Dyp sjøfjærskog på mudderbunn i kystvann

Beskrivelse av naturtypen

Det er to vurderingsenheter som omfatter bløtbunn dominert av sjøfjær og gravende megafauna i kystvann i NiN-systemet. Disse er kalt  “finmaterialfattig til noe rik organiske sedimentbunn” (sandig) og “finmaterialrik til dy- og gytjedominert bunn” (mudderbunn).  Begge vurderingsenhetene er under den eufotiske sonen i kystvann (det relativt ferske overflatelaget ned til cirka 150m rundt kyst og i fjordene). Det er ikke gode nok sedimentdata til å kunne skille disse to bunntypene i hele området med kystvann, og vi har derfor vurdert disse to enhetene under denne enheten.  Vi har i tillegg tatt med de eufotiske forekomstene av sjøfjærbunn, da det for øyeblikket ikke er en egen vurderingsenhet. 

Karakteristiske arter av sjøfjær i kystvann er bl. a. vanlig sjøfjær (Pennatula phosphorea) og liten piperenser (Virgularia miriabilis (O.F. Müller, 1776)). Disse artene er vurdert til LC i den norske rødlisten for arter (2021). Sjøfjærartene er ofte assosiert med øvrig gravende megafauna; hovedsakelig krepsdyr. Artene gir opphav til et komplekst habitat, som kan skape skjulested for andre arter, og bidra positivt til oksygengjennomtrengning nedover i sedimentet. Det bør imidlertid bemerkes at forekomsten av tilknyttet gravende megafauna er vanskelig å fastslå ut fra analyser, ettersom hull ikke alltid er registrert i artslister. Dette kan innebære at forekomstene er overvurdert.

OSPAR regner sjøfjærbunn med gravende megafauna som et «truet og/eller minkende habitat». Det er imidlertid mer usikkert om sjøfjærsamfunn alene ville kvalifisere for OSPAR-kriteriene.

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Den er derfor satt direkte til intakt (LC).

Dette er også i tråd med at de ulike artene av sjøfjær som danner denne bunntypen, alle er vurdert som livskraftige i rødlisten for arter, selv om artsobservasjonene ikke direkte kan overføres til naturtypenivå.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Marin akvakultur

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Ukjent

      Tidsrom

      Pågående

    • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

      Omfang

      Ukjent

      Alvorlighetsgrad

      Ukjent

      Tidsrom

      Pågående

    • Bunntråling

      Omfang

      Ukjent

      Alvorlighetsgrad

      Ukjent

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Arealinformasjonen er basert på 578 punktregistreringer av Virgulariidae (data fra Artskart.no). Dette kan ikke overføres direkte til forekomstnivå. Vi har valgt å regne med at omtrent halvparten av artsregistreringene er enkeltindivider og ikke i stor nok tetthet til å regnes som en dominerende artsgruppe. Vi har regnet med en lappstørrelse på 0.01 km2 for 289 lapper (halvparten av punktregistreringene) gir en total areal på 2,89 km2. Dette er et veldig konservativt tall, så vi regner med et mørketall på 2. 

Utbredelsesareal 346 200 km2 er beregnet som et konvekst polygon som omfatter alle punktregistreringene av Virgulariidae i kystvann. 

Forekomstruter for kjente punktregistreringer gir 138, men vi regner at halvparten er individobservasjoner, og bruker derfor 69 kjente forekomstruter. Det er store arealer som ikke er kartlagt, og vi setter konservativt et mørketall på 1,5.

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

• Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
• Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Lakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport M-2905, ISSN 1894-7948
• Taormina, B., Kutti, T., Olsen, S.A., Sævik, P.N, Hannisdal, R., Husa, V., Legrand, E. 2024. Effects of aquaculture effluents on the slender sea pen Virgularia mirabilis. Sci Rep 14, 9385. https://doi.org/10.1038/s41598-024-59613-3
• McGovern, M., Poste, A.E., Oug, ., Renaud, P.E. & Trannum, H.C. 2020 Riverine impacts on benthic biodiversity and functional traits: A comparison of two sub-Arctic fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science 240, 106774. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2020.106774
• Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
• OSPAR-commission, 2022. Sea-Pen & Burrowing Megafauna Communities. 2022 Status assessment. https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining-species-habitats/habitats/sea-pen-burrowing-megafauna
• Buhl-Mortensen, L., Thangstad, T.H., Søvik, G. & Wehde, H. 2023. Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench, Marine Biology Research, 19:2-3, 191-206. https://doi.org/10.1080/17451000.2023.2224967
• Downie, A.L., Noble-James, T., Chaverra, A. and Howell, K.L. 2021. Predicting sea pen (Pennatulacea) distribution on the UK continental shelf: evidence of range modification by benthic trawling. Marine Ecology Progress Series 670: 75-91. https://doi.org/10.3354/meps13744
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification