1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Finmaterialrik til -dominert uorganisk marin leire- til siltbunn i hydrolittoral til nederste geolittoral

Finmaterialrik til -dominert uorganisk marin leire- til siltbunn i hydrolittoral til nederste geolittoral Fjærebelte-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 8. april 2025 15:21

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av leire- og siltbunn i sonen fra hydrolittoral til nederste geolittoral. Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og mer mobile arter som lever på bunnen (epifauna). Det er lite flora, men enkelte alger kan ligge løst på bunnen. Det er også tilstedeværelse av mikropsopiske alger (kiselalger, dinoflagellater og blågrønnalger) (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007). Dyrelivet er variert og kan bestå av mange ulike grupper virvelløse dyr. Fjærmark og andre børstemark, fåbørstemark, muslinger og snegl er typisk forekommende. Artssammensetningen og tettheten av de ulike artene vil kunne variere både lokalt, regionalt og sesongmessig. Organismene må være tilpasset store svingninger i miljøvariabler, og artsmangfoldet avtar generelt med økende grad av tørrlegging. Tettheten, biomassen og produktiviteten kan likevel være høy, bl.a. pga. rik tilgang på næringsstoffer både ved utvasking fra land og tilførsler fra dypere lag (Trannum m.fl., 2021). Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Mange slike grunne bløtbunnsområder er av stor økologisk betydning fordi naturtypen er særlig viktig som næringsområder for fisk og skalldyr ved høyvann og for fugl ved lavvann (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007; Trannum m.fl., 2021). Enheten omfatter tidevannsmudderflater, som kan være store områder som både er viktige for overvintrende og trekkende fugler, og som næringsområder for stedegne fugler (Bekkby m.fl., 2022). 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er indikasjoner på en nedgradering i tilstand. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter Pågående Ukjent Ukjent
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent

Det er gjort få kvalitative undersøkelser av bløtbunnssamfunnet på grunne områder i Norge (Sundet Haugen, 2016; Trannum m.fl., 2021). Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, som er nytt, og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking.

Lokalitetene hvor denne enheten finnes, kan være utsatt for både utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg), etablering av kunstige sandstrender og mudring og deponering av masser. Slitasje fra ferdsel (f.eks. spor etter kjøretøy) vil også kunne ha en påvirkning (Bekkby m.fl., 2022).

Også introduserte arter representere en trussel. Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Arten finnes både på fastbunn og på sedimentbunn. Deler av de grunneste områdene av marin sedimentbunn vil potensielt kunne transformeres til marin fastbunn på grunn av revdannelse, men det er enda ikke dokumentert at dette har funnet sted i noen stor grad i Norge hittil (A. Laugen, pers. kom.). Videre er det på sedimentbunn ikke dokumentasjon på at arten gir redusert tilstand til infaunaen (Boëthius, 2022).

Det er generelt relativt lite strøm på lokalitetene, slik at organisk materiale kan akkumulere fra både land- og havsiden. Det er ofte høyt organisk innhold i sedimentene, og fordi lite oksygen trenger gjennom, er det typisk med anoksisk forhold nede i sedimentene (Bekkby m.fl., 2022). Økt tilførsel av organisk materiale kan medføre enda mindre oksygen. Det er også sannsynlig at det økende problemet med lurv langs kysten ytterligere kan medføre en økning i omfanget av oksygensvinn ettersom algene brytes ned gjennom høsten (Björk m.fl., 2017). Klimaendringer kan bidra negativt til en slik utvikling, og videre medføre at mer organisk materiale fra land akkumulerer som følge av økt avrenning. Også søppel og plast kan akkumulere. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), og det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Evt. oljeutslipp kan også akkumulere i slike områder, og kapsles inn i sedimentet med risiko for langvarig påvirkning.

Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. For "bløtbunnsområder i strandsonen" foreligger det ikke data som viser en reduksjon i areal på nasjonal skala. I Oslofjorden er det f.eks. vist at ingen av 133 tidligere kartlagte bløtbunnsområder i strandsonen (registrert i Naturbase) var blitt redusert som følge av utbygging, utfylling eller mudring (NIVA, 2021).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945000
Antall forekomster

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer x
Barentshavet x
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder x
Polhavet x

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
  • Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
  • Rinde E, Tjomsland T, Hjermann DØ, Kempa M, Norling P, Kolluru VS (2016). Increased spreading potential of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas) at its northern distribution limit in Europe due to warmer climate. Marine and Freshwater Research 68: 252-262.
  • Anglès d’Auriac MB, Rinde E, Norling P, Lapègue S, Staalstrøm A, Hjermann DØ, Thaulow J (2017). Rapid expansion of the invasive oyster Crassostrea gigas at its northern distribution limit in Europe: Naturally dispersed or introduced?. PLoS ONE 12: e0177481.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.
  • Boëthius, T. (2022). Density dependent effects of the pacific oyster (Magallana gigas) on biodiversity. Ms-thesis. Göteborgs Universitet, 27 s.
  • Björk G, Nordberg K, Arneborg L, Bornmalm L, Harland R, Robijn A, Ödalen M (2017). Seasonal oxygen depletion in a shallow sill fjord on the Swedish west coast. Journal of Marine Systems 175: 1-14.
  • NIVA (2021). Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden. Miljødirektoratet rapport M-2066|2021. 61 s + vedlegg

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialrik til -dominert uorganisk marin leire- til siltbunn i hydrolittoral til nederste geolittoral https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1090. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA04-M020-04