1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Noe finmaterialrik uorganisk marin sand- til grusbunn i øvre vannstrandbelte til midtre landstrandbelte

Noe finmaterialrik uorganisk marin sand- til grusbunn i øvre vannstrandbelte til midtre landstrandbelte Fjærebelte-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 15:52

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med ikke-stabil bunn bestående av sand og grus med noe innslag av finmateriale i områder fra øvre vannstrandbeltet, dvs. sonen som er dekket av vann mer enn halve tiden, til midtre landstrandbelte, som tørrlegges oftere, men fortsatt påvirket av sjøsprøyt og saltvann, f.eks. ved springflo. Artene som lever her må tåle å bli eksponert for både sol, uttørking og store svingninger i temperatur og salinitet. Det er en naturlig lav diversitet, men antall individ kan likevel være høyt. Fåbørstemark, flerbørstemark, snegl og muslinger kan være vanlig forekommende. Det kan finne sted akkkumulering av både tang, ålegress og terrestrisk materiale. Sanden kan bli veldig tettpakket, og det kan dannes hydrogrensulfid nede i sedimentet. Enheten kan vise stor variasjon over små avstander sammenliknet med de dypere enhetene, som følge av småskala lokal heterogenitet som f.eks. avstand fra bekker eller vegetasjon på land. 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av tekniske inngrep i kystsonen. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er enkelte indikasjoner på en nedgradering av tilstanden. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) Ukjent En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang

Det er gjort få kvalitative undersøkelser av grunne områder i Norge (Sundet Haugen, 2016; Trannum m.fl., 2021). Vurderingsenheten er lite kartlagt etter NiN-systemet, som er nytt, og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking.

Lokalitetene hvor denne enheten finnes, kan være utsatt for både utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg), etablering av kunstige sandstrender samt mudring og deponering av masser. 

Organisk materiale fra både land- og sjøsiden kan akkumulere, som kan medføre organisk belastning. Også søppel og plast kan akkumulere. Slikt avfall er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), og det er høyest tetthet i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden har blitt negativt påvirket som følge av slikt avfall. Evt. oljeutslipp kan også påvirke slike områder, og kapsles inn i sedimentet med risiko for langvarig påvirkning.  

Klimaendringer kan medføre en endring i artsssammensetningen til bunnfaunaen, men en temperaturendring medfører i seg selv ikke redusert tilstand. Imidlertid gir klimaendringer mer ekstremvær, som sannsynligvis vil øke akkumulering av tang og tare og drivgods i fjærebeltet, foruten økt akkumulering av terrestrisk derivert materiale. Dette kan øke graden av organisk belastning. 

Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over strandsoneareal som viser at 31,7% i 2024 var påvirket som følge av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark. I 2005 var tallet 30,2 %. Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i hele 100-metersbeltet langs kysten medregnet øyer med fastlandsforbindelse, men uten øvrige øyer. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken. Tallene kan altså ikke overføres direkte til fjærebeltet, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap også her, riktignok ikke i et høyt tempo. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging. For "bløtbunnsområder i strandsonen" foreligger det ikke data som viser en reduksjon i areal på nasjonal skala. I Oslofjorden er det f.eks. vist at ingen av 133 tidligere kartlagte bløtbunnsområder i strandsonen (registrert i Naturbase) var blitt redusert som følge av utbygging, utfylling eller mudring (NIVA, 2021).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945000
Antall forekomster

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer x
Barentshavet x
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder x
Polhavet x

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Sundet Haugen, G., 2016. Kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Metodeutvikling i hydrolittoralsonen. Ms-thesis. NTNU. 73 s.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Trannum, H.C., Gitmark, J. K., Brklacic, M.S., Øxnevad, S., Næss, R., 2021. Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. NIVA-rapport 7683-2021. 35 s + vedlegg.
  • NIVA (2021). Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden. Miljødirektoratet rapport M-2066|2021. 61 s + vedlegg

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Noe finmaterialrik uorganisk marin sand- til grusbunn i øvre vannstrandbelte til midtre landstrandbelte https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1091. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
MA04-M020-05