Finkornet sedimentbunn i fjæra

NiN-kode MA04-M020-04 Les mer om naturtypen

Finmaterialrik til -dominert uorganisk marin leire- til siltbunn i hydrolittoral til nederste geolittoral (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 22. august 2025 15:35

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av leire- og siltbunn i sonen fra hydrolittoral til nederste geolittoral. Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og mer mobile arter som lever på bunnen (epifauna). Det er lite flora, men enkelte alger kan ligge løst på bunnen. Det er også tilstedeværelse av mikropsopiske alger (kiselalger, dinoflagellater og blågrønnalger) (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007). Dyrelivet er variert og kan bestå av mange ulike grupper virvelløse dyr. Fjærmark og andre børstemark, fåbørstemark, muslinger og snegl er typisk forekommende. Artssammensetningen og tettheten av de ulike artene vil kunne variere både lokalt, regionalt og sesongmessig. Organismene må være tilpasset store svingninger i miljøvariabler, og artsmangfoldet avtar generelt med økende grad av tørrlegging. Tettheten, biomassen og produktiviteten kan likevel være høy, bl.a. pga. rik tilgang på næringsstoffer både ved utvasking fra land og tilførsler fra dypere lag (Trannum m.fl., 2021). Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Mange slike grunne bløtbunnsområder er av stor økologisk betydning fordi naturtypen er særlig viktig som næringsområder for fisk og skalldyr ved høyvann og for fugl ved lavvann (DN-håndbok 19-2001, rev. 2007; Trannum m.fl., 2021). Enheten omfatter tidevannsmudderflater, som kan være store områder som både er viktige for overvintrende og trekkende fugler, og som næringsområder for stedegne fugler (Bekkby m.fl., 2022). 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er indikasjoner på en nedgradering i tilstand. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Det er gjort få kvalitative undersøkelser av bløtbunnssamfunnet på grunne områder i Norge (Sundet Haugen, 2016; Trannum m.fl., 2021). Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, som er nytt, og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking.

Lokalitetene hvor denne enheten finnes, kan være utsatt for både utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg), etablering av kunstige sandstrender og mudring og deponering av masser. Slitasje fra ferdsel (f.eks. spor etter kjøretøy) vil også kunne ha en påvirkning (Bekkby m.fl., 2022).

Også introduserte arter representere en trussel. Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Arten finnes både på fastbunn og på sedimentbunn. Deler av de grunneste områdene av marin sedimentbunn vil potensielt kunne transformeres til marin fastbunn på grunn av revdannelse, men det er enda ikke dokumentert at dette har funnet sted i noen stor grad i Norge hittil (A. Laugen, pers. kom.). Videre er det på sedimentbunn ikke dokumentasjon på at arten gir redusert tilstand til infaunaen (Boëthius, 2022).

Det er generelt relativt lite strøm på lokalitetene, slik at organisk materiale kan akkumulere fra både land- og havsiden. Det er ofte høyt organisk innhold i sedimentene, og fordi lite oksygen trenger gjennom, er det typisk med anoksisk forhold nede i sedimentene (Bekkby m.fl., 2022). Økt tilførsel av organisk materiale kan medføre enda mindre oksygen. Det er også sannsynlig at det økende problemet med lurv langs kysten ytterligere kan medføre en økning i omfanget av oksygensvinn ettersom algene brytes ned gjennom høsten (Björk m.fl., 2017). Klimaendringer kan bidra negativt til en slik utvikling, og videre medføre at mer organisk materiale fra land akkumulerer som følge av økt avrenning. Også søppel og plast kan akkumulere. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), og det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Evt. oljeutslipp kan også akkumulere i slike områder, og kapsles inn i sedimentet med risiko for langvarig påvirkning.

Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. I Oslofjord-området er det vist at så mye som 61% av alle forekomster av "bløtbunnsområder i strandsonen" er påvirket av ett eller flere bryggeanlegg (Asplan-viak, 2024). Likevel foreligger det pr. i dag ikke data som viser en reduksjon i areal på nasjonal skala som tilsier rødlisting. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
  • Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
  • Rinde E, Tjomsland T, Hjermann DØ, Kempa M, Norling P, Kolluru VS (2016). Increased spreading potential of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas) at its northern distribution limit in Europe due to warmer climate. Marine and Freshwater Research 68: 252-262.
  • Anglès d’Auriac MB, Rinde E, Norling P, Lapègue S, Staalstrøm A, Hjermann DØ, Thaulow J (2017). Rapid expansion of the invasive oyster Crassostrea gigas at its northern distribution limit in Europe: Naturally dispersed or introduced?. PLoS ONE 12: e0177481.
  • Asplan-viak, 2024- Kartlegging av fysiske inngrep i gruntvannsområder i Oslofjorden. Rapport M-2893|2024. 28 s.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.
  • Boëthius, T. (2022). Density dependent effects of the pacific oyster (Magallana gigas) on biodiversity. Ms-thesis. Göteborgs Universitet, 27 s.
  • Björk G, Nordberg K, Arneborg L, Bornmalm L, Harland R, Robijn A, Ödalen M (2017). Seasonal oxygen depletion in a shallow sill fjord on the Swedish west coast. Journal of Marine Systems 175: 1-14.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialrik til -dominert uorganisk marin leire- til siltbunn i hydrolittoral til nederste geolittoral. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1090. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.