Dyp svampskog på sedimentbunn i atlantisk vann

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av sandig og grovere sedimentbunn i Atlantisk vann (som dekker områder på sokkelen og på bunn dypere enn cirka 100–150 m i fjordene) dominert av svamper. Forskjellige svampesamfunn er inkludert i naturtypen, som kan være dominert av for eksempel Oceanapia (Norman, 1869), Craniella (Schmidt, 1870), eller Stylocordyla (Thomson, 1873). Det er svært lite publiserte data om disse samfunnene, men de kan finnes over store deler av sokkelen og har en morfologi som gjør dem spesielt tilpasset til å leve i områder med sedimentbevegelse (Schönberg 2021). 

Denne naturtypen inkluderer også Svampspikelbunn, som dekker store arealer innenfor denne naturtypen. Svampspikelbunn består av sandholdige sedimenter og skjelettspikler fra store svamp av slekten Geodia (Lamarck, 1815) som sammen danner sedimentet. Svampspikler er nåleformete strukturer som fungerer som støtteskjelett for svamper (dyrerekken Porifera), noe som fører til at bunnen kan sammenlignes med en “glassvatt-matte”. Denne er både svært langvarig og mye mer luftig enn en sedimentbunn, så oksygenoppløsningen kan trenge hele 1 meter ned i bunnen i slike områder. Den dominerende artsgruppen er svamper av slekten Geodia (G. barretti (Bowerbank, 1858), G. atlantica (Stephens, 1915), og G. macandrewii (Bowerbank, 1858))  men også Hexadella cf dedritifera (Topsent, 1913) og svamper fra slektene Stelletta (Schmidt, 1862) og Stryphnus (Sollas, 1886) er brukt som definerende arter (Gonzalez-Mirelis et al. 2021). Svamptettheten er ofte svært høy, med Tromsøflaket som det området med høyest tetthet i norske farvann. 

Svampspikelbunn finnes særlig på Tromsøflaket, Trænadypet og Eggakanten (Gonzalez-Mirelis et al. 2021) på dyp fra 300 til 600 m, der vanntemperaturen ofte varierer mellom 0 og 8 grader C. I Trænadypet er en liten del funnet i et marint verneområde på 13 x 23 km² (dannet på grunn av korallforekomster), mens resten er uvernet, og Tromsøflaket og Eggakanten er blant områdene med høyest trålaktivitet i Norge.

Ettersom svampene danner et tredimensjonalt habitat der småfisk og invertebrater kan gjemme seg, er dette områder med generelt høyt biomangfold, og med tilsvarende høyt fiskeritrykk, til et nivå der tidlige oversikter over områdene er kjent fra fiskeridagbøker (Klitgaard og Tendal, 2004).

Naturtypen, særlig som svampspikelbunn, er en forvaltningsrelevant naturtype og inkludert i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ingen klare data på arealtap for svampspikelbunn i de siste 50 år. Basert på fiske- og fangstfartøys posisjonsrapporteringsdata (VMS-data) forventer vi en pågående og fremtidig reduksjon av areal på mellom 20 og 30 %. Dette gir A2a- og A2b-kriteriene kategorien nær truet (NT).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det er ingen grunn til å vurdere B-kriteriet (det er over 50 forekomstruter).

C. Abiotisk forringelse

Abiotisk kvalitet forringes som effekt av trålaktivitet. C-kriteriet settes derfor til en forringelse av kvalitet på 20–30% i 20–30% av arealet. Vi har ingen indikasjon på endring i trålaktivitet i områdene, og historisk, nåværende og fremtidig kvalitet setter vi derfor til de samme verdiene. Dette gir LC for C-kriteriet.  

D. Biotisk forringelse

Det er ingen biotiske påvirkningsfaktorerer som signifikant påvirker naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet sett gir dette kategorien nær truet (NT) basert på A2-kriteriet for denne naturtypen.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Bunntråling

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal for naturtypen finnes i 105 forekomstruter (MAREANO-data). Dette er områdetyper som er relativt godt kartlagt av MAREANO, men modeller i Gonzalez-Mirelis et al. (2021) påpeker en mulig liten utvidelse av kjent område for svampspikelbunn, og det er noen hull i MAREANO-datadekningen der det sannsynligvis også er Oceanapia- eller Stylocordyla-bunner (for eksempel langs Nordsjøen-sokkelen). Vi har derfor satt mørketallet for naturtypen til 2, noe som gir et totalareal på 210 forekomstruter.

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet og Norskehavet.

• Kutti, T., Bannister, R.J., Fosså, J.H., Krogness, C.M., Tjensvoll, I. & Søvik, G., 2015. Metabolic responses of the deep-water sponge Geodia barretti to suspended bottom sediment, simulated mine tailings and drill cuttings. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 473, 64-72. https://doi.org/10.1016/j.jembe.2015.07.017
• Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
• OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
• Gonzalez-Mirelis, G., Ross, R.E., Albretsen, J. & Buhl-Mortensen, P. 2021. Modeling the Distribution of Habitat-Forming, Deep-Sea Sponges in the Barents Sea: The Value of Data. Front. Mar. Sci. 7:496688. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.496688
• Schönberg, C.H.L. 2021. No taxonomy needed: Sponge functional morphologies inform about environmental conditions. Ecological Indicators 129, 107806. https://doi.org/10.1016/j.ecolind.2021.107806
• Dunlop, K., Harendza, A., Bannister,R., Keeley, N. 2021. Spatial response of hard- and mixed-bottom benthic epifauna to organic enrichment from salmon aquaculture in northern Norway. Aquacult Environ Interact 13, 455-475. https://doi.org/10.3354/aei00419
• Klitgaard, A.B. & Tendal, O.S., 2004. Distribution and species composition of mass occurrences of large-sized sponges in the northeast Atlantic. Progress in Oceanography, 61 (1), 57-98. http://doi.org/10.1016/j.pocean.2004.06.002
• Colaço, A., Rapp, H.T., Campanyà-Llovet, N., Pham, C.K. 2022. Bottom trawling in sponge grounds of the Barents Sea (Arctic Ocean): A functional diversity approach. Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. 183: 103742 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2022.103742
• Kędra, M., Renaud, P.E. & Andrade, H., 2017. Epibenthic diversity and productivity on a heavily trawled Barents Sea bank (Tromsøflaket). Oceanologia, 59 (2), 93-101. https://doi.org/10.1016/j.oceano.2016.12.001