1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe

Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 10:06

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med finmateriallfattig (dominert av sand og grus) til noe rik uorganisk sedimentbunn under den eutofisk sonen i kystvann. Enheten består hovedsakelig av fauna; både infauna og epifauna, og artsantallet kan være høyt. Børstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr er typiske grupper som finnes i høye tettheter. 

Det er generelt noe strømrikt på lokalitetene, slik at det mest finpartikulære materialet ikke sedimenter. Det organiske innholdet er derfor som regel ikke så høyt, men man kan ha akkumulering av tang og tare, ålegress og terrestrisk materiale. 

Oppsummering

Det antas at A-kriteriet ikke kommer til anvendelse ettersom direkte arealtap vurderes å være lite. 

Det foreligger data ikke som indikerer at tilstanden er forringet og det er ikke indikasjoner på en negativ utvikling. C-kriteriet kommer derfor ikke til anvendelse. Dette er bl.a. basert på at miljøtilstanden på Økokyst-stasjoner med finmaterialfattig sediment er minst “god” på samtlige undersøkte stasjoner. Det er heller ingen indikasjoner på negativ utvikling basert på disse dataene. Heller ikke D-kriteriet kommer til anvendelse fordi fremmede arter ikke antas å utgjøre en vesentlig risiko. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Fremmede arter > Påvirker habitatet Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes <20% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Middelavrenning Pågående Ukjent Ukjent

Fysiske inngrep kan redusere arealet til denne vurderingsenheten, men i kystvann under den eufotiske sonen er ikke dette en omfattende aktivitet. Rørledninger og kabler samt bygging av installasjoner kan beslaglegge areal, men totalt sett anses dette arealet som lite. Videre kan permanent eller periodevis anoksisk bunnareal på bekostning av denne vurderingsenheten, men det foreligger ikke informasjon om en økning som skulle tilsi at A-kriteriet kommer til anvendelse. Økt utbredelse av anoksisk areal anses å være et større problem i dypere fjorder enn i kystvannet. 

Søppel og plast/mikroplast er registrert langs hele kysten, og i kystområder er tettheten høyere enn i åpent hav (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022 og Mareanos kartapplikasjon). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. 

Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.

Denne vurderingsenheten omfatter ikke typiske akkumulasjonsområder, og er i mindre grad gjenstand for miljøovervåking enn finmaterialrik bunn. Finpartikulært materiale med høyt organisk innhold eller miljøgifter vil derfor ikke sedimentere i noen stor grad. Ettersom det generelt er relativt strømrikt, er det også mindre risiko for oksygensvinn. Evt. anriking av organisk materiale medfører derfor ikke like store negative effekter som på mer finmaterialrik bunn. Videre har ofte slikt organisk materiale naturlig opphav, som tang og tare. Riktignok kan akkumulering av slikt materiale øke med økt forekomst av ekstremvær, men dette anses ikke som noen stor risiko. Generelt er tilstanden derfor bedre på slik bunn sammenliknet med finmaterialrik bunn. F.eks er miljøtilstanden på Økokyst-stasjoner med finmaterialfattig sediment minst “god” på samtlige undersøkte stasjoner. Det er heller ingen indikasjoner på negativ utvikling basert på disse dataene. 

Fremmede arter kan påvirke vurderingsenheten. Selv om en rekke fremmedarter er observert på afotisk sedimentbunn, er det kun kongekrabben som pr. i dag anses å ha potensiale til å endre tilstanden til enheten. Det er observert en reduksjon i både infauna og epifauna på kongekrabbe-påvirkede lokaliteter, og at reduksjon av viktige bioturbatorer kan gjøre at det blir mindre transport av oksygen nedover i sedimentet (Oug m.fl., 2011). Kongekrabben er lokalisert til Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark, og i et 50-års perspektiv er den også antatt å kolonisere Nordland. I Fremmedartslisten er det anslått at 0-2% av arealet til afotisk marin sedimentbunn pr. i dag er påvirket av kongekrabben; dette tallet forventes å øke, men antas ikke å overstige 5%. 

Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse. I områdene bestående av kystvann, som generelt er grunne og nært inntil land, anses imidlertid ikke tråling å være en faktor som vesentlig forringer tilstanden. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 43132
Utbredelsesareal
Antall forekomster 12 10 120

Arealet er basert på modell av vannmasser over sedimentkart til NGU fordelt på forekomstruter. Overlappingen mellom detaljert sedimentkart og utbredelsen av kystvann er kun 10%, og vi setter derfor et mørketall på 10. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder x
Polhavet

Referanser

  • Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Johansen, P.-O., Isaksen, T.E., Bye-Ingebritsen, E., m.fl. (2018). Temporal changes in benthic macrofauna on the west coast of Norway resulting from human activities. Marine Pollution Bulletin 128: 483-495 https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2018.01.063
  • McGovern, M., Poste, A.E., Oug, ., Renaud, P.E. & Trannum, H.C. 2020 Riverine impacts on benthic biodiversity and functional traits: A comparison of two sub-Arctic fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science 240, 106774. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2020.106774
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Miljødirektoratet (2020). Naturindeks for Norge. https://www.naturindeks.no/Indicators/bloetbunn_artsmangfold_fauna_kyst
  • Oug, E., Cochrane, S.K.J., Sundet, J.H., Norling, K., Nilsson, H.C. (2011). Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden, northern Norway. Marine Biodiversity 41: 467-479.
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1107. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA06-M020-01