Blåskjellbunn på grovkornet sediment i fjæra

NiN-kode MA04-M020-01 Les mer om naturtypen

Finmaterialfattig uorganisk sand, skjellsand, rugl- og grusbunn i fjærebeltet, dominert av blåskjell (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 26. mars 2025 21:24

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av arealer på grov sedimentbunn i tidevannssonen hvor blåskjell Mytilus dominerer. Blåskjellene danner et komplekst habitat med stort artsmangfold (Norling og Kautsky 2007, 2008) og bidrar med en rekke økosystemtjenester, som å filtrere vannet for partikler, og som mat for en rekke dyr, inkludert sjøfugl, marine pattedyr, fisk og krabber (Baden m.fl. 2021). Det finnes tre arter av Mytilus langs norskekysten, disse er M. edulis, M. trossulus, og M. galloprovincialis, samt individer som er hybrider av disse artene (Brooks og Farmen 2013).

Oppsummering

A-kriteriet: 

Det er ikke vist at blåskjell har hatt reduksjon i areal de siste 50 år (Strohmeier mfl 2024) i Skagerrak, og A1 kriteriet er derfor vurdert til LC. Torres mfl (2025) predikerer at mindre enn 20% av arealet langs kysten vil bli uegnet for blåskjell, og A2 kriteriet er derfor vurdert til LC.  

C-kriteriet: - beskyttet

Basert på prediksjoner av Torres mfl (2025) for temperatur, og økt avrenning fra land og elveutløp over de neste 50 årene, vurderer vi at samlet påvirkning vil påvirke mer enn 20% av arealet med en forringelsesgrad på 20%. C-kriteriet er derfor vurdert til LC.  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Høsting

    • Sanking/høsting

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning fra stedegne arter

    • Predatorer

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Oljeutlipp

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Opphørt (kan inntreffe igjen)

Temperatur og økt avrenning fra land som følge av klimaendringer er trolig de største påvirkningene på blåskjellbestander langs kysten i dag. Clements mfl (2018) viser at varmere vann reduserer helsetilstanden og øker dødeligheten til blåskjell. Torres mfl (2025) predikerer at blåskjellpopulasjoner vil bevege seg nordover, og at noen områder i sørlige deler av landet vil bli uegnet for blåskjell innen 2050. Blåskjell tolerer brakkvann og ved elveutløp finner man de gjerne i en vifteform, hvor de unngår området nærmest utløpet som er sterkt ferskvannspåvirket, mens de får noe beskyttelse mot predatorer i brakkvannet litt lenger fra utløpet. Økt avrenning fra land og store elveutløp (f.eks Drammenselva) i lengre perioder kan gjøre at større områder har for lav saltholdighet til at blåskjellene kan overleve. Krabber, sjøstjerner og sjøfugl, særlig ærfugl, er viktige predatorer på blåskjell. Varme vintre kan føre til at et større antall sjøfugl overvintrer (Baden mfl 2021), som kan øke predasjonstrykket på blåskjell. Samtidig varierer predasjonstrykket fra år til år, og det finnes ingen data som tilsier at trykket har økt i den grad at det påvirker bestanden regionalt. Den introduserte stillehavsøstersen har ikke vist seg å påvirke blåskjellbunn negativt per i dag. Oljesøl vil kunne drive til kysten og ramme blåskjell i fjæresonen. Noe sanking av blåskjell fra privatperson foregår, men det er uvisst hvor mye. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 700 000
Antall forekomstruter 105

Systematisk kartlegging av blåskjellbestander i tidevannssonen har blitt gjennomført i noen områder langs kysten (Strohmeier mfl 2024), hvor dekningsgrad (ingen/få blåskjell, tette flekker, belter) og årsklasse (yngel, 1+ år, 2+ år) er registret. Antall forekomstruter er regnet ut basert på dette datasettet, hvor forekomster med dekningsgrad ‘ingen/få blåskjell’ og årsklasse ‘yngel’ ble filtrert ut. Utbredelsen til blåskjell strekker seg langs hele kysten av fastlands-Norge, og det er antatt at blåskjell finnes langs hele kysten også på dette substratet. Utbredelsen til blåskjell beveger seg nordover med økende temperatur, og de har dukket opp igjen på Svalbard etter å ha vært borte i ca 1000 år (Leopold mfl 2019). Forekomsten og tettheten er imidlertidig fremdeles såpass lav per i dag at blåskjellbanker ikke er registrert. Vi har derfor beregnet et minimum konveks polygon for fastlands-Norge. Dette arealet er estimert til 700 000 km2. 

 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Brooks, S. & Farmen, E. (2013). The Distribution of the Mussel Mytilus Species Along the Norwegian Coast. Journal of Shellfish Research 32: 265-270. http://dx.doi.org/10.2983/035.032.0203
  • Baden S, Hernroth B, & Lindahl O (2021). Declining populations of Mytilus spp. in North Atlantic coastal waters—a Swedish perspective. Journal of Shellfish Research, 40(2), 269-296.
  • Strohmeier T, Strand Ø, Haugland BT, & Agüera A (2024). Baseline for the Northeast Atlantic (58–70° N) intertidal Mytilus species complex (Mytilus spp.). Ecology and Evolution, 14(8), e70197.
  • Norling P, Kautsky N (2007). Structural and functional effects of Mytilus edulis on diversity of associated species and ecosystem functioning. Mar Ecol Prog Ser 351:163-175. https://doi.org/10.3354/meps07033
  • Torres FI, Lara C, Sillero N, & Broitman BR (2025). Climate-induced habitat shifts of farmed mussel species. Aquaculture, 602, 742304. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2025.742304
  • Clements JC, Hicks C, Tremblay R, Comeau LA (2018). Elevated seawater temperature, not pCO2, negatively affects post-spawning adult mussels (Mytilus edulis) under food limitation. . Conservation Physiology 6 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29383255
  • Norling P, Kautsky N (2008) Patches of the mussel Mytilus sp. are islands of high biodiversity in subtidal sediment habitats in the Baltic Sea. Aquat Biol 4:75-87. https://doi.org/10.3354/ab00096
  • Leopold P, Renaud PE, Ambrose WG, & Berge J (2019). High Arctic Mytilus spp.: occurrence, distribution and history of dispersal. Polar Biology, 42, 237-244. https://doi.org/10.1007/s00300-018-2415-1

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialfattig uorganisk sand, skjellsand, rugl- og grusbunn i fjærebeltet, dominert av blåskjell. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1086. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler