1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av hornkoraller

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av hornkoraller Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 24. april 2025 16:24

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Enheten finnes på mudder bunn i Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet, i Atlantisk vann (som inkluderer sokkelen og dypere deler av fjordene). Hornkorallarten Isidella lofotensis Sars, 1868 (“Bambuskorall”) dominerer bunnlevende fauna, og er ofte i tette nok ansamlinger til at de kalles “Bambuskorallskoger”. Disse skogene danner habitat for andre invertebrater: lett synlig på videoundersøkelser er slangestjerner og bunnlevende reker, dette er imidlertid bare noen få representanter av det totale samfunnet som lever i disse korallskogene. 

Korallskoger er diskutert i OSPAR (2008) som sårbare områder, men de har ikke noe spesifikt vern fra OSPAR eller innen norsk lovgivning. Buhl-Mortensen et al. (2023) foreslår at dette er en naturtype som bør vurderes for vern. 

Oppsummering

A-kriteriet: 

Pågående trålaktivitet kan fjerne karakterarten og slik føre til tap av naturtypen. Det anslås at mellom 20 og 30 prosent av naturtypen kan gå tapt i løpet av en femtiårsperiode i fortid nåtid eller fremtid.

B-kriteriet: 

Med under 20 kjente forekomstruter (B2) og kjent nedgang i kvalitet, vurderes B-kriteriet på kategorien sterkt truet (EN).

C-kriteriet: 

Pågående trålaktivitet fører til økt sedimentering, knekking av sjelettet til karakterarten, eller påføring av vevskader og nekrose i karakterarten. Denne forringelsen vurderes som å ha påvirket mer enn 30% av arealet med 50% abiotisk forringelse i de siste 50 årene. Uten noe utsikt til spesifikt vern av denne naturtypen kan vi ikke se noen grunn til at disse verdiene endres i fremtiden, og vi har derfor brukt disse også for de kommende 50 år, og i den pågående 50 års perioden.  Dette gir nært truet (NT) for C-kriteriet.

D-kriteriet: 

Karakterarten for naturtypen blir forringet av en rovanemone etter skade fra trålaktivitet, vurderes foringelsen til under 20% over mindre enn 20% av utbredelsen. Dette gir kategorien LC for  D-kriteriet.

E-kriteriet: 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet gir dette kategorien sterkt truet (EN) , med B2-kategorien som utslagsgivende.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 50-80% forringelse av tilstand

Bunntråling er en tydelig påvirkning av bambuskorallskog. Undersøkelser har vist at trålfelt er synlig som spor i bunnen etter tråldører, ofte med forekomster av korallskjellett. (Buhl-Mortensen et al. 2023). Undersøkelser i Nordsjøen har vist at mer enn 30% av arealet er forringet grunnet bunntrål, med mer enn 50% av kvalitetsforringelse (Buhl-Mortensen 2018). Andre fiskeriaktiviteter som linefiske er også demonstrert å være en trussel mot andre arter av Isidella (Bo et al. 2015), dette har ikke blitt studert mye i norske farvann, men bør vurderes å bli inkludert i fremtidige undersøkelser. I likhet med andre horkoraller er Isidella lofotensis en skjør art som lett kan rives opp av bunnen eller brekke ved fysisk forstyrrelse. I Nordsjøen er bambuskorallskog oftere trålt for reker enn omkringliggende områder med samme bunntype uten bambuskorall, dette er vist å ha degraderende effekt på ansamlingene av Isidella lofotensis (Buhl-Mortensen og Buhl-Mortensen, 2018).

Påvirkning fra bunntråling øker tilgjengeligheten for rovanemonen Ptychodactis patula Appellöf, 1893. P. patula spiser karakterarten I. lofotensis når den er skadet (Buhl-Mortensen et al. 2023).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok ≤ 10 VU
    Konklusjon EN
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon NT
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon NT

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster 11 181,3 1994,3

Kjent areal er beregnet som 10x10km forekomstruter basert på data samlet av MAREANO (2025) fra forskjellige kilder. Den definerende arten Isidella lofotensis er funnet på 260 punkter, men flere av disse er så nært hverandre at dette tilsvarer kjent tilstedeværelse i 11 forekomstruter. Det er imidlertid store potensielle områder som enda ikke er kartlagt, og mørketallet blir derfor stort.

Vi har kalkulert mørketallet (181.3) basert på maksimum mulig utbredelse av overtypegrupper modellert for denne vurderingen beregnet som antall 10x10km forekomstruter (1994). Modellen er basert på NiN3.0 LKM tolkninger av finnmaterialinhold fra NGUs kart over kornstørrelse og vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS modeller, inkludert Nordkyst800, og andre spesielt produserte modeller for MAREANO.

 

 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Buhl-Mortensen, P. 2018. Afotisk finsediment- og finmaterialebunn, med hornkorall i Nordsjøen og Skagerrak, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 29.3.2025 https://artsdatabanken.no/RLN2018/11
  • MAREANO 2025 Hornkoraller - Isidella lofotensis. Dataset hosted by Geonorge. Accessed 03.2025 https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/hornkoraller-isidella-lofotensis/94bc96ae-cb2c-43f4-91d5-951534120fcc
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/1892/coral_gardens_definition.pdf
  • Buhl-Mortensen P, & Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042
  • Bo, M., Cerrano, C., Antoniadou, C., Garcia, S. & Orejas, C. 2015. Isidella elongata (Mediterranean assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T50012256A50605973. Accessed on 29 March 2025. https://www.iucnredlist.org/species/50012256/50605973
  • Buhl-Mortensen, L., Thangstad, T.H., Søvik, G. & Wehde, H. 2023. Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench, Marine Biology Research, 19:2-3, 191-206. https://doi.org/10.1080/17451000.2023.2224967

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av hornkoraller https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1117. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA06-M020-04

Anvendte variabler: