Dyp hornkorallskog på mudderbunn i atlantisk vann
NiN-kode MA06-M020-04 Les mer om naturtypen
Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av hornkoraller (Marine bunnsystemer)
Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 10:57
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen finnes i Atlantisk vann (cirka 150–500 meters dyp) på mudderbunn i Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, det sørlige Barentshavet og dypere deler (under cirka 150 m) av fjordene på fastlandet. Hornkorallarten Isidella lofotensis (Sars, 1868) (“Bambuskorall”) dominerer bunnlevende fauna, og er ofte i tette nok ansamlinger til at de kalles “Bambuskorallskoger”. Disse skogene danner habitat for andre invertebrater: lett synlig på videoundersøkelser er slangestjerner og bunnlevende reker, dette er imidlertid bare noen få representanter av det totale samfunnet som lever i disse korallskogene.
Korallskoger er diskutert i OSPAR (2008) som sårbare områder, men de har hittil ikke vært i fokus når det kommer til etablering av norske vernområder. Blant annet Buhl-Mortensen et al. (2023) foreslår at dette er en naturtype som bør vurderes for vern.
Oppsummering
A. Reduksjon i totalarealet
Pågående trålaktivitet kan fjerne karakterarten og slik føre til tap av naturtypen. Det anslås at mellom 20 og 30 prosent av naturtypen kan gå tapt i løpet av en femtiårsperiode i fortid, nåtid eller fremtid.
B. Begrenset geografisk utbredelse
Med under 20 kjente forekomstruter (B2) og kjent nedgang i kvalitet, vurderes B-kriteriet til kategorien sterkt truet (EN).
C. Abiotisk forringelse
Pågående trålaktivitet fører til økt sedimentering, knekking av sjelettet til karakterarten, eller påføring av vevskader og nekrose i karakterarten. Denne forringelsen vurderes som å ha påvirket mer enn 30 % av arealet, med 50 % abiotisk forringelse de siste 50 årene. Uten noen utsikt til spesifikt vern av denne naturtypen kan vi ikke se noen grunn til at disse verdiene endres i fremtiden, og vi har derfor brukt disse også for de kommende 50 år, og i den pågående 50-årsperioden. Dette gir nært truet (NT) for C-kriteriet.
D. Biotisk forringelse
Karakterarten for naturtypen blir forringet av en rovanemone etter skade fra trålaktivitet, derfor vurderes forringelsen til under 20% over mindre enn 20% av utbredelsen. Dette gir kategorien LC for D-kriteriet.
E. Kvantitativ risikoanalyse
Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.
Samlet gir dette kategorien sterkt truet (EN), med B2-kategorien som utslagsgivende.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
-
Marin akvakultur
Omfang
En ubetydelig del av arealet påvirkesAlvorlighetsgrad
20-30% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående -
Bunntråling
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
50-80% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
-
-
Bunntråling er en tydelig påvirkning på bambuskorallskog. Undersøkelser har vist at trålfelt er synlig som spor i bunnen etter tråldører, ofte med forekomster av korallskjellett. (Buhl-Mortensen et al. 2023). Undersøkelser i Nordsjøen har vist at mer enn 30 % av arealet er forringet grunnet bunntrål, med mer enn 50 % kvalitetsforringelse (Buhl-Mortensen 2018). Andre fiskeriaktiviteter som linefiske er også demonstrert å være en trussel mot andre arter av Isidella (Bo et al. 2015), dette har ikke blitt studert mye i norske farvann, men bør vurderes å bli inkludert i fremtidige undersøkelser. I likhet med andre hornkoraller er Isidella lofotensis en skjør art som lett kan rives opp av bunnen eller brekke ved fysisk forstyrrelse. I Nordsjøen er bambuskorallskog oftere trålt for reker enn omkringliggende områder med samme bunntype uten bambuskorall, dette er vist å ha degraderende effekt på ansamlingene av Isidella lofotensis (Buhl-Mortensen og Buhl-Mortensen, 2018).
Påvirkning fra bunntråling øker tilgjengeligheten for rovanemonen Ptychodactis patula (Appellöf, 1893). P. patula spiser karakterarten I. lofotensis når den er skadet (Buhl-Mortensen et al. 2023).
Havbruk kan også påvirke naturtypen, særlig i fjordene. Så vidt vi vet finnes det ingen spesifikke studier om virkningen av akvakultur på I. lofotensis. Men gitt økende indikasjoner på påvirkning på andre koraller og svamper (Dunlop et al. 2021, Kutti et al. 2022, Laroche et al. 2022), er det sannsynlig at det er en viss forringelse når naturtypen står nær oppdrettsanlegg (for eksempel innen 1 km). Dette er drevet av organisk fekalt utslipp fra oppdrettsanlegg, som endrer næringstoffnivåer og øker eksponering for tungmetallpartikler og sedimentasjonsrater, hvilket har en negativ effekt på helse og overlevelse hos marine bunndyr, særling suspensjonsfôrende organismer.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NTnær truet ≤ 55
-
VUsårbar ≤ 50
-
ENsterkt truet ≤ 20
-
CRkritisk truet ≤ 2
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
EN sterkt truet
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
Grad av abiotisk forringelse (%) Forringet areal (%) ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20% ≥ 80% CR EN VU NT ≥ 50% EN VU NT ≥ 30% VU NT ≥ 20% NT
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter | 11 | 181,3 | 199 430 |
Kjent areal er beregnet som 10 x 10 km forekomstruter basert på data samlet av MAREANO (2025) fra forskjellige kilder. Den definerende arten Isidella lofotensis er funnet på 260 punkter, men flere av disse er så nært hverandre at dette tilsvarer kjent tilstedeværelse i 11 forekomstruter. Det er imidlertid store potensielle områder som enda ikke er kartlagt, og mørketallet blir derfor stort.
Vi har kalkulert mørketallet (181,3) basert på maksimum mulig utbredelse av overtypegrupper modellert for denne vurderingen, beregnet som antall 10 x 10 km forekomstruter (1994). Modellen er basert på NiN3.0 LKM-tolkninger av finnmaterialinhold fra Norges geologiske undersøkelses (NGUs) kart over kornstørrelse og vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS modeller, inkludert Nordkyst800, og andre spesielt produserte modeller for MAREANO.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.
Referanser
- Buhl-Mortensen, P. 2018. Afotisk finsediment- og finmaterialebunn, med hornkorall i Nordsjøen og Skagerrak, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 29.3.2025 https://artsdatabanken.no/RLN2018/11
- MAREANO 2025 Hornkoraller - Isidella lofotensis. Dataset hosted by Geonorge. Accessed 03.2025 https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/hornkoraller-isidella-lofotensis/94bc96ae-cb2c-43f4-91d5-951534120fcc
- OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/1892/coral_gardens_definition.pdf
- Buhl-Mortensen P, & Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042
- Bo, M., Cerrano, C., Antoniadou, C., Garcia, S. & Orejas, C. 2015. Isidella elongata (Mediterranean assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T50012256A50605973. Accessed on 29 March 2025. https://www.iucnredlist.org/species/50012256/50605973
- Buhl-Mortensen, L., Thangstad, T.H., Søvik, G. & Wehde, H. 2023. Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench, Marine Biology Research, 19:2-3, 191-206. https://doi.org/10.1080/17451000.2023.2224967
Sitering
Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av hornkoraller. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1117. Nedlastet 19.12.2025