- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Finmaterialfattig uorganisk steinbunn i fjærebeltet
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Finmaterialfattig uorganisk steinbunn i fjærebeltet Fjærebelte-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 09:25
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten består av steinbunn i fjærebeltet. Naturtypen omfatter bl.a. områder med «rullestein». Man kan ha stor grad av vannbevegelse og bevegelse av steinene, som gir utfordrende levevilkår. Her er det videre lite organisk materiale og lite finstoff. Dersom det er mindre vannbevegelse, kan man også ha innslag av fastsittende arter av alger og dyr, og mobile arter som kan leve mellom steinene. Her kan også alger og annet materiale akkumulere mellom steinene, og gi grobunn for enkelte organismer som f.eks. tanglopper. I midt- og nord-Norge kan enheten ofte være dominert av grisetang, gjerne i moderat til middels grad av eksponering.
Oppsummering
Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Fremmede arter | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, er ikke gjenstand for miljøovervåking, og man mangler tall på både selve arealet og arealbeslag.
Arealer i fjærebeltet kan generelt være utsatt for utbygging, utfyllinger og habitatmodifikasjoner. Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal, som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i 100-metersbeltet langs hovedlandets kystlinje medregnet øyer med fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet eller denne vurderingsenheten spesielt, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging.
Det er generelt strømrikt på lokalitetene, slik at finpartikulært organisk materiale ikke i stor grad vil akkumulere, men man kan ha akkumulering av søppel og plast. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019), og det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger samtidig ikke data som indikerer at tilstanden til denne vurderingsenheten blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Oljeforurensning kan potensielt utgjøre en risiko, og gi særlig stor effekt hvis det også er alger tilstede.
Klimaendringer kan medføre en endring i artsssammensetningen til bunnfaunaen, men en temperaturendring medfører i seg selv ikke redusert tilstand. Imidlertid gir klimaendringer mer ekstremvær, som sannsynligvis vil øke akkumuleringen av søppel og drivgods foruten av tang og tare, som da vil brytes ned.
Også introduserte arter kan representere en trussel for denne vurderingsenheten, men det er usikkerhet rundt hvilke fremmedarter som vil utgjøre størst trussel. Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Tydelig påvirket areal er likevel ikke anslått til mer enn 0-2% i Fremmedartslisten, selv om arten kan være tilstede i opp til 5% av arealet (angitt for fjærebelte- og eufotiske bunntyper).
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 16500 | 1 | 16500 |
Utbredelsesareal | 945000 | ||
Antall forekomster |
Naturtypen har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling, og forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent. Den er imidlertid utbredt langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.
Et omtrentlig areal for naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ ble beregnet å dekke 16 500 km2 i Rødelisten 2018 (ref forrige rødeliste). Dette tallet er brukt som kjent areal med mørketall satt til 1, og bør bli sett på som maksimumsarealet denne naturtypen kan dekke. Dette da naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ er delt i flere naturtyper i Rødelisten 2025 i forhold til i Rødelisten 2018. Samtidig var dette tallet beregnet for fastlandsnorge, mens det her er brukt for hele det vurderte området.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
- Artsdatabanken (2023). Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023
- Frantzen, S., Boitsov, S., Dehnhard, N. m.fl., 2022. Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra overvåkingsgruppen 2021. Rapport fra havforskningen 2022.3. ISSN. 1893-4536. 103 s.
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialfattig uorganisk steinbunn i fjærebeltet https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1088. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA04-M020-02