Sand- og grusbunn i fjæra

NiN-kode MA04-M020-05 Les mer om naturtypen

Noe finmaterialrik uorganisk marin sand- til grusbunn i øvre vannstrandbelte til midtre landstrandbelte (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 22. august 2025 15:35

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med ikke-stabil bunn bestående av sand og grus med noe innslag av finmateriale i områder fra øvre vannstrandbeltet, dvs. sonen som er dekket av vann mer enn halve tiden, til midtre landstrandbelte, som tørrlegges oftere, men fortsatt påvirket av sjøsprøyt og saltvann, f.eks. ved springflo. Artene som lever her må tåle å bli eksponert for både sol, uttørking og store svingninger i temperatur og salinitet. Det er en naturlig lav diversitet, men antall individ kan likevel være høyt. Fåbørstemark, flerbørstemark, snegl og muslinger kan være vanlig forekommende. Det kan finne sted akkkumulering av både tang, ålegress og terrestrisk materiale. Sanden kan bli veldig tettpakket, og det kan dannes hydrogrensulfid nede i sedimentet. Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er enkelte indikasjoner på en nedgradering av tilstanden. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Ukjent

Det er gjort få kvalitative undersøkelser av grunne områder i Norge (Sundet Haugen, 2016; Trannum m.fl., 2021). Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, som er nytt, og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking.

Lokalitetene hvor denne enheten finnes, kan være utsatt for både utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg), etablering av kunstige sandstrender samt mudring og deponering av masser. 

Organisk materiale fra både land- og sjøsiden kan akkumulere, som kan medføre organisk belastning. Også søppel og plast kan akkumulere. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), og det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden har blitt negativt påvirket som følge av slikt avfall. Evt. oljeutslipp kan også påvirke slike områder, og kapsles inn i sedimentet med risiko for langvarig påvirkning.  

Klimaendringer kan medføre en endring i artsssammensetningen til bunnfaunaen, men en temperaturendring medfører i seg selv ikke redusert tilstand. Imidlertid gir klimaendringer mer ekstremvær, som sannsynligvis vil øke akkumulering av tang og tare og drivgods i fjærebeltet, foruten økt akkumulering av terrestrisk derivert materiale. Dette kan øke graden av organisk belastning. 

Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. I Oslofjord-området er det vist at så mye som 61% av alle forekomster av "bløtbunnsområder i strandsonen" er påvirket av ett eller flere bryggeanlegg (Asplan-viak, 2024). Likevel foreligger det pr. i dag ikke data som viser en reduksjon i areal på nasjonal skala som tilsier rødlisting. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
  • Asplan-viak, 2024- Kartlegging av fysiske inngrep i gruntvannsområder i Oslofjorden. Rapport M-2893|2024. 28 s.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Noe finmaterialrik uorganisk marin sand- til grusbunn i øvre vannstrandbelte til midtre landstrandbelte. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1091. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.