1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 10:06

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer med ikke-stabil bunn bestående av finkornet sediment (leire og silt) i kystvann under den eufotiske sonen. Enheten består av både infauna og epifauna, og artsantallet kan være høyt. Typiske grupper er børstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr.

Det er generelt lite strøm på lokalitetene, som betyr at finpartikulært materiale vil sedimentere. Dette gir ofte opphav til et relativt høyt innhold av organisk materiale, og man kan ha stor tilstedeværelse av arter som lever av organisk materiale enten under eller oppå sedimentoverflaten. Man kan også ha akkumulering av tang og tare, ålegress og terrestrisk materiale. 

Oppsummering

Denne vurderingsenheten er i stor grad gjenstand for miljøovervåking; både basisovervåking og tiltaksorientert overvåking, og det foreligger derfor informasjon om økologisk tilstand, selv om det er lite data på endring over tid. Om man tar utgangspunkt i registreringer tilgjengelig i Vann-nett for samtlige vannområder langs kysten, viser 26% en tilstand på dårligere enn “god” (dvs. “moderat”, “dårlig” og “svært dårlig” tilstand). Her må det merkes at kystvannsforekomster ikke tilsvarer “kystvann” i denne sammenheng. Vi anser tallet som et konservativt estimat på hvor stor andel av “kystvannet” som er påvirket ettersom lokaliteter i “kystvann” generelt antas å være mer influert av forurensning enn i åpent hav.  

Akvakulturanlegg er gjenstand for regulær overvåking av sjøbunnen i nærheten av anlegget. I kyststrekningen fra Rogaland og nordover viser resultatet fra de nyeste B-undersøkelsene at <10% av lokalitetene rundt akvakulturanleggene klassifiseres i klasse "dårlig" og "meget dårlig" (klassene tilsvarer ikke klassene i vannforskriften).

Selv om det er få tidsserier, viser data fra basisovervåking (Økokyst) ingen indikasjoner på forringet tilstand over tid (Christensen m.fl., 2024a/2024b; Christiensen m.fl., 2023 Deininger m.fl., 2022; Fagerli m.fl., 2021; Borgersen m.fl., 2024; Trannum m.fl., 2023; Lundsør m.fl., 2024). Stasjonsnettet for Økokyst omfatter også stasjoner i atlantisk vann, men igjen har vi valgt å anta at trenden er representativ for “kystvann”. Stabil tilstand er også i tråd med at naturindeksen for bløtbunn i kystvann er stabil i perioden 1990-2020, selv om eutrofi-indeksen viste en reduksjon fra 2015 til 2020. Generelt er tilstanden noe dårligere langs Skagerrak enn langs resten av kysten. I fjorder på Vestlandet foreligger det også data som viser en tendens til en økende individtetthet til makrofaunaen og en økning i opportunistiske arter spesielt, som har blitt satt i sammenheng med en økning i organiske tilførsler, økt temperatur og mindre oksygen i bunnvannet, hvor både utslipp fra akvakultur og kommunalt avløpsvann muligens har bidratt (Johansen m.fl., 2018). Denne endringen gjenspeiles ikke godt i tilstandsparameterne. 

I vurderingen antas det at A-kriteriet ikke kommer til anvendelse, ettersom direkte arealtap anses å være lite. Derimot kommer C-kriteriet til anvendelse ettersom det foreligger data fra overvåking iht. Vannforskriften og for akvakultur som viser at tilstanden er forringet. Andel av forringet totalareal er her satt til >20%, med grad av abiotisk forringelse til >50%. Samtidig er det ikke indikasjoner på en negativ utvikling til vurderingsenheten, og det antas derfor at tallene holdes stabile. D-kriteriet kommer ikke til anvendelse fordi fremmede arter ikke antas å utgjøre en vesentlig risiko. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Middelavrenning Pågående Ukjent Ukjent
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand
Fremmede arter > Påvirker habitatet Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Fysiske inngrep kan redusere arealet til denne vurderingsenheten, men i kystvann under den eufotiske sonen er ikke dette en omfattende aktivitet. Rørledninger og kabler samt bygging av installasjoner kan beslaglegge areal, men totalt sett anses dette arealet som lite. 

Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av ulike typer påvirkninger. Utslipp fra akvakulturanlegg, kommunale avløpsanlegg og avrenning av organisk materiale fra elver og direkte fra land kan være kilder til økt næringstilførsel. Det er vist at tilførsler av næringssalter og partikler fra ferskvann (jordbruk, urbane områder) er i økning (Frigstad m.fl., 2023), og en slik økning kan gi redusert diversitet til bunnfaunaen i fjordene (McGovern et al. 2020). Det er videre observert en tendens til minkende oksygen i fjordvann (Staalstrøm m.fl., 2025), som kan forsterke en slik utvikling. 

Mens klimaendringer påvirker de fleste naturtyper på en eller annen måte, er noen prognoser spesielt alvorlige for fjorder (Juva et al. 2021). Sterkere temperaturøkning, endret lagdeling og blandingsgrad av vannmassene, redusert bunnvannsfornyelse, havforsuring og økt avrenning fra land er alle forventet å skje i et raskere tempo i norske fjorder enn i åpent hav (Juva et al. 2021, McGovern et al. 2020). Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til disse prognosene (McGovern et al. 2022), noe som krever økt overvåking av flere fjorder i Norge for å kunne forutsi effektene mer presist (Jones et al. 2018). Derfor er klimaeffekter ikke inkludert i denne vurderingen, men med ytterligere datagrunnlag kan det bli tatt med i neste vurderingsrunde.

Sjødeponering er en aktivitet som kan medføre en stor effekt på vurderingsenheten der slik aktivitet forekommer; tilstanden kan bli vesentlig forringet, og bunndyp og substrat vil forbli endret også etter opphør av aktiviteten. Sjødeponering kan finne sted både ved dumping av masser fra f.eks. mudring og ved dumping av avgangspartikler fra landbasert mineralutvinning med utslipp til sjø. Slik aktivitet er imidlertid lite hyppig, og arealene som er gjenstand for slik deponering utgjør en svært liten andel av det totale arealet til vurderingsenheten. Sjødeponiene av gruveavgang som finnes i Norge i dag, er hovedsakelig plassert i atlantisk vann. Det anses ikke sannsynlig at sjødeponering blir hyppig i det neste 50-års perspektivet. 

Søppel og plast/mikroplast er registrert langs hele kysten, og i kystområder er tettheten høyere enn i åpent hav (se f.eks. Frantzen m.fl. 2019; DNV, 2022 og Mareanos kartapplikasjon). Det foreligger imidlertid ikke data som indikerer at tilstanden til bløtbunnsfaunaen, og dvs. denne vurderingsenheten, blir negativt påvirket som følge av slikt avfall. Også miljøgifter er tilstede langs hele kysten, og kan ha høye nivåer bl.a. i enkelte fjordområder, havnelokaliter og i nærheten av industriutslipp. Nordsjøen/Skagerrak er generelt mer forurenset enn de andre havområdene (Frantzen m.fl., 2022). Opprydding av forurenset sjøbunn har funnet sted på flere prioriterte områder, men det er fremdeles høye nivåer av miljøgifter flere steder langs kysten. Det er samtidig ikke data som indikerer at forurensningen medfører redusert tilstand til bløtbunnsfaunaen av et slikt omfang at C-kriteriet kommer til anvendelse. Her må det også nevnes at det ikke er noe godt samsvar mellom miljøgifter og diversitetsindikatorene, og at man i flere tilfeller kan ha en relativt artsrik fauna til tross for et høyt nivå av miljøgifter (Oug, 2013). Sist nevnes at det generelt er en positiv trend mht. miljøgifter i sedimenter i norske kystområder pga. strengere utslippskrav og opprydding av forurenset sediment. 

Fremmede arter kan også påvirke vurderingsenheten. Selv om en rekke fremmedarter er observert på afotisk finmaterialrik bløtbunnssediment, er det kun kongekrabben som pr. i dag anses å ha potensiale til å endre tilstanden til enheten. Det er observert en reduksjon i både infauna og epifauna på kongekrabbe-påvirkede lokaliteter, og at reduksjon av viktige bioturbatorer kan gjøre at det blir mindre transport av oksygen nedover i sedimentet (Oug m.fl., 2011). Kongekrabben er lokalisert til Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark, og i et 50-års perspektiv er den også antatt å kolonisere Nordland. I Fremmedartslisten er det anslått at 0-2% av arealet til afotisk marin sedimentbunn pr. i dag er påvirket av kongekrabben; dette tallet forventes å øke, men antas ikke å overstige 5%. 

Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse. I områdene bestående av kystvann, som generelt er grunne og nært inntil land, anses imidlertid ikke tråling å være en faktor som vesentlig forringer tilstanden. 

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 43132
Utbredelsesareal
Antall forekomster 7 10 70

Arealet er basert på modell av vannmasser over sedimentkart til NGU fordelt på forekomstruter. Overlappingen mellom detaljert sedimentkart og utbredelsen av kystvann er kun 10%, og vi setter derfor et mørketall på 10. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder x
Polhavet

Referanser

  • Frigstad, H., Andersen, G. S., Trannum, H. C., McGovern, M., Naustvoll, L. J., Kaste, Ø., & Hjermann, D. Ø. (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 108193. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2022.108193
  • Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Naustvoll, LJ. (2024). ØKOKYST – delprogram Skagerrak. Årsrapport 2023. M-2788|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst--delprogram-skagerrak-arsrapport-2023/
  • Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
  • Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Lakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport M-2905, ISSN 1894-7948
  • Fagerli, C.W., Trannum, H., Golmen, L., Eikrem, W., Mengeot, C. (2021). Økokyst - DP Norskehavet Sør (II). Årsrapport 2020. Miljødirektoratet-raport 1968. 103 s.
  • Frantzen, S., Grøsvik. P. E. Frie, A.K. m.fl., 2019. Status for miljøet i Norskehavet. Fisken og havet 2019-2. ISSN: 1894-5031. 81 s.
  • Borgersen, G., Bekkeby, T., Marijana, S., Eikrem, W. mf.l (2024). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2023 . M-2789|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst---dp-nordsjoen-arsrapport-2023/
  • Christensen, G. N., Mannvik, H-P., Sperre, K.H. m.fl. (2024b). ØKOKYST - delprogram Norskehavet Nord, Årsrapport 2023. Miljødirektoratet-rapport 2843, 81 s.
  • McGovern, M., Poste, A.E., Oug, ., Renaud, P.E. & Trannum, H.C. 2020 Riverine impacts on benthic biodiversity and functional traits: A comparison of two sub-Arctic fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science 240, 106774. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2020.106774
  • Deininger, A., Bekkby, T., Trannum, H.C. m.fl. (2022). ØKOKYST - DP Norskehavet Sør. Årsrapport 2021- Miljødirketoratet rapport 2278. 124 s.
  • DNV (2022). Microplastic in sediments and fauna. Offshore and inshore. DNV-rapport 2022-0016. 40 s + vedlegg
  • Christiansen, G.N., Larsen, L-H., Siwertsson m.fl. (2024a). ØKOKYST - delprogram Barentshavet. Årsrapport 2023. Miljødirektoratet-rapport M-2844. 59 s.
  • Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
  • Oug, E., 2013. Klassifisering av miljøtilstand i industrifjorder - Hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna? Miljødirektoratet-rapport M-75/2013. 48 s.
  • Frantzen, S., Boitsov, S., Dehnhard, N. m.fl., 2022. Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra overvåkingsgruppen 2021. Rapport fra havforskningen 2022.3. ISSN. 1893-4536. 103 s.
  • Trannum, H. C., Bekkby, T., Borgersen, G., Crespo, B., Eikrem, W., Fagerli, C. W., Frigstad, H., Mengeot, C., Næss, R. & Valestrand, L. (2023). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022. Miljødirektoratet-rapport M-2594. 184 s https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3102415
  • Christiansen, G.N., Larsen. L.-H. Siwertsson, A. (2023). Økokyst - delprogram Barentshavet, Årsrapport 2022. Miljødirektoratet rapport M-2592. 55 s.
  • Oug, E., Cochrane, S.K.J., Sundet, J.H., Norling, K., Nilsson, H.C. (2011). Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden, northern Norway. Marine Biodiversity 41: 467-479.
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i kystvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1110. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA06-M020-02