1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Eufotisk saltvanns-sedimentbunn av leire, silt dy- og gytje eller myrtorv

Eufotisk saltvanns-sedimentbunn av leire, silt dy- og gytje eller myrtorv Eufotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 10:34

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter ikke-stabil bunn bestående av leire, silt, dy- og gytje i den eufotiske sonen, dvs. sonen fra og med vannstranddelen av fjærebeltet ned til kompensasjonsdypet. Enheten består hovedsakelig av fauna; både infauna og epifauna. Børstemark, musling, snegl, krepsdyr og pigghuder er vanlige grupper. Det er generelt lite strøm på lokalitetene, som betyr at finpartikulært materiale vil sedimentere. Dette gir ofte opphav til et relativt høyt innhold av organisk materiale, og man kan ha stor tilstedeværelse av arter som lever av organisk materiale enten under eller oppå sedimentoverflaten. Man kan også ha akkumulering av tang, ålegress og terrestrisk materiale. 

Oppsummering

Det foreligger ikke data som tilsier at verken A-, C- eller D-kriteriet kommer til anvendelse, selv om det er sannsynlig at abiotiske og biotiske faktorer, samt arealbeslag, påvirker enheten. Vurderingsenheten kommer derfor ut i kategori LC. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes <20% forringelse av tilstand
Forurensing > I vann > Partikler (organisk og uorganisk, partikkelsky fra aktivitet mm.) Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes <20% forringelse av tilstand

Vurderingsenheten er lite kartlagt iht. NiN-systememet, slik at man mangler data på arealet til enheten. De grunneste lokalitetene (<10 m) er videre sjelden gjenstand for miljøovervåking. 

Utbyggingstiltak i kyst- og havneområder, som f.eks. utfyllinger, havneanlegg og annen infrastruktur, kan medføre en reduksjon i areal til vurderingsenheten. Etablering av kunstige sandstrender kan trolig også utgjøre en påvirkning i den øverste delen av sonen. Videre kan mudring kan medføre en påvirkning. Arealtall for slik påvirkning er ikke kjent, men det er ikke indikasjoner på at arealtapet overstiger 20%. 

Foruten direkte arealtap kan vurderingsenheten bli påvirket av ulike typer forstyrrelser. Siden det er relativt lite strøm på lokalitetene vil organisk materiale akkumulere, som kan medføre oksygensvinn. Et slikt problem anses å øke i takt med klimaendringer, i tråd med at det er observert en tendens til minkende oksygen i fjordvann (Staalstrøm m.fl., 2025). Det organiske materiale kan komme både fra overproduksjon i andre marine områder og via land. Det er også sannsynlig at det økende problemet med lurv langs kysten kan medføre at man får en økning i omfanget av oksygensvinn ettersom algene synker til bunns og brytes ned gjennom høsten (Björk m.fl., 2017). Samtidig vil ikke en økt temperatur i seg selv gi en redusert diversitet til bunnfaunaen. 

Søppel og plast/mikroplast er registrert langs hele kysten (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022), men det er høyest tetthet av marint avfall i strandsonen (Frantzen m.fl., 2019). Det foreligger videre ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Også miljøgifter kan representere en påvirkning. Områder i nærheten av bl.a. havner, småbåthavner, industri og skipsverft kan ha et høyt nivå av miljøgifter. Nordsjøen/Skagerrak er generelt mer forurenset enn de andre havområdene (Frantzen m.fl., 2022). Opprydding av forurenset sjøbunn har funnet sted på flere prioriterte områder, men det er fremdeles høye nivåer av miljøgifter flere steder langs kysten. Det er samtidig ikke data som indikerer at foruresningen medfører redusert tilstand til bløtbunnsfaunaen av et slikt omfang at C-kriteriet kommer til anvendelse. Her må det også nevnes at det ikke er noe godt samsvar mellom miljøgifter og diversitetsindikatorene, og at man i flere tilfeller kan ha en relativt artsrik fauna til tross for et høyt nivå av miljøgifter (Oug, 2013). 

Fremmede arter kan også ha en påvirkning på denne vurderingsenheten. De som fremstår med høyest potensiale til å virke inn på vurderingsenheten, er stillehavsøsters, kongekrabbe og havnespy.

