Dyp sedimentbunn i kystvann, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA06-M020-01 Les mer om naturtypen

Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: søndag 14. september 2025 20:38

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med finmateriallfattig (dominert av sand og grus) til noe rik uorganisk sedimentbunn under den eutofiske sonen i kystvann. Det biologiske samfunnet består hovedsakelig av fauna; både infauna og epifauna, og artsantallet kan være høyt. Børstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr er typiske grupper som finnes i høye tettheter. 

Det er generelt noe strømrikt på lokalitetene, slik at det mest finpartikulære materialet ikke sedimenter. Det organiske innholdet er derfor som regel ikke så høyt, men man kan ha akkumulering av tang og tare, ålegress og terrestrisk materiale. 

Oppsummering

Det antas at A-kriteriet ikke kommer til anvendelse ettersom direkte arealtap vurderes å være lite. 

Det foreligger data ikke som indikerer at tilstanden er forringet og det er ikke indikasjoner på en negativ utvikling. C-kriteriet kommer derfor ikke til anvendelse. Dette er bl.a. basert på at miljøtilstanden på Økokyst-stasjoner med finmaterialfattig sediment er minst “god” på samtlige undersøkte stasjoner. Det er heller ingen indikasjoner på negativ utvikling basert på disse dataene. Heller ikke D-kriteriet kommer til anvendelse fordi fremmede arter ikke antas å utgjøre en vesentlig risiko. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Fremmede arter

    • Påvirker habitatet

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Fysiske inngrep kan redusere arealet til denne vurderingsenheten, men i kystvann under den eufotiske sonen er ikke dette en omfattende aktivitet. Rørledninger og kabler samt bygging av installasjoner kan beslaglegge areal, men totalt sett anses dette arealet som lite. Videre kan permanent eller periodevis anoksisk bunnareal på bekostning av denne vurderingsenheten, men det foreligger ikke informasjon om en økning som skulle tilsi at A-kriteriet kommer til anvendelse. Økt utbredelse av anoksisk areal anses å være et større problem i dypere fjorder enn i kystvannet. 

Søppel og plast/mikroplast er registrert langs hele kysten, og i kystområder er tettheten høyere enn i åpent hav (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022 og Mareanos kartapplikasjon). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. 

Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.

Denne vurderingsenheten omfatter ikke typiske akkumulasjonsområder, og er i mindre grad gjenstand for miljøovervåking enn finmaterialrik bunn. Finpartikulært materiale med høyt organisk innhold eller miljøgifter vil derfor ikke sedimentere i noen stor grad. Ettersom det generelt er relativt strømrikt, er det også mindre risiko for oksygensvinn. Evt. anriking av organisk materiale medfører derfor ikke like store negative effekter som på mer finmaterialrik bunn. Videre har ofte slikt organisk materiale naturlig opphav, som tang og tare. Riktignok kan akkumulering av slikt materiale øke med økt forekomst av ekstremvær, men dette anses ikke som noen stor risiko. Generelt er tilstanden derfor bedre på slik bunn sammenliknet med finmaterialrik bunn. F.eks er miljøtilstanden på Økokyst-stasjoner med finmaterialfattig sediment minst “god” på samtlige undersøkte stasjoner. Det er heller ingen indikasjoner på negativ utvikling basert på disse dataene. 

Fremmede arter kan påvirke vurderingsenheten. Selv om en rekke fremmedarter er observert på afotisk sedimentbunn, er det kun kongekrabben som pr. i dag anses å ha potensiale til å endre tilstanden til enheten. Det er observert en reduksjon i både infauna og epifauna på kongekrabbe-påvirkede lokaliteter, og at reduksjon av viktige bioturbatorer kan gjøre at det blir mindre transport av oksygen nedover i sedimentet (Oug m.fl., 2011). Kongekrabben er lokalisert til Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark, og i et 50-års perspektiv er den også antatt å kolonisere Nordland. I Fremmedartslisten er det anslått at 0-2% av arealet til afotisk marin sedimentbunn pr. i dag er påvirket av kongekrabben; dette tallet forventes å øke, men antas ikke å overstige 5%. 

Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse. I områdene bestående av kystvann, som generelt er grunne og nært inntil land, anses imidlertid ikke tråling å være en faktor som vesentlig forringer tilstanden. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 43 132
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 12 10 12 000

Arealet er basert på modell av vannmasser over sedimentkart til NGU fordelt på forekomstruter. Overlappingen mellom detaljert sedimentkart og utbredelsen av kystvann er kun 10%, og vi setter derfor et mørketall på 10. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Johansen, P.-O., Isaksen, T.E., Bye-Ingebritsen, E., m.fl. (2018). Temporal changes in benthic macrofauna on the west coast of Norway resulting from human activities. Marine Pollution Bulletin 128: 483-495 https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2018.01.063
  • McGovern, M., Poste, A.E., Oug, ., Renaud, P.E. & Trannum, H.C. 2020 Riverine impacts on benthic biodiversity and functional traits: A comparison of two sub-Arctic fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science 240, 106774. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2020.106774
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Miljødirektoratet (2020). Naturindeks for Norge. https://www.naturindeks.no/Indicators/bloetbunn_artsmangfold_fauna_kyst
  • Oug, E., Cochrane, S.K.J., Sundet, J.H., Norling, K., Nilsson, H.C. (2011). Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden, northern Norway. Marine Biodiversity 41: 467-479.
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1107. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler