Grunn sedimentbunn med O-skjell

NiN-kode MA05-M020-01 Les mer om naturtypen

Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- skjellsand, grus eller rugl, dominert av o-skjell (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 25. mars 2025 14:38

Beskrivelse av naturtypen

O-skjellet Modiolus modiolus kan danne tette, tredimensjonale habitat med stort artsmangfold fra nedre fjæregrense og ned til ca 100 m. En o-skjellbanke er av OSPAR definert til å >30% dekke av o-skjell. Mens o-skjell er en relativt hyppig forekommende og vanlig art langs kysten, har slike tette o-skjellbanker mer begrenset forekomst. Naturtypen er inkludert i det OSPAR vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Modiolus modiolus beds" (OSPAR 2009), og er også kategorisert som en forvaltningsrelevant marin naturenhet (Bekkby m.fl. 2022). 

O-skjellbanker kan forekomme på en rekke forskjellige substrat, fra fastbunn til grov, steinete bunn og sand- og mudderbunn, gjerne i strømrike områder. På sedimentbunn er de gjerne halveis nedgravd, og har en tendens til å stabilisere sedimenter da de produserer byssustråder. På bakgrunn av at både den generelle forekomsten, og forekomsten på de forskjellige substratene, er såpass lite kjent, har vi valgt å skille den ut fra noen av vurderingsenhetene som dekkes av rødelista, men den kan forekomme i flere.  

Oppsummering

A- og B-kriteriene er ikke brukt da forekomst av denne vurderingenheten er såpass uvisst. 

C-kriteriet:

Et studie fra England viser at egnet habitat på dyp 0-20m for o-skjellbanker vil bli drastisk redusert innen 2080 på grunn av økende havtemperaturer (Gormley et al. 2013). Økende havtemperaturer vil sannsynligvis også negativt påvirke grunne o-skjellbanker i Norge over de neste 50 årene. 

D-kriteriet:

Det er vurdert at fremmedarten havnespy Didemnum vexillum sannsynligvis vil ha en negativ påvirking på bestander av o-skjell i fremtiden (VKM et al. 2023). Da det er usikkerhet knyttet til hvor og hvor mye havnespy vil spre seg i norske områder, er omfang og alvorlighetsgrad brukt konservativt.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Kun i fremtiden

  • Høsting

    • Sanking/høsting

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun historisk

  • Fremmede arter

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

Økende havtemperaturer har potensiale til å påvirke særlig sørlige og grunne o-skjellbanker negativt over de neste 50 årene. O-skjell er mer sensitive til høye temperaturer enn f.eks blåskjell, og et studie fra England viser at egnet habitat for o-skjellbanker vil bli drastisk redusert innen 2080 (Gormley et al. 2013). O-skjellbanker kan også bli påvirket av fremmedarter, og er en av naturtypene trukket frem i risikovurderingen av den invasive sjøpungen havnespy Didemnum vexillum, hvor det er vurdert at det er sannsynlig at havnespy kan ha en negativ påvirking på bestander av o-skjell i fremtiden (VKM et al. 2023). Havnespy har stort potensiale til å utkonkurrere skjell, ved å gro over de og redusere mattilgang og gasutveksling. Overgroing av o-skjellbanker kan også endre artsmangfoldet i området. Da det er en del usikkerhet knyttet til hvor og hvor mye havnespy vil spre seg i norske områder, er omfang og alvorlighetsgrad brukt konservativt. Rekrutteringen skjer fra o-skjellet er 3-8 år gammelt (Wiborg 1946) og er generelt lav, sporadisk og varierer med sesong, år, lokasjon og hydrografiske forhold. Det kan derfor ta mange år før en bestand kommer seg igjen etter en negativ påvirkning. 

Høsting av o-skjell til bruk som agn var frem til 50-tallet en relativt stor næring (Wiborg 1946), men er i dag gjort på veldig liten skala, og har sannsynligvis lite påvirkning på naturtypen. Globalt er fiske med bunnskrape (etter andre skjell) den største trusselen (OSPAR 2009), men denne type fiskeredskap er ikke lovlig i Norge.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,01
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten har blitt lite kartlagt i norske farvann, og har heller ikke blitt kartlagt i henhold til NiN-inndeling. To større forekomster er bekreftet kjent i dag; en i Nordsjøen og en i Tromsøysundet. Ellers er det observert flere små flekker av tette bestander langs kysten (pers.komm.). Wiborg (1946) viser banker som det ble tidligere ble høstet fra, men noterer også at flere av disse bankene kan ha blitt uthøstet, og det er derfor uvisst om de fremdeles faller inn under kategorien ‘o-skjellbanke’. Det er også uvisst hvilket substrat disse bankene forekom på. Forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent, både totalt sett og for de ulike vurderingsenhetene. Det antas imidlertid at enheten er tilstede langs hele kysten. Globalt forekommer O-skjellbanker på en rekke forskjellige substrattyper og kan forekomme i andre vurderingsenheter enn uthevet i denne rødelista.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • OSPAR (2009). Background Document for Modiolus modiolus beds. Publication Number: 425/2009 ISBN 978-1-906840-65-5 https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining-species-habitats/habitats/modiolus-modiolus-beds
  • VKM, Järnegren J, Gulliksen B, Husa V, Malmstrøm M, Oug E, Berg PR, Bryn A, Geange SR, Hindar K, Hole LR, Kausrud K, Kirkendall L, Nielsen A, Sandercock BK, Thorstad E & Velle G (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/havnespyvurderingavrisikofornorskbiologiskmangfold.4.322e13f717e917457df98cb3.html
  • Gormley KSG, Porter JS, Bell MC, Hull AD, Sanderson WG (2013). Predictive Habitat Modelling as a Tool to Assess the Change in Distribution and Extent of an OSPAR Priority Habitat under an Increased Ocean Temperature Scenario: Consequences for Marine Protected Area Networks and Management. PLoS ONE 8(7): e68263. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0068263
  • Wiborg, KF (1946). Undersøkelser over oskjellet (Modiola modiolus (L.)): I. Alminnelig biologi, vekst og økonomisk betydning. Fiskeridirektoratets skrifter, Havundersøkelser 8: 1-83. https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/handle/11250/114794/sh_vol08_05_1946.pdf?sequence=1

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- skjellsand, grus eller rugl, dominert av o-skjell. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1098. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler