Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- skjellsand, grus eller rugl , dominert av rugl Eufotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av arealer med ikke-stabil bunn (som kan omfordeles ved strøm og bølgebevegelse) bestående av sand, skjellsand, grus eller rugl i den eufotiske sonen, og hvor rugl dominerer. Ruglbunn er en betegnelse for områder med løstliggende kalkalger (også kalt mergelbunner) som danner små korall-liknende baller med eller uten kjerne av stein eller skjell (Jardim mfl 2025). De samme kalkalgeartene kan opptre både som løstliggende kuler og som skorper på stein eller skjell. Denne vurderingenheten omfatter altså kun løstliggende rugl, og ikke fastsittende skorpedannende kalkalger, ofte kalt flatrugl, kalkskorper og skorperugl. 

Områder hvor løstliggende rugl er tilstede i en tetthet >30% defineres som ruglbunn (OSPAR 2010). Naturtypen er inkludert i det OSPAR vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Maerl beds" (OSPAR 2010), og er også kategorisert som en forvaltningsrelevant marin naturenhet (Bekkby mfl 2022). 

Ruglbunner består av et lag med levende, rosa kuleformede kalkalger i det øverste laget, og med kalkstrukturene fra døde kalkalger under. Det døde laget kan være flere meter tykt og danner et tredimensjonalt habitat for en rekke arter. Ruglbunner forekommer ofte på sand, mudder eller grus i relativt flate områder i den eufotiske sonen, og særlig i områder med moderat høy vannbevegelse, men beskyttet fra sterke bølger. Ruglbunn kan bestå av flere nærstående arter, der Lithothamnion glaciale og Lithothamnion soriferum trolig er de mest vanlige i Norge (Peña mfl 2021). En av ruglartene, Phymatolithon calcareum, er kun funnet på noen få plasser i Vestland og Rogaland og står som rødlistet art.

Enheten er skilt ut da artssammensetning i områder dominert av rugl er vesentlig forskjellig fra områder uten ruglbunn. Da den generelle forekomsten av ruglbunn, og forekomsten på forskjellige substrat, er kartlagt i liten grad, har vi valgt å skille ruglbunn ut fra den vurderingsenheten den sannsynligvis forekommer hyppigst i, men den kan forekomme i flere.  

A- og B-kriteriene er ikke brukt da forekomst og areal av denne vurderingsenheten er såpass uvisst. 

C-kriteriet:

Antall oppdrettsanlegg er forventet å øke i nordlige områder over de neste 50 årene. Da det er forventet at flere av anleggene vil være større (biomasse på 6-8000 tonn) sammenlignet med anleggene undersøkt i Legrand mfl (2024) som var på 1500 tonn, er det sannsynlig at influensområdet som fører til redusert overlevelse vil være større enn 400 meter. Selv om ruglbunn er kartlagt i liten grad, blir de ofte funnet i områder som også passer for oppdrettsanlegg, dvs nærme land i strømrike områder. Fokusert kartleggging kan gi mer kunnskap om hvor mye overlapp det er mellom oppdrettsanlegg og ruglbunn.

Klimarelaterte endringer, slik som formørkning, temperatur, havforsuring og økte næringssalter er også forventet å ha en negativ påvirkning på ruglbunn over de neste 50 årene. Forringelse grunnet havforsuring er ikke brukt i rødelistevurderingen da fremtidige prediksjoner fremdeles er såpass usikre. Dette er likevel et tema å følge med på, da røde kalkalger er spesielt sensitive til havforsuring da de er bygget opp av en høy-magnesium form av kalsitt, en forbindelse som løses raskere opp ved forsuring av havet enn andre kalsittformer (som f.eks aragonitt) (Haigh mfl 2015, Riosmena-Rodríguez mfl 2017). 

Samlet sett vurderes den abiotiske forringelsen (C-kriteriet) over de neste 50 år til å påvirke mer enn 20 % av arealet med en forringelsesgrad på 30 % eller mer som gir kategorien LC. 

D-kriteriet:

Samlet sett vurderes den biotiske forringelse (D-kriteriet) av fremmedarter og overgroing av andre alger til å påvirke mer enn 20% av arealet, med en biotisk forringelse på mindre enn 20 % (VKM 2023, Haigh mfl 2015). Derfor vurderes D-kriteriet til LC. Dette blir sett på som konservativt på bakgrunn av datamangel over forekomst av ruglbunn, og usikkerhet rundt hvor, og hvor mye, fremmedarten havnespy vil spre seg over de neste 50 årene. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Ruglbunner har ikke blitt systematisk kartlagt. Man vet derfor lite om utbredelsen og forekomstareal til ruglbunner utover de punktene som er samlet inn og integrert som en del av Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst (2 forekomster) og Marine Grunnkart i Kystsonen (7 forekomster). Av disse forekomstene er 2 utenfor Stavanger, 2 i Lofoten, og 5 i nord-norge. Antall forekomstruter er beregnet ut fra disse 9 forekomstene. 

Det er sannsynlig å tro at ruglbunner er nokså sjeldne i sør, men mer vanlige i nord-norge og rundt Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km². 

• Legrand E, Taormina B, Grall J, Sævik, PN, Lelièvre Y, Pinsivy L, Peña V & Husa, V (2024). Salmon farming alters the structure and functioning of Norwegian maerl bed communities. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems, 34(4), e4142. https://doi.org/10.1002/aqc.4142.
• Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
• Jardim VL, Grall J, Barros-Barreto MB, mfl. (2025). A Common Terminology to Unify Research and Conservation of Coralline Algae and the Habitats They Create. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems, 35:e70121. https://doi.org/10.1002/aqc.70121
• VKM, Järnegren J, Gulliksen B, Husa V, Malmstrøm M, Oug E, Berg PR, Bryn A, Geange SR, Hindar K, Hole LR, Kausrud K, Kirkendall L, Nielsen A, Sandercock BK, Thorstad E & Velle G (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/havnespyvurderingavrisikofornorskbiologiskmangfold.4.322e13f717e917457df98cb3.html
• Riosmena-Rodríguez R, Nelson W & Aguirre J (Eds.) (2017). Rhodolith/maërl beds: a global perspective (Vol. 15). Switzerland: Springer International Publishing.
• Hall-Spencer J, White N, Gillespie E, Gillham K, Foggo A. (2006). Impact of fish farms on maerl beds in strongly tidal areas. Marine Ecology Progress Series 326: 1-9
• OSPAR (2010). Background document for Maërl beds. Publication Number: 491/2010 ISBN 978-1-907390-32-6. https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining-species-habitats/habitats/maerl-beds
• Blake C, Maggs CA (2003). Comparative growth rates and internal banding periodicity og maerl species (Corallines, Rhodophyta) from northern Europe. Phycologia 42: 606-612.
• Sanz-Lazaro C, Belando MD, Lazaro MG, Navarrete-Mier F, Arnaldo M. (2011). Relationship between sedimentation rates and bethic impact on Maerl beds derived from fish farming in the Mediterranean. Marine Environmental Research 71:22-30
• Peña V, Bélanger D, Gagnon P, mfl (2021). Lithothamnion (Hapalidiales, Rhodophyta) in the changing Arctic and Subarctic: DNA sequencing of type and recent specimens provides a systematics foundation*. European Journal of Phycology, 56(4), 468–493. https://doi.org/10.1080/09670262.2021.1880643
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
• Haigh R, Ianson D, Holt CA, Neate HE, Edwards AM (2015) Effects of Ocean Acidification on Temperate Coastal Marine Ecosystems and Fisheries in the Northeast Pacific. PLoS ONE 10(2): e0117533 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0117533