1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Noe finmaterialrik eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- og grus

Noe finmaterialrik eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- og grus Eufotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 10:34

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter arealer med ikke-stabil bunn bestående av sand og grus med noe innslag av finmateriale, under tidevanssonen og ned til kompensasjonsdypet for lys. Det er lite flora, men enkelte alger kan være festet til småstein og skjellfragmenter. Bunnfaunaen varierer med substratet. Flatøsters Ostrea edulis kan forekomme i denne naturtypen. I sandig substrat finnes typisk både børstemark, muslinger, snegl, krepsdyr og pigghuder. Stort innslag av rørbyggende børstemark er vanlig, og av pigghuder er sjømus typisk.  På bunn som i hovedsak består av grus finnes flere av de samme gruppene, og også eremittkreps og slangestjerner er typiske grupper. Her er det svært lite organisk materiale i sedimentet og derfor lite innslag av sedimentspisende arter, men man kan ha et større innslag av rovlevende og filtrerende arter, hvorav de filtrerende artene gjerne kan være festet på substratet. Man kan også ha et betydelig innslag av gravende arter som lever i hulrom. Lokalitetene er som regel relativt strømrike, men man kan ha akkumulering av tang og tare fra omkringliggende områder. 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til naturtypen har blitt noe redusert de siste 50 år, men trolig overstiger ikke dette 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om både abiotiske og biotiske faktorer antas å påvirke denne bunntypen. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Fremmede arter Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes <20% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent

Utbyggingstiltak i kyst- og havneområder, som f.eks. utfyllinger, havneanlegg og annen infrastruktur, kan medføre en reduksjon i areal til vurderingsenheten. Etablering av kunstige sandstrender kan trolig også utgjøre en påvirkning i den øverste delen av sonen. Videre kan mudring medføre en påvirkning. Arealtall for slik påvirkning er ikke kjent. 

Ulike typer forurensning kan potensielt også utgjøre en påvirkning. Imidlertid er disse lokalitetene som oftest relativt strømrike, slik at det ikke finner sted noe stor grad av akkumulering av finpartikulært materiale med et evt. forhøyet innhold av organisk materiale eller miljøgifter. Den relativt høye strømhastigheten gir også god vannutskiftning og derav god oksygentilgang. Samtidig kan sandige sedimenter bli tettpakket, som kan medføre begrenset evne til oksygenutveksling mellom bunnen og de overliggende vannmassene. Det kan finne sted akkumulering av tare, som kan medføre forhøyet næringstilgang og oksygensvinn, men opphavet til dette er som regel naturlig. Det kan også finne sted akkumulering av søppel og plast/mikroplast, som er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), men det er høyest tetthet av marint avfall i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger videre ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Også miljøgifter kan potensielt utgjøre en påvirkning, men siden lokalitetene generelt er relativt strømrike, er det oftest mindre problem med miljøgifter her enn på mer finkornede sediment. 

Fremmede arter kan også ha en påvirkning på denne vurderingsenheten. De som fremstår med høyest potensiale til å virke inn på vurderingsenheten, er stillehavsøsters, kongekrabbe og havnespy.

Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Arten finnes både på fastbunn og på sedimentbunn. I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at arten finnes på 5-10 % av arealet til eufotisk marin sedimentbunn pr. i dag (inkl. de grunnere enhetene), og at 0-2% har et tydelig påvirket areal. Det er imidlertid ikke dokumentasjon på at arten gir redusert tilstand til infaunaen på sedimentbunn (Boëthius, 2022), og risiko for bioinvajon av sublittorale sedimenter er anslått som lav (Dolmer m.fl., 2014).

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) har vist stor spredning i Nord-Norge. Det er observert en reduksjon i både infauna og epifauna på kongekrabbe-påvirkede lokaliter, og at reduksjon av viktige bioturbatorer kan gjøre at det blir mindre transporteav oksygen nedover i sedimentet (Oug m.fl.. 2011). Kongekrabben er lokalisert til Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark, og i et 50-års perspektiv er den også antatt å kolonisere Nordland. I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at kongekrabben finnes på 2-5 % av arealet til eufotisk marin sedimentbunn pr. i dag, og at 0-2 % har et tydelig påvirket areal. Dette tallet forventes å øke, men siden arten er en kaldtvannsart vil klimaendringer begrense spredningen. 

Havnespy (Didemnum vexillum) er en nyankommet art i Norge som viser seg å ha et svært stort spredningspotensial. Arten er hittil registrert i Rogaland og Vestland fylke, men det er antatt at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard (Fremmedartslisten). Arten danner teppeformede kolonier og fortrenger andre arter. Den er utbredt både på fastbunn og på bunn av sand, skjellsand og grus, hvor den er angitt å kunne utgjøre en høy risiko (VKM, 2023). I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at havnespy i dag medfører et tydelig påvirket areal på 0-2% i eufotisk sedimentbunn, og i et 50-års perspektiv er tallet anslått til 2-5%, selv om utbredelsen er anslått til 10-20%. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 16500 1 16500
Utbredelsesareal 945000
Antall forekomster

Naturtypen har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling, og forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent. Den er imidlertid utbredt langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

Et omtrentlig areal for naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ ble beregnet å dekke 16 500 km2 i Rødelisten 2018 (Gundersen m fl 2018). Dette tallet er brukt som kjent areal med mørketall satt til 1, og bør bli sett på som maksimumsarealet denne naturtypen kan dekke. Dette da naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ er delt i flere naturtyper i Rødelisten 2025 i forhold til i Rødelisten 2018. Samtidig var dette tallet beregnet for fastlandsnorge, mens det her er brukt for hele det vurderte området.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer x
Barentshavet x
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder x
Polhavet x

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Gundersen H, Oug E, Bekkby T & Norderhaug KM (2018). Eufotisk marin sedimentbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/17
  • Husa, V., Kutti, T., Grefsrud, E.S., Agnalt, A.-L., Karlsen, Ø, Bannister, R., Samuelsen, O., Grøsvik, B.E., 2016. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningen Nr. 8-2016. ISSN 1893-4536. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m504/m504.pdf
  • VKM, Järnegren J, Gulliksen B, Husa V, Malmstrøm M, Oug E, Berg PR, Bryn A, Geange SR, Hindar K, Hole LR, Kausrud K, Kirkendall L, Nielsen A, Sandercock BK, Thorstad E & Velle G (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/havnespyvurderingavrisikofornorskbiologiskmangfold.4.322e13f717e917457df98cb3.html
  • Bodvin, T., MoyF., Norling, P. and Jelmert, A. (2011). Winter mortality of Ostrea edulis and Crassostrea gigas. Some observations from the southern coast of Norway. http://brage.bibsys.no/imr/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_15922/1/EMBS45%2BPoster%2Bfinal.pdf
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Bodvin, T., Rinde, E., and Mortensen, S. (2014). FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas). Rapport fra Havforskningen, Nr 32 - 2014 33. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M304/M304.pdf
  • Jelmert, A., Espeland, S.H, Ohldieck, M.J., van Son, T.C., Naustvoll, L.-J., 2020. Kartlegging av Stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Bestandskartlegging Karmøy - Svenskegrensa 2017-2019. Rapport fra Havforskningen nr. 2020-50. 54 s. https://www.hi.no/templates/reporteditor/report-pdf?id=37457&27782249

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Noe finmaterialrik eufotisk saltvanns-sedimentbunn av sand- og grus https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1100. Nedlastet 13.05.2025

NiN-kode:
MA05-M020-03