Grunn ruglbunn

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av arealer med ikke-stabil bunn (som kan omfordeles ved strøm og bølgebevegelse) bestående av sand, skjellsand, grus eller rugl i den eufotiske sonen, og hvor rugl dominerer. Ruglbunn er en betegnelse for områder med løstliggende kalkalger (også kalt mergelbunner) som danner små korall-liknende baller med eller uten kjerne av stein eller skjell (Jardim mfl. 2025). De samme kalkalgeartene kan opptre både som løstliggende kuler og som skorper på stein eller skjell. Denne naturtypen omfatter altså kun løstliggende rugl, og ikke fastsittende skorpedannende kalkalger, ofte kalt flatrugl, kalkskorper og skorperugl. 

Områder hvor løstliggende rugl er tilstede i en tetthet >30% defineres som ruglbunn (OSPAR 2010). Naturtypen er inkludert i det OSPAR vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: "Maerl beds" (OSPAR 2010), og er også kategorisert som en forvaltningsrelevant marin naturenhet (Bekkby mfl. 2022). 

Ruglbunner består av et lag med levende, rosa kuleformede kalkalger i det øverste laget, og med kalkstrukturene fra døde kalkalger under. Det døde laget kan være flere meter tykt, og danner et tredimensjonalt habitat for en rekke arter. Ruglbunner forekommer ofte på sand, mudder eller grus i relativt flate områder i den eufotiske sonen, og særlig i områder med moderat høy vannbevegelse, men beskyttet fra sterke bølger. Ruglbunn kan bestå av flere nærstående arter, der Lithothamnion glaciale og Lithothamnion soriferum trolig er de mest vanlige i Norge (Peña mfl. 2021). En av ruglartene, Phymatolithon calcareum, er kun funnet på noen få plasser i Vestland og Rogaland, og står som rødlistet art.

Naturtypen er skilt ut da artssammensetning i områder dominert av rugl er vesentlig forskjellig fra områder uten ruglbunn. Da den generelle forekomsten av ruglbunn, og forekomsten på forskjellige substrat, er kartlagt i liten grad, har vi valgt å skille ruglbunn ut fra den naturtypen den sannsynligvis forekommer hyppigst i, men den kan forekomme i flere.  

A- og B-kriteriene er ikke brukt, da forekomst og areal av denne naturtypen er såpass uvisst. 

C. Abiotisk forringelse

Antall oppdrettsanlegg er forventet å øke i nordlige områder over de neste 50 årene. Da det er forventet at flere av anleggene vil være større (biomasse på 6–8000 tonn) sammenlignet med anleggene undersøkt i Legrand mfl. (2024), som var på 1500 tonn, er det sannsynlig at influensområdet som fører til redusert overlevelse vil være større enn 400 meter. Selv om ruglbunn er kartlagt i liten grad, blir de ofte funnet i områder som også passer for oppdrettsanlegg, det vil si nærme land i strømrike områder. Fokusert kartleggging kan gi mer kunnskap om hvor mye overlapp det er mellom oppdrettsanlegg og ruglbunn.

Klimarelaterte endringer, slik som formørkning, temperatur, havforsuring og økte næringssalter er også forventet å ha en negativ påvirkning på ruglbunn over de neste 50 årene. Forringelse grunnet havforsuring er ikke brukt i rødelistevurderingen, da fremtidige prediksjoner fremdeles er såpass usikre. Dette er likevel et tema å følge med på, da røde kalkalger er spesielt sensitive til havforsuring da de er bygget opp av en høy-magnesium form av kalsitt, en forbindelse som løses raskere opp ved forsuring av havet enn andre kalsittformer (som for eksempel aragonitt) (Haigh mfl. 2015, Riosmena-Rodríguez mfl. 2017). 

Samlet sett vurderes den abiotiske forringelsen (C-kriteriet) over de neste 50 år til å påvirke mer enn 20 % av arealet med en forringelsesgrad på 30 % eller mer, som gir kategorien LC. 

D. Biotisk forringelse

Samlet sett vurderes den biotiske forringelsen (D-kriteriet) fra fremmedarter og overgroing av andre alger til å påvirke mer enn 20 % av arealet, med en biotisk forringelse på mindre enn 20 % (VKM 2023, Haigh mfl. 2015). Derfor vurderes D-kriteriet til LC. Dette blir sett på som konservativt på bakgrunn av datamangel over forekomst av ruglbunn, og usikkerhet rundt hvor, og hvor mye, fremmedarten havnespy vil spre seg over de neste 50 årene. 

Konklusjon

Det er knyttet betydelig usikkerhet til effekter av truslene mot rugl, inkludert havforsuring. Komiteen har tillagt rugl sin begrensede restitusjonsevne vekt sammen med ny kunnskap som indikerer samvirkende effekter på rugl. Derfor har kriterium C2 abiotiske faktorer blitt oppjustert et steg både med hensyn på areal og tilstand. Ruglbunn havner dermed i kategori NT. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Høsting

  • Sanking/høsting

    Omfang

    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad

    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom

    Pågående

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Kun i fremtiden

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

  • Havforsuring

    Omfang

    Ukjent

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Ukjent

  • Formørkning av vann

    Omfang

    Ukjent

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Marin akvakultur

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Forurensing

  • I vann

    • Næringssalter og organiske næringstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Partikler (organisk og uorganisk, partikkelsky fra aktivitet mm.)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Ruglbunner har ikke blitt systematisk kartlagt. Man vet derfor lite om utbredelsen og forekomstareal til ruglbunner utover de punktene som er samlet inn og integrert som en del av Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst (2 forekomster) og Marine Grunnkart i Kystsonen (7 forekomster). Av disse forekomstene er 2 utenfor Stavanger, 2 i Lofoten, og 5 i Nord-Norge. Antall forekomstruter er beregnet ut fra disse 9 forekomstene. 

Det er sannsynlig at ruglbunner er nokså sjeldne i sør, men mer vanlige i Nord-Norge og rundt Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Grønlandshavet.

• Legrand E, Taormina B, Grall J, Sævik, PN, Lelièvre Y, Pinsivy L, Peña V & Husa, V (2024). Salmon farming alters the structure and functioning of Norwegian maerl bed communities. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems, 34(4), e4142. https://doi.org/10.1002/aqc.4142.
• Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
• Jardim VL, Grall J, Barros-Barreto MB, mfl. (2025). A Common Terminology to Unify Research and Conservation of Coralline Algae and the Habitats They Create. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems, 35:e70121. https://doi.org/10.1002/aqc.70121
• Cornwall CE, Harvey BP, Comeau S, Cornwall DL, Hall-Spencer JM, Peña V, Wada S, Porzio L. 2022b. Understanding coralline algal responses to ocean acidification: Meta-analysis and synthesis. Glob Chang Biol. 2022 Jan;28(2):362-374. doi: 10.1111/gcb.15899. Epub 2021 Oct 24. PMID: 34689395.
• VKM, Järnegren J, Gulliksen B, Husa V, Malmstrøm M, Oug E, Berg PR, Bryn A, Geange SR, Hindar K, Hole LR, Kausrud K, Kirkendall L, Nielsen A, Sandercock BK, Thorstad E & Velle G (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/havnespyvurderingavrisikofornorskbiologiskmangfold.4.322e13f717e917457df98cb3.html
• Riosmena-Rodríguez R, Nelson W & Aguirre J (Eds.) (2017). Rhodolith/maërl beds: a global perspective (Vol. 15). Switzerland: Springer International Publishing.
• Christopher E. Cornwall, Steeve Comeau, Hollie Putnam, Verena Schoepf. 2022a. Impacts of ocean warming and acidification on calcifying coral reef taxa: mechanisms responsible and adaptive capacity. Emerg Top Life Sci 14 March 2022; 6 (1): 1–9. doi: https://doi.org/10.1042/ETLS20210226
• Hall-Spencer J, White N, Gillespie E, Gillham K, Foggo A. (2006). Impact of fish farms on maerl beds in strongly tidal areas. Marine Ecology Progress Series 326: 1-9
• OSPAR (2010). Background document for Maërl beds. Publication Number: 491/2010 ISBN 978-1-907390-32-6. https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining-species-habitats/habitats/maerl-beds
• Blake C, Maggs CA (2003). Comparative growth rates and internal banding periodicity og maerl species (Corallines, Rhodophyta) from northern Europe. Phycologia 42: 606-612.
• Sanz-Lazaro C, Belando MD, Lazaro MG, Navarrete-Mier F, Arnaldo M. (2011). Relationship between sedimentation rates and bethic impact on Maerl beds derived from fish farming in the Mediterranean. Marine Environmental Research 71:22-30
• Peña V, Bélanger D, Gagnon P, mfl (2021). Lithothamnion (Hapalidiales, Rhodophyta) in the changing Arctic and Subarctic: DNA sequencing of type and recent specimens provides a systematics foundation*. European Journal of Phycology, 56(4), 468–493. https://doi.org/10.1080/09670262.2021.1880643
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
• Haigh R, Ianson D, Holt CA, Neate HE, Edwards AM (2015) Effects of Ocean Acidification on Temperate Coastal Marine Ecosystems and Fisheries in the Northeast Pacific. PLoS ONE 10(2): e0117533 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0117533