- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av stein
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av stein Eufotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 10:34
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter arealer med ikke-stabil bunn bestående av stein, med enten ingen eller lite finmateriale, under tidevanssonen og ned til kompensasjonsdypet for lys. Naturtypen omfatter bl.a. områder med «rullestein». Vannforstyrrelsen vil generelt være høy i slike områder, hvor finmateriale og organisk materiale blir ført bort. Det er generelt lite flora og fauna da det er implisitt at steinene i denne naturtypen beveger seg, som reduserer forekomsten av fastsittende arter. I midt- og nord-Norge kan naturtypen ofte være dominert av grisetang, gjerne i moderat til middels grad av eksponering. I områder med mindre vannbevegelse kan det være noe akkumulering av tang og tare og fastsittende dyr, samt mer mobile arter som kan leve mellom tang- og tare-plantene.
Oppsummering
Det er sannsynlig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år, men trolig overstiger ikke dette 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om både abiotiske og biotiske faktorer antas å påvirke denne bunntypen. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Bunnsamfunn i eufotisk sone påvirkes av klimarelaterte faktorer inkludert oppvarming og formørking i forbindelse med avrenning fra land, samt organisk belastning fra kloakk i tett befolkede områder og utslipp fra industri som akvakultur (Opdal m fl 2023). Samtidig er grunne sedimentområder sjeldent omfattet av miljøovervåkning, så omfanget og graden av påvirkningsfaktorer på denne naturtypen er derfor stort sett ukjent. Utbyggingstiltak i kyst- og havneområder, som f.eks. utfyllinger, havneanlegg og annen infrastruktur, kan medføre en reduksjon i areal til vurderingsenheten. Arealtall for slik påvirkning er ikke kjent. Fremmedarter slik som havnespy og kongekrabbe kan også påvirke alge-og dyresamfunnet i enheten (Artsdatabanken 2023), men det er usikkerhet rundt hvilke fremmedarter som vil være mest relevante for denne naturtypen. Ulike typer forurensning kan potensielt også utgjøre en påvirkning. Imidlertid er disse lokalitetene som oftest relativt strømrike, slik at det ikke finner sted noe stor grad av akkumulering av finpartikulært materiale med et evt. forhøyet innhold av organisk materiale eller miljøgifter. Oljeforurensning kan potensielt utgjøre en risiko, og gi særlig stor effekt hvis det også er alger tilstede.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 16500 | 1 | 16500 |
Utbredelsesareal | 945000 | ||
Antall forekomster |
Naturtypen har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling, og forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent. Den er imidlertid utbredt langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.
Et omtrentlig areal for naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ ble beregnet å dekke 16 500 km2 i Rødelisten 2018 (Gundersen m fl 2018). Dette tallet er brukt som kjent areal med mørketall satt til 1, og bør bli sett på som maksimumsarealet denne naturtypen kan dekke. Dette da naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ er delt i flere naturtyper i Rødelisten 2025 i forhold til i Rødelisten 2018. Samtidig var dette tallet beregnet for fastlandsnorge, mens det her er brukt for hele det vurderte området.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
- Gundersen H, Oug E, Bekkby T & Norderhaug KM (2018). Eufotisk marin sedimentbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/17
- Artsdatabanken (2023). Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialfattig eufotisk saltvanns-sedimentbunn av stein https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1099. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA05-M020-02