Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og sterkt oseanisk seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i lavalpin sone og sterkt oseanisk seksjon. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Kartleggingsenheten forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten er aktuell for vurdering siden den både har et lite forekomstareal og i stor grad befinner seg like over skoggrensa og dermed er vurdert å være ekstra utsatt for arealtap følgende av temperaturstigning. Vi antar både arealreduksjon og forringelse av deler av restarealet som følge av klimaendringene. I den videre argumentasjon tar  vi utgangspunkt i en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971-2000 (Norsk klimaservicesenter 2025). Siden vi har svært lite konkret kunnskap om nakent berg tar kriteriedokumentasjonen utgangspunkt i argumentasjonen som er brukt for lesider når det kommer til arealtap og forringelse som skyldes temperaturøkning påfølgende skoggrenseheving. 

A-kriteriet: Vi vet at skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Bryn og Pothoff 2018, Nygård m. fl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Beloiu m. fl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m. fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Dersom skoggrensehevingen hadde vært i likevekt med temperaturstigningen ville skoggrensa i 2075 ligget om lag 385 meter høyere enn i dag og arealer som i dag er lavalpin sone ville i stor grad vært dekket av skog. Det er i midlertid en stor forsinkelse knyttet til skogens inntog i fjellet, og vi har tidligere gjort noen generelle antakelser om at skoggrensen forventes å heve seg med om lag 50 meter innen utgangen av tidsvindu framtid (Aarrestad og Grytnes 2018). Denne hevingen kommer i tillegg til pågående gjengroing av arealer der beiting har ført til at den faktiske skoggrensa er lavere enn den klimatiske skoggrensa. I tillegg kommer en forringelse av arealene ovenfor som ikke har blitt skog i 2075. Det antas videre at gjengroingen i gjennomsnitt går raskere på kalkrike bergarter enn på kalkfattige. 

En 50 meter heving av skoggrensa vil føre til at om lag 35 % av lavalpin slik den ligger i dag blir dekket av skog innen utgangen av vurderingsperioden. Om man antar at bergveggene er jevnt fordelt langs høydespennet vil prosentvis tap av areal være et tilsvarende tall. Man kan anta at lavalpine bergveggsamfunn til en viss grad klarer å flytte seg oppover og inn i arealer som i dag er mellomalpin sone, men kalkrike områder har et svært lite totalareal i mellomalpin sone. I mange kalkområder i fjellet finnes det i tillegg veldig lite nakent berg. Vi antar derfor et arealtap på i overkant av 30 % for denne vurderingsenheten, noe som tilsvarer VU - sårbar etter A-kriteriet.  

B-kriteriet: Vurderingsenheten har et begrenset utbredelses- og forekomstareal. Naturtypen er antatt å forekomme i <20 forekomstruter, noe som tilsvarer sterkt truet - EN etter kriterium B2. 

C/D-kriteriet: Det antas en forringelse av arealer i lavlapin sone som ligger ovenfor grensen for antatt ny skoggrense i 2075. For bergveggene sin del antas forringelsen å være noe mindre enn for jorddekt mark, siden artssamfunn på bergvegger i lavalpin har store fellestrekk med samfunn i nordboreal sone. Det antas likevel en liten ekstra effekt som legges til arealtapet fra A-kriteriet. Enheten slår ut i kategori VU - sårbar på kriteriet D2a. 

Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i lavalpin sone og sterkt oseanisk seksjon vurderes sterkt truet - EN. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til lavereliggende snaufjellsområder i de mest nedbørrike regionene på Vestlandet. Kalkrike bergarter har lav dekning på store deler av Vestlandet, og lavalpin sone på kalkgrunn har ingen sammenhengende utbredelse i sterkt oseanisk seksjon. Det finnes knapt dokumentasjon på typens forekomst, men erfaring tilsier at typen helt sikkert er realisert i Suldal-/Ryfylkeheiene og i Hardanger. Den finnes også andre steder, men i mindre utstrekning. 

I særlig nedbørrike områder er berggrunnen mer utvasket enn i tørrere områder. Dette fører til at det reelle kalkinnholdet som er tilgjengelig for planter og andre artsgrupper er lavere enn berggrunnskartet tilsier, noe som er en relevant usikkerhetsfaktor når man skal bruke kart over antatt kalkinnhold til å beregne utbredelsesareal og forkomstarealet til denne vurderingsenheten. Utbredelsesarealet til denne vurderingsenheten antas å være rett i overkant av 30000 km², mens antall forekomstruter antas å være rundt 15. Her er det usikkerhet rundt kalkinnhold og samtidig muligheter for at mindre kalkområder ikke synes på kart. 15 forekomstruter antas likevel som mest sannsynlig siden majoriteten av lavalpint areal i sterkt oseansik seksjon består av kalkfattig berggrunn. 

• Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
• Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad PA., Grytnes JA. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper https://artsdatabanken.no/RLN2018/43
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., & Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15(4), e4845.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., & Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3(4), 155-169.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... & Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.