enheten består hovedsakelig av fauna, som enten må være tilpasset periodisk tørrlegging, eller være mobile og følge tidevannets svingninger. Artsmangfoldet er gjerne lavt, men tettheten, biomassen og produktiviteten kan likevel være høy, bl.a. pga. rik tilgang på næringsstoffer både ved utvasking fra land og tilførsler fra dypere lag (Trannum m.fl., 2021). Fåbørstemark, flerbørstemark og muslinger er vanlig forekommende; hvor fåbørstemark særlig er vanlig i den øverste delen av sonen. Fjæremark (Arenicola marina), som lager hauger på sandbunn i fjærebeltet, er en karakteristisk art. Det er lite flora, men enkelte alger kan ligge løst på bunnen eller være festet til småstein og skjellfragmenter. Generelt er det relativt stor vannbevegelse, slik at veldig finpartikulært organisk materiale ikke akkumulerer i noen stor grad. Samtidig kan man ha akkkumulering av tang, ålegress og terrestrisk materiale. Sanden kan bli veldig tettpakket, og det kan dannes hydrogrensulfid nede i sedimentet. Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer, og slike forekomster betinger at det er høy tilstedeværelse av kalkproduserende organismer i nærområdet. Rugl er en betegnelse for løstliggende kalkalger. I denne vurderingsenheten er det ikke rugl som dominerer, men rugl inngår i substratet sammen med det øvrige sedimentmaterialet. 

Mange slike grunne bløtbunnsområder er av stor økologisk betydning fordi naturtypen er særlig viktig som næringsområder for fisk og skalldyr ved høyvann og for fugl ved lavvann (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007; Trannum m.fl., 2021; Bekkby m.fl., 2022). 

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
• Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
• Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
• Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
• Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. (2014). The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions. Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67. https://gup-server.ub.gu.se/v1/asset_data/127123
• DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
• Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.
• Boëthius, T. (2022). Density dependent effects of the pacific oyster (Magallana gigas) on biodiversity. Ms-thesis. Göteborgs Universitet, 27 s.
• Frantzen, S., Boitsov, S., Dehnhard, N. m.fl., 2022. Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra overvåkingsgruppen 2021. Rapport fra havforskningen 2022.3. ISSN. 1893-4536. 103 s.
• NIVA (2021). Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden. Miljødirektoratet rapport M-2066|2021. 61 s + vedlegg