Stillehavsøsters (Magallana gigas) har vist stor spredning i Sør-Norge, og antas å spres ytterligere med klimaendringer (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Arten finnes både på fastbunn og på sedimentbunn. I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at arten finnes på 5-10 % av arealet til eufotisk marin sedimentbunn pr. i dag (inkl. de grunnere enhetene), og at 0-2% har et tydelig påvirket areal. Det er imidlertid ikke dokumentasjon på at arten gir redusert tilstand til infaunaen på sedimentbunn (Boëthius, 2022), og risiko for bioinvajon av sublittorale sedimenter er anslått som lav (Dolmer m.fl., 2014).

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) har vist stor spredning i Nord-Norge. Det er observert en reduksjon i både infauna og epifauna på kongekrabbe-påvirkede lokaliter, og at reduksjon av viktige bioturbatorer kan gjøre at det blir mindre transporteav oksygen nedover i sedimentet (Oug m.fl.. 2011). Kongekrabben er lokalisert til Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark, og i et 50-års perspektiv er den også antatt å kolonisere Nordland. I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at kongekrabben finnes på 2-5 % av arealet til eufotisk marin sedimentbunn pr. i dag, og at 0-2 % har et tydelig påvirket areal. Dette tallet forventes å øke, men siden arten er en kaldtvannsart vil klimaendringer begrense spredningen. 

Havnespy (Didemnum vexillum) er en nyankommet art i Norge som viser seg å ha et svært stort spredningspotensial. Arten er hittil registrert i Rogaland og Vestland fylke, men det er antatt at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard (Fremmedartslisten). Arten danner teppeformede kolonier og fortrenger alle andre arter. Den er utbredt både på fastbunn og på bunn av sand, skjellsand og grus, hvor den er angitt å kunne utgjøre en høy risiko (VKM, 2023). I Fremmedartslisten (2023) er det anslått at havnespy i dag medfører et tydelig påvirket areal på 0-2% i eufotisk sedimentbunn (inkl. de grunnere enhetene), og i et 50-års perspektiv er tallet anslått til 2-5%, selv om utbredelsen er anslått til 10-20%.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 165500 1 165500
Utbredelsesareal 945000
Antall forekomster

Naturtypen har ikke blitt kartlagt i henhold til NiN inndeling, og forekomst og utbredelsesareal er derfor lite kjent. Den er imidlertid utbredt langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

Et omtrentlig areal for naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ ble beregnet å dekke 16 500 km2 i Rødelisten 2018 (Gundersen m fl 2018). Dette tallet er brukt som kjent areal med mørketall satt til 1, og bør bli sett på som maksimumsarealet denne naturtypen kan dekke. Dette da naturtypen ‘grunn marin sedimentbunn’ er delt i flere naturtyper i Rødelisten 2025 i forhold til i Rødelisten 2018. Samtidig var dette tallet beregnet for fastlandsnorge, mens det her er brukt for hele det vurderte området.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer x
Barentshavet x
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder x
Polhavet x

Referanser

  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Gundersen H, Oug E, Bekkby T & Norderhaug KM (2018). Eufotisk marin sedimentbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/17
  • Rinde E, Tjomsland T, Hjermann DØ, Kempa M, Norling P, Kolluru VS (2016). Increased spreading potential of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas) at its northern distribution limit in Europe due to warmer climate. Marine and Freshwater Research 68: 252-262.
  • Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. (2014). The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions. Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67. https://gup-server.ub.gu.se/v1/asset_data/127123
  • Anglès d’Auriac MB, Rinde E, Norling P, Lapègue S, Staalstrøm A, Hjermann DØ, Thaulow J (2017). Rapid expansion of the invasive oyster Crassostrea gigas at its northern distribution limit in Europe: Naturally dispersed or introduced?. PLoS ONE 12: e0177481.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Boëthius, T. (2022). Density dependent effects of the pacific oyster (Magallana gigas) on biodiversity. Ms-thesis. Göteborgs Universitet, 27 s.
  • Oug, E., 2013. Klassifisering av miljøtilstand i industrifjorder - Hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna? Miljødirektoratet-rapport M-75/2013. 48 s.
  • Björk G, Nordberg K, Arneborg L, Bornmalm L, Harland R, Robijn A, Ödalen M (2017). Seasonal oxygen depletion in a shallow sill fjord on the Swedish west coast. Journal of Marine Systems 175: 1-14 https://doi.org/10.1016/j.jmarsys.2017.06.004
  • Frantzen, S., Boitsov, S., Dehnhard, N. m.fl., 2022. Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra overvåkingsgruppen 2021. Rapport fra havforskningen 2022.3. ISSN. 1893-4536. 103 s.

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Eufotisk saltvanns-sedimentbunn av leire, silt dy- og gytje eller myrtorv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1101. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA05-M020-04