Afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann , dominert av svamper Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av sandig sediment bunn i Atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) dominert av svamper. Det er flere slags svampsamfunn dekket av naturtypen, inkludert noen dominert av Oceanapia Norman, 1869, eller Stylocordyla Thomson, 1873. Størstedelen av arealet er av den mest kjente og forvaltningsrelevante typen: Svampspikelbunn.

Vurderingsenheten finnes særlig på Tromsøflaket, Trænadypet og Eggakanten (Gonzalez-Mirelis et al. 2021) på dyp fra 300 til 600m, der vanntemperaturen ofte varierer mellom 0 og 8 grader C. I Trænadypet er korallforekomster registrert som et marint verneområde på 13x23 km2, mens Tromsøflaket og Eggakanten er blant områdene med høyest trålaktivitet i Norge.

Naturtypen kalles ofte svampspikelbunn - havbunnstypen består av sandholdige sedimenter og skjelettspikler fra store svamp av slekten Geodia Lamarck, 1815 som sammen danner “sedimentet”. Svampspikler er nåleformete strukturer som fungerer som støtteskjelett for svamper (dyrerekken Porifera), noe som fører til at bunnen kan sammenlignes med en “glassvatt-matte”. Denne er både svært langvarig og mye mer luftig enn en sedimentbunn, så oksygenoppløsningen kan trenge hele 1 meter ned i bunnen i slike områder. Den dominerende artsgruppen er svamper av slekten Geodia (G. barretti Bowerbank, 1858, G. atlantica (Stephens, 1915), og G. macandrewii Bowerbank, 1858)  men også Hexadella cf dedritifera Topsent, 1913 og svamper fra slektene Stelletta Schmidt, 1862 og Stryphnus Sollas, 1886 er brukt som definerende arter (Gonzalez-Mirelis et al. 2021). Svamptettheten er ofte svært høy, med Tromsøflaket som det området med høyest tetthet i norske farvann. 

Ettersom svampene danner et 3-dimensjonalt habitat der småfisk og invertebrater kan gjemme seg, er dette områder med generelt høyt biomangfold, og med tilsvarende høyt fiskeritrykk, til et nivå der tidlige oversikter over områdene er kjent fra fiskeridagbøker (Klitgaard og Tendal, 2004).

Naturtypen er inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".

A-kriteriet:

Det er ingen klare data på arealtap for svampspikelbunn i de siste 50 år. Basert på fiske- og fangstfartøy posisjonsrapportering (VMS) data forventer vi en pågående og fremtidig reduksjon av areal på mellom 20 og 30%. Dette gir A2a og A2b kriteriene kategorien nært truet (NT).

B-kriteriet:

Det er ingen grunn til å vurdere B-kriteriet (det er over 50 forekomstruter).

C-kriteriet:

Abiotisk kvalitet forringes som effekt av trålaktivitet. C-kriteriet settes derfor til en forringelse av kvalitet på 20-30% i 20-30% av arealet. Vi har ingen indikasjon på endring i trålaktivitet i områdene, og historisk, nåværende og fremtidig kvalitet setter derfor til de samme verdiene. Dette gir LC for C-kriteriet.  

D-kriteriet:

Det er ingen biotiske påvirkningsfaktorerer som signifikant påvirker vurderingsenheten.

E-kriteriet:

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet sett gir dette kategorien nært truet (NT) basert på A2-kriteriet for denne vurderingsenheten.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal for vurderingsenheten finnes i 105 forekomstruter (MAREANO data). Dette er områdetyper som er relativt godt kartlagt av MAREANO, men modeller i Gonzalez-Mirelis et al. (2021) påpeker en mulig liten utvidelse av kjent område til svampspikkelbunn, og det er noen hull i mareano-datadekningen der det sannsynligvis også er Oceanapia- eller Stylocordyla-bunner (f. eks langst Nordjøen sokkelen). Vi har derfor satt mørketallet for vurderingsenheten til 2, noe som gir et totalareal på 210 forekomstruter.

• Kutti, T., Bannister, R.J., Fosså, J.H., Krogness, C.M., Tjensvoll, I. & Søvik, G., 2015. Metabolic responses of the deep-water sponge Geodia barretti to suspended bottom sediment, simulated mine tailings and drill cuttings. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 473, 64-72. https://doi.org/10.1016/j.jembe.2015.07.017
• Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
• OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
• Gonzalez-Mirelis, G., Ross, R.E., Albretsen, J. & Buhl-Mortensen, P. 2021. Modeling the Distribution of Habitat-Forming, Deep-Sea Sponges in the Barents Sea: The Value of Data. Front. Mar. Sci. 7:496688. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.496688
• Klitgaard, A.B. & Tendal, O.S., 2004. Distribution and species composition of mass occurrences of large-sized sponges in the northeast Atlantic. Progress in Oceanography, 61 (1), 57-98. http://doi.org/10.1016/j.pocean.2004.06.002
• Colaço, A., Rapp, H.T., Campanyà-Llovet, N., Pham, C.K. 2022. Bottom trawling in sponge grounds of the Barents Sea (Arctic Ocean): A functional diversity approach. Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. 183: 103742 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2022.103742
• Kędra, M., Renaud, P.E. & Andrade, H., 2017. Epibenthic diversity and productivity on a heavily trawled Barents Sea bank (Tromsøflaket). Oceanologia, 59 (2), 93-101. https://doi.org/10.1016/j.oceano.2016.12.